OPPSTILLING: Politioverbetjent Neergaard (til venstre) og bilsjef Håkon i UP (til høyre) poserer med en 1975-modell Ford Granada 2.0. Bilen var i tjeneste til 1981. De to andre personene er ukjente.
OPPSTILLING: Politioverbetjent Neergaard (til venstre) og bilsjef Håkon i UP (til høyre) poserer med en 1975-modell Ford Granada 2.0. Bilen var i tjeneste til 1981. De to andre personene er ukjente.

KRONIKK

UPs mange besøk av nedleggingsspøkelset

Igjen skal det vurderes om Utrykningspolitiet (UP) skal legges ned. Det er ikke første gang. La det ikke igjen bli en konklusjon som ikke «henger på greip».

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Med større politidistrikter har distriktene fått bedre forutsetninger for å ivareta denne delen (trafikktjenesten) av politiarbeidet», heter det i Politimeldingen. Videre skrives det: «I tråd med anbefalinger i Politianalysen (NOU 2013:9) og Særorganutredningen (NOU 2017:11) skal det vurderes om UPs oppgaver og ressurser bør legges til politidistriktene».

Leif N. Olsen, tidligere UP-sjef og politimester.
Leif N. Olsen, tidligere UP-sjef og politimester.

Til de to NOU-ene er det å bemerke at UP ble betraktet som en effektiv og fleksibel organisasjon, som med begrensede midler oppnår gode resultater og kjennetegnes med høy faglig kompetanse og høy kvalitet. Videre sies det at UP er velorganisert, har stor grad av operativ tjeneste, liten administrasjon og stor evne til å tilpasse seg den faglige utviklingen. Med dette bakteppet var det fullstendig uforståelig at UP den gangen ble foreslått nedlagt.

Forslaget ble da også nedsablet av det vesentlige av høringsinstanser, blant annet Samferdselsdepartementet, som mente at konklusjonen var stikk i strid med analysen.

Marginal betydning

Det ble av høringsinstansene pekt på at en nedleggelse av UP ville medføre at en tok bort et godt fungerende element og all erfaring tilsa at trafikktjenesten mer eller mindre ville forsvinne som følge av nedprioritering av forebyggende arbeid.

For politidistriktene ville nedleggelse av UP gi en helt marginal ressurstilgang; I helkontinuerlig tjeneste et par hoder per distrikt. Noe som ikke kan være verd en oppløsning av en effektiv og velorganisert organisasjon.

Forslaget havnet da midlertidig i en skuff, men er altså nå kommet på bordet igjen.

I mellomtiden har også et underlig prosjekt om å overføre UPs virksomhet i store deler av Troms og Finnmark til politidistriktet vært på banen, men ble stoppet av Justisdepartementet. Det er ikke noe nytt at UP er truet av nedleggingsspøkelset og endog har vært vedtatt nedlagt. Men stor politisk interesse og press fra organisasjoner, publikum og media har alltid vært på UPs side, og UP har overlevd.

STAUTE: Politimester Theodor Dahm Möinichen og fullmektig Julius Hougen
under en bilkontroll på Åbel i Birkenes i 1938.
STAUTE: Politimester Theodor Dahm Möinichen og fullmektig Julius Hougen under en bilkontroll på Åbel i Birkenes i 1938.

Her skal nevnes noen større «slag» fra UPs historie som trafikkpoliti fra rundt 1960. UP har også en tidligere turbulent historie, beskrevet i jubileumsberetningen «Utrykningspolitiets Ni liv gjennom 50 år (1937-1987)». Allerede i 1954 hadde et utvalg konkludert med at det ikke kunne tilrå opprettelse av et særskilt trafikkpoliti. I 1958 ble det gamle UP avviklet og 6 tjenestepersoner ble etablert i trafikktjeneste, mens Justisdepartementet vurderte frem- tiden for avdelingen. I 1959 fant departementet ikke noe behov for UP som organisasjon og foreslo «Utrykningspolitiet nedlegges».

Noe eget trafikkorps kom ikke på tale, uttalte ekspedisjonssjefen. Av politiets organisasjoner var det bare Politiembetsmennenes Landsforening som gikk imot nedleggelsesforslaget.

Nasjonalt trafikkpoliti

I Stortingsmelding nr. 83 (1961— 62) om tiltak for å fremme trafikksikkerheten kom også UP-saken på bordet. Til tross for at Justisdepartementet opprinnelig ville nedlegge UP, ble antall patruljer utvidet de kommende årene og i meldingen uttalte de seg positivt om UP trafikktjeneste, men ville komme tilbake til spørsmålet om UPs framtid. Guttorm Hansen (A) trakk i debatten om meldingen den konklusjon at justiskomiteen mente det måtte foretas en «effektivisering av politiets trafikkovervåking ved styrkelse av det lokale politi og utrykningspolitiet».

Utover på 1960-tallet økte trafikkvolumet og trafikkulykkene formidabelt, etter at bilsalget ble frigitt. Det ble ikke framlagt noe avviklingsforslag eller instruksendring for UP, men antall tjenestemenn i UPs trafikktjeneste økte til 24 om vinteren og 56 om sommeren i tiden fram til 1970. I 1970 ble innstillingen om «Den sentrale politiorganisasjon framlagt». Noe som aktualiserte spørsmålet om UPs framtid. Dette falt sammen med en nedgang i trafikkulykker utover 1970-tallet, som ytterligere gjorde at UP måtte kjempe for å beholde sine ressurser.

I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 27 (1970-71) om trafikksikkerhetsarbeidet mv., kom UPs virksomhet i positivt fokus. Nå bebudet Justisdepartementet å utdanne 180 personer ekstra de kommende årene (1973-75), øremerket trafikktjeneste.

De skulle fordeles til politikamrene med plikt til å avgi tilsvarende til UP (120 ble avgitt til UP og 60 ekstra til distriktene). Selv om hele 1970-tallet var preget av en kamp om ressurser mellom UP og politi- og lensmannsetaten, ble den tiltenkte opptrappingsplanen gjennomført og UPs stryke utvidet til 152 på helårsbasis og 40 ekstra om sommeren fra 1977.

FØRSTEREIS: Nye UP-mannskaper mønstrer på ved Akershus festning i
1962. Det var her UP parkerte bilene sine på den tiden.
FØRSTEREIS: Nye UP-mannskaper mønstrer på ved Akershus festning i 1962. Det var her UP parkerte bilene sine på den tiden.

UP til landsdelene?

På 1970-tallet og framover var politiets organisering en gjenganger både internt og eksternt, ikke minst var UPs posisjon under debatt. Denne utviklingen kulminerte i 1984 ved innstillingen fra en styringsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet om opprettelse av landsdelspolitikammer, som skulle ta seg av enkelte gjøremål. Blant annet skulle UPs operative tjeneste legges til landsdelen. Og stabselementet skulle legges i eller utenfor departementet.

Særlig spørsmålet om organiseringen av UPs virksomhet medførte heftig debatt. Kjente personer som tidligere justisminister Jens Haugland og Rolf N. Torgersen i Samferdselsdepartementet støttet forslaget om «nedleggelse» av UP.

Begge hadde på slutten av 50-tallet, som statsråd og UP-ansvarlig i Justisdepartementet, gått sterkt imot at UP skulle omorganiseres til et trafikkpoliti. Mange aviser derimot hadde ledere som «Ikke ødelegg UP», «La UP leve» eller «La UP være».

Vedtatt nedlagt i 1986

Den politiske behandlingen av landsdelordningen endte opp med en Kongelig resolusjon 27. januar 1986, hvor det i premissene heter om UP: «I denne forbindelse vil Utrykningspolitiet i sin nåværende form bli omorganisert, slik av oppgavene overføres og styrkes gjennom den nye landsdelsordningen. Det gjøres ved at landsdelspolitikammerne overtar den operative og administrative trafikktjeneste utover de enkelte poltidistrikter. Spesielle trafikkovervåkingsenheter tilsvarende dagens ordning vil bli opprettholdt. Den sentrale styringen av trafikktjenesten vil bli lagt til Justisdepartementet.»

Denne beslutningen av den daværende Willoch-regjeringen førte til sterk motstand fra opposisjonen i Stortinget, fra media og fra trafikksikkerhets- og motororganisasjoner. Allerede før vedtaket, reagerte Arbeiderpartiet på omorganiseringen av UP.

POLITIARBEID PÅ STEDET: Politikonstabel Lars Grøndal sitter på en stein og skriver rapport på en skrivemaskin ved veikanten i Østerdalen. Året er 1958.
POLITIARBEID PÅ STEDET: Politikonstabel Lars Grøndal sitter på en stein og skriver rapport på en skrivemaskin ved veikanten i Østerdalen. Året er 1958.

Gro Harlem Brundtland ba justisminister Wenche Frogn Sellæg roe litt ned og kritiserte at ikke Stortinget hadde fått uttale seg. Om nedleggelsen av UP sa stortingsrepresentant Jørgen Kosmo blant annet: «Det er ikke bare uheldig, men uforsvarlig, å legge ned en så effektiv organisasjon som UP.»

Ikke bare på det politiske plan førte vedtaket om nedleggelse av UP til reaksjoner.

«Dumt tiltak i trafikken», skrev Herbjørn Sørebø, den ikke ukjente NRK-mannen, i Dag og Tid. Dagbladet hadde overskrifter som «I dag kjøres UP i grøften» og «UPs dødsdom politisk fyllekjøring», mens VG omtalte nedleggelsen som «Galt vedtak» i en leder som ba regjeringen omgjøre vedtaket og avsluttet med «La UP leve videre».

LES OGSÅ: Ein fartssyndars hyllest til UP

Reddet av Carl I. Hagen

Vedtaket om nedleggelse av UP sto ved lag da regjeringen i april la fram en økonomisk innstrammingspakke. Det tiltaket som det sto mest strid om var økning av bensinavgiften på 42 øre. Dette endte med at Fremskrittspartiet sammen med opposisjonen felte regjeringen - noe en i ettertid kan si berget UP fra nedleggelse.

At en ihuga UP-motstander som Carl I. Hagen, vel ganske ufrivillig, skulle bli UPs redningsmann, var neppe lagt inn i beregningen. Den nye regjeringen med Gro Harlem Brundtland som statsminister, reverserte vedtaket om at UP skulle avvikles.

Det skjer vanligvis ikke når det først er fattet en politisk beslutning i form av kongelig resolusjon, men her hadde ikke minst Arbeiderpartiet engasjert seg sterkt mot den forrige regjeringens vedtak. Det hører vel også med til historien at hele landsdelsordningen ble et lite vellykket tiltak og ble avviklet i 2000.

UP skal bestå!

I innstillingen til stortingsmelding nr. 18 (1986-87) om trafikksikkerhet og trafikkopplæring ble UP igjen gjenstand for diskusjon ved at de borgerlige representantene nærmest ba om at regjeringen skulle gå tilbake til Willochs opplegg. Dette ble sterkt imøtegått av regjeringspartienes talsmenn, blant annet samferdselsminister Kjell Borgen (A) som konkluderte slik:

Justisdepartementet opplyser imidlertid: 1. Utrykningspolitiet skal bestå. 2. Utrykningspolitiet skal styrkes. 3. Utrykningspolitiet er et av de viktigste våpen vi har i bekjempelse av trafikkdøden.

FOTOBOKS: Tidligere distriktsleder Stig Svendsen i UP-distrikt 4 står ved siden av en Volvo 142 ved Lierbakkene ved Damtjern i 1974. I frontruta skimtes et kamera til fotografering av adferd.
FOTOBOKS: Tidligere distriktsleder Stig Svendsen i UP-distrikt 4 står ved siden av en Volvo 142 ved Lierbakkene ved Damtjern i 1974. I frontruta skimtes et kamera til fotografering av adferd.

I NOU 1999:10, «En bedre organisert politi- og lensmannsetat», kom igjen UP under lupen. UP ble igjen foreslått nedlagt og ressursene tillagt politidistriktene, uten noen dypere analyse. Igjen stor motstand fra politikere, tunge trafikksikkerhets- og transportmiljøer og media. Etter behandling av etterfølgende stortingsmelding nr. 22 (2000-2001) ble det ikke konkludert med annet enn at UP skulle vurderes i lys av omorganiseringen av distriktene.

Så i 2003 laget Politidirektoratet en rapport om særorganenes fremtidige rolle og organisering. Bakgrunnen var at Politidistriktsutvalget hadde foreslått at 30 stillinger fra UP ble tillagt Politidirektoratet, og resten tildelt politidistriktene. Rapporten konkluderte imidlertid med at det var behov for et særorgan med spesielt ansvar for trafikksikkerhet.

En katastrofe

Så tilbake til Politianalysen og Særorganutredningen som ble nevnt innledningsvis og konkluderte med nedleggelse av UP, til tross for at UP anses å være en velfungerende og kostnadseffektiv organisasjon.

«Å legge ned UP er en katastrofe for norsk trafikksikkerhetsarbeid», skrev Trygg Trafikks direktør Jan Johansen i et helsides debattinnlegg i Aftenposten. Et tilsvarende opprop ble underskrevet av 16 tunge organisasjoner innenfor trafikk og transport.

«Et uklokt forslag», uttalte trafikkforsker Rune Elvik.

En smule oppsiktsvekkende var Samferdselsdepartementet uttalelse til Justisdepartementet om NOU-ene, begge departementer med statsråder fra Fremskrittspartiet. Blant annet ble det påpekt at «utredningen synes mangelfull med hensyn til trafikksikkerhetsfaglig kompetanse og analytisk fundament» og at «etter Samferdselsdepartementets syn evner utvalget ikke å underbygge sin konklusjon om at den samlede trafikkinnsats i politiet vil bli opprettholdt, eller styrket, ved en overføring av trafikkoppgavene fra UP til politidistriktene». Og videre: «Den forutgående analysen virker i stedet klart å peke i motsatt retning».

LES OGSÅ: Dette politi-apparatet skal avsløre førere i narkotikarus

Nedleggelsesspøkelset

Men tross et velfungerende UP, dukker stadig nedleggelsesspøkelset opp. Som nevnt ble det i vår lansert et prøveprosjekt som innebar å avvikle UP i Finnmark og Nord-Troms ved å overføre de ansatte til distriktene i ett år. Det ble så galt at Senterpartiet ved justispolitisk talsperson Jenny Klinge reagerte med vantro. Hun kalte det blant annet «et merkelig pilotprosjekt». Ellers er ikke partiet kjent for å motsette seg desentraliseringstiltak. Prosjektet ble da også stanset av Justisdepartementet.

Men det er fortsatt ikke grenser for hvor mye tid og ressurser UP må bruke for å forsvare sin eksistens. Dette til tross for at alle mener det gjøres et godt og effektivt arbeid. I Politimeldingen legges det igjen opp til en vurdering av UPs framtid. Politidirektoratet vil sammen med Statens vegvesen foreta en vurdering. Skulle tro at også andre miljøer kunne ha fornuftige meninger i den saken.

La det ikke igjen bli en konklusjon som ikke «henger på greip», som det heter litt omskrevet fra Samferdselsdepartements uttalelse i 2017. Det bør ikke bli svekket trafikksikkerhetsarbeid, reduksjon i kriminalbekjempelse på veg og redusert mulighet for bistand og beredskap, noe som lett vil skje ved splittelse av en effektiv organisasjon.

Det er vanskelig å se klare fordeler ved nedleggelse av UP.