Statsbudsjettet 2022: Slik blir politibudsjettet

Bevilger åtte millioner til tiltak mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet, etablerer en partnerdrapskommisjon, og etablerer barnehus for samiske barn.

Publisert Sist oppdatert

I dag ble statsbudsjettet for 2022 lagt fram.

Her bevilger regjeringen blant annet 10 millioner til politiets nettpatrulje og digitalt politiarbeid, for å øke satsingen mot nettovergrep. Dette er en økning på fem millioner.

– Det er mange unge som ikke tør å oppsøke en politistasjon eller kanskje ikke vil oppdages av andre. Derfor ønsker regjeringen at nettet i enda større grad skal være et fint sted å møte politiet, sier justisminister Monica Mæland.

Hun understreker at digitalt politiarbeid er viktig enten det er forebygging eller etterforskning, særlig når det kommer til vold og overgrep mot barn.

I 2018 var Oslo politidistrikt, som første politidistrikt, ute med etablering av nettpatrulje. Nettpatruljene legger grunnlaget for en god dialog med barn og unge og gir råd i sosiale medier. I dag har alle politidistriktene fått dette på plass.

– Patruljene er viktige for at politiet skal kunne komme i kontakt med barn og unge, og på den måten kunne forebygge og avdekke kriminalitet. Plattformene som politiet er på i dag er valgt med bakgrunn i hvor befolkningen allerede er tilstede i dag. Riktig og tilpasset satsning er avgjørende for om vi klarer være i forkant for våre barn og unge, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland, i en pressemelding.

Gjengkriminalitet

Videre forslår regjeringen å bevilge åtte millioner kroner til tiltak mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Samt øremerke tre millioner kroner til en pilot for exit-program for gjengkriminelle.

– Barn og unge som begår kriminalitet er en utsatt gruppe, med sammensatte utfordringer. Det er viktig å forhindre at disse begår ytterligere kriminalitet etter gjennomført straff. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 8 millioner kroner til tiltak mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet, sier Mæland.

Pengene skal bidra til å styrke kriminalomsorgen og konfliktrådet.

Partnerdrapskommisjon

Regjeringen ønske også å styrke innsats mot partnerdrap, og bevilger to millioner kroner til etablering av en kommisjon som skal gjennomgå drap begått av nåværende eller tidligere partner.

Drap av partner sjelden kommer uten forvarsel, viste det regjeringsoppnevnte partnerdrapsutvalget i NOU 2020: 17 «Varslede drap?». I syv av ti partnerdrap var det registrert vold før drapet.

– Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som i ytterste konsekvens tar liv. Vi skaI sette ofrene i sentrum, utnytte potensialet for forebygging bedre og sørge for at kunnskapen om faresignaler er kjent for alle som møter voldsutsatte, fortsetter Mæland.

Kommisjonens formål skal være læring og videreutvikling av arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap.

Omvendt voldsalarm

Justisministeren trekker også frem at ofrene for kriminalitet skal vite at «vi» er på deres side.

– Det er voldsutøveren som skal ha på fotlenken, ikke den voldsutsatte. Regjeringen vil at omvendt voldsalarm skal brukes i flere saker og på et tidligere tidspunkt, sier Mæland videre i pressemeldingen.

Derfor forslår regjeringen å bevilge ti millioner kroner til økt bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll.

Siden 2019 er bruken av omvendt voldsalarm nær tredoblet.

– Å beskytte ofre for gjentatt vold og frykt er en av våre aller viktigste oppgaver. Når vi nå foreslår at politiet skal kunne ta denne oppgaven, så vil det gå raskere og dermed beskytte de utsatte bedre, fortsetter Mæland.

Barnehus for samiske barn

Regjeringen foreslår også å bevilge fem millioner kroner til å etablere et eget barnehus for samiske barn.

– Voldsutsatte samiske barn skal få samme hjelp som alle andre barn i Norge. Vi skal sørge for at samiske barn får tjenester som er kulturelt og språklig tilrettelagt for dem, sier Mæland, i en pressemelding.

Styrker arbeidet mot Schengens yttergrenser

Det er forslått at ytterligere 250 millioner kroner skal gå til et finansiering av EUs nye grenseforvaltnings- og visumordning, kalt BMVI-fondet.

– Som et Schengen-land bidrar Norge med å styrke Schengen-områdets yttergrenser og sikkerhet. Midlene medlemslandene betaler til fondet går direkte til tiltak som øker tryggheten både her hjemme og ute i Europa, sier Mæland.

Regjeringen foreslår også å bevilge over 300 millioner kroner til utvikling og implementering av internasjonale IKT-systemer i politiet og UDI, nettopp for å bidra til å styrke Schengen-områdets yttergrenser og sikkerhet.

– Vi investerer i trygghet både her hjemme og ved Schengen-områdets yttergrenser. Denne opprustingen av IKT-systemer er noe alle Schengen-medlemslandene nå gjør sammen, fortsetter Mæland.

Videre heter det i pressemeldingen at «Tiltaket er en del av Norges Schengen-forpliktelser, og innebærer økt informasjonsdeling og bedre utveksling av data i systemer for europeisk politisamarbeid, migrasjonskontroll og visum».

– Som et Schengen-medlemsland bidrar Norge til økt sikkerhet både i Norge og Europa. Regjeringen legger derfor til rette for utviklingen og implementering av IKT-systemer hos politiet og utlendingsmyndigheten som er kritiske for vårt bidrag til å bedre grense- og territorialkontrollen, fortsetter Mæland.

Det kommer også frem at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med 247,5 millioner kroner for å bidra til å finansiere EUs grense- og visumordning.

«Fondsordningen støtter prosjekter i europeiske land som har som hensikt å styrke ivaretakelsen av Schengens yttergrenser og sikkerhet, og bidrar til videreutvikling av en felles visumpolitikk gjennom solidarisk omfordeling av midler», står det i pressemeldingen.

55 nye politiårsverk

Som Politiforum kunne avsløre i går, bevilger regjeringen også 68,2 millioner kroner til 55 nye politiårsverk.

I en pressemelding reklamerer regjeringen med at da den tiltrådte var politidekningen på «1,71 per 1 000 innbyggere. Siden 2013 har regjeringen sørget for å øke politibemanningen med over 2 400 årsverk. Dette har bidratt til at målet om 2 polititjenestepersoner per 1 000 innbyggere ble nådd i 2020 og videreført i 2021».

– Regjeringen har med dette styrket grunnberedskapen i hele landet. Alle politidistrikt har fått høyere politidekning. Politidistriktenes operative innsatsevne er bedret og vi har gitt politiet mulighet til å utføre mer og bedre tjenester på stedet, sier justis- og beredskapsministeren.

I tillegg fortsetter regjeringen fjorårets satsning på domstolene og påtalemyndighetene, og foreslår å bevilge ytterligere 20 millioner kroner til påtalemyndigheten i politiet.

– Denne regjeringen har vist at vi tar oppgaven med å bevare trygghet og tillit i samfunnet på alvor. Blant annet har antall påtalejurister i politidistriktene økt med 30 prosent siden 2013. Nå foreslår regjeringen å styrke påtalemyndigheten i politiet med ytterligere 20 millioner kroner, hvorav 10 millioner kroner er prioritert innen politiets gjeldende budsjettrammer, sier Mæland.

Ny redningshelikopterbase

Regjeringen vil legge 243 millioner kroner på bordet til etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø. Samt en felles operasjon med Sysselmesterens helikoptertjeneste på Svalbard.

Det trekkes frem de store avstander mellom redningshelikopterbasene i Bodø og på Banak. Klimatiske forhold, lange mørkeperioder og økt aktivitet knyttet til cruisetrafikk og fjellturisme gir særlige utfordringer. Videre kommer det frem at det tas sikte på at den nye redningshelikopterbasen settes i drift i løpet av 2022.

– Regjeringen er opptatt av å styrke beredskapen i nord. Med innfasingen av nye redningshelikoptre på basene i Bodø og på Banak i tillegg til kystvakthelikoptre, vil den syvende basen i Tromsø gi en betydelig styrket helikopterkapasitet i nord, fortsetter Mæland.

Videre skal tolv «Sea King»-helikoptre skiftes ut med 16 nye «SAR Queen»-redningshelikoptre av typen AW101.

– SAR Queen har langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn Sea King-maskinene. Den norske redningstjenesten vil med dette få et betydelig løft - både over hav og land, fortsetter Mæland.

Beskytte høygradert informasjon

Regjeringen foreslår også å bevilge 6,2 millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø for anvendt kryptologi i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– Dette skal bidra til å opprettholde den nasjonale evnen til å beskytte høygradert informasjon, trekker justis- og beredskapsministeren frem.

Det vises til den rivende utvikling innenfor informasjonsteknologi og digitalisering de senere årene.

– En av kryptopolitikkens sentrale målsettinger er å opprettholde en levedyktig norsk kryptoindustri. For å oppnå dette må det satses videre på samarbeidet mellom forsvarssektoren, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og den norske kryptoindustrien. Forslaget om 6,2 millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø vil sette oss i stand til dette, noe som er helt i samsvar med den norske kryptopolitikken, sier Mæland.

Tilsynsordning for mindreårige asylsøkere

I tillegg foreslår regjerningen å bevilge 1,2 millioner kroner til å etablere en tilsynsordning for omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak.

– Med dette forslaget vil rettssikkerheten til enslige mindreårige som bor i asylmottak styrkes. De enslige mindreårige vil kunne henvende seg til en uavhengig instans dersom de opplever at det er mangler i omsorgen eller svikt i tilbudet, sier Mæland, i en pressemelding.

Det er Statsforvalteren som regjeringen foreslår at tilsynet blir gjennomført av.

Regjeringen foreslår å bevilge:

  • Til sammen 243,1 millioner kroner til etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og en felles operasjon med Sysselmesterens helikoptertjeneste på Svalbard. Budsjettforslaget inkluderer også økt bevilgning til anskaffelse av nye redningshelikoptre.
  • 10 millioner til politiets nettpatrulje og digitalt politiarbeid. Dette er en økning på fem millioner.
  • 8 millioner kroner til tiltak mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. I tillegg foreslår regjeringen å øremerke 3 millioner kroner til en pilot for exit-program for gjengkriminelle.
  • 5 millioner kroner til å etablere et eget barnehus for samiske barn.
  • 9,3 millioner kroner til nytt A-krimsenter i Alta.
  • Om lag 250 millioner kroner til finansiering av EUs nye grenseforvaltnings- og visumordning, kalt BMVI-fondet.
  • Over 300 millioner kroner for å bidra til å styrke Schengen-områdets yttergrenser og sikkerhet. Beløpet vil gå til å utvikling og implementering av internasjonale IKT-systemer i politiet og UDI.
  • 2 millioner kroner til etablering av en kommisjon som skal gjennomgå drap begått av nåværende eller tidligere partner.
  • 6,2 millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø for anvendt kryptologi, analyse og evaluering av kryptoalgoritmer i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
  • 1,2 millioner kroner til å etablere en tilsynsordning for omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak.
  • 10 millioner kroner til økt bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm).
  • Redusere gebyrer som er priset for høyt
  • 20 millioner kroner til påtalemyndigheten i politiet.
  • 68,2 millioner kroner til 55 politiårsverk.
  • heve inntektsgrensene for fri rettshjelp med ti prosent for at blant annet barnefamilier med dårlig råd skal få dekket advokatutgifter
  • Regjeringen har også besluttet å slå sammen Den kongelige politieskorte og livvakttjenesten i PST.

LES OGSÅ: Statsbudsjettet: 55 nye politiårsverk