Debatt
«Vi vil ikke ha rus i politiet»
Politihøgskolen kom i går med tilsvar til kronikken skrevet av Siri Løndahl. Tilsvaret holdt fokus på å fremheve opptaksprosessen som Skarpenes håndfast mener opprettholder en av de høyeste standardene for bachelorutdanning i Norge. Til dette svarer jeg; Ja, så hvorfor senke krav?
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Politihøgskolen ligger fortsatt i toppen på antall søkere hvert år. Opptaksnemda har et luksusproblem hvor de kan velge de beste av de beste.
De som har gode fysiske egenskaper, de som er reflekterte og scorer høyest på karakterskalaen. De som er motiverte for å tjene samfunnet i rollen som politi uten å ha hatt befatning med narkotika.
Hvorfor skape en utfordring som ikke er nødvendig ved å nå åpne dørene for personer som har utvist dårlig dømmekraft med bruk av narkotika?
I en tid hvor Politihøgskolen kunne valgt å holde på sine standarder til tross for politisk press velger de i stedet å godta at historikk på bruk av narkotika er forenelig med å bære uniformen. Noe som er stikk i strid med holdningen til de aller fleste som allerede bærer den. Inkludert Skarpenes' egne ansatte ved PHS.
Det finnes mange svakheter i denne prosessen.
Skarpnes skriver også at politistudentene gjennomgår en løpene skikkethetsvurdering gjennom de tre årene på politihøgskolen, men med flere år som praksisveileder og som instruktør i leir kan jeg si at det finnes mange svakheter i denne prosessen.
Det blir stadig vanskeligere å utvise studenter som ikke når opp til minstekravene. Både hva gjelder skikkethet og faglige krav. Vi i førstelinjen som har fått ansvaret for å gjøre disse vurderingene på vegne av PHS får stadig mindre vi skulle ha sagt.
Verst av alt har jeg selv sammen med flere instruktører pågrepet en student for å ha tilbudt narkotiske tabletter til andre på leir.
Jeg har selv opplevd at Hovedinstruktør har jukset med antall treff for å få studenter gjennom til tross for gjentatte stryk på oppskyting.
Jeg har opplevd at studenter etter tre uker fortsatt ikke klarer minimumskravene i grunntaktikk, men får likevel bestått.
Verst av alt har jeg selv sammen med flere instruktører pågrepet en student for å ha tilbudt narkotiske tabletter til andre på leir.
Hen ble ikke kastet ut, men ble oppfordret til å slutte frivillig etter en lang prosess over flere måneder med vurdering fra skikkethetsnemda. Hen står fritt til å søke på nytt.
Er dette den samme prosessen som Skarpenes beskriver som «sikrer at vi har motiverte, skjerpede og egnede ansatte? Jeg venter på tilsvaret «Dette skal ikke skje …».
Jeg er på langt nær så dyktig som min kollega fra Sunnmøre til å uttrykke meg. Hovedpoenget mitt med denne ytringen er at nok er nok. Vær så snill og lytt til politiet. Til de som faktisk er ute i den daglige driften og bretter opp ermene. Til de som faktisk må kunne stole ett hundre prosent på sin makker den dagen alarmen går.
Vi vil ikke ha rus inn i politiet. Vi vil ikke at vår standard skal senkes.
Til den som til daglig kommer til å få høre «Alle i politiet bruker nark» og andre meningsløse tilrop fra våre kunder nå fremover.
Vi vil ikke ha rus inn i politiet. Vi vil ikke at vår standard skal senkes. Fortsett med landets strengeste opptakskrav til en bachelorutdanning. Fortsett med god kvalitet i utdanningen, og behold landets mest fornøyde studenter. Det er ikke vanskelig å oppnå dette.
Som MOT-plakaten sier: «Ha mot til å si nei».
