Politidirektoratets lokaler i Oslo.
Politidirektoratets lokaler i Oslo.

Navn på over 3000 politiansatte utlevert til privatperson

Justisdepartementet ga ut en liste over 3000 politiansatte som var NNPF-medlemmer. PF-leder Sigve Bolstad reagerer.

Publisert Sist oppdatert

Etter at en privatperson ba om å få innsyn i en liste over alle politiansatte som er trukket for medlemskontingent til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), har Justisdepartementet beordret Politidirektoratet til å utlevere dette. Dermed ble en liste med fullt navn og ansattnummer på over 3000 politifolk gitt ut til denne privatpersonen.

Det har fått både Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, og Jan Erik Bresil, styreleder i Norsk Narkotikapolitiforening, til å reagere.

- Vi i PF reagerer på dette. Vi har hatt lignende innsynssaker tidligere, som blant annet har handlet om innsyn i personalmapper. Når det blir utlevert en liste med fullt navn over ansatte i norsk politi, er det ikke vanskelig for dem som ønsker det å finne folk i etterkant, sier Bolstad.

Politidirektoratet ga først avslag på innsynsbegjæringen fra privatpersonen, og begrunnet dette blant annet med at dette ville gi opplysninger om «hvilke personer som jobbet mot organisert og alvorlig kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet, og at det ville kunne medføre at kriminelle kan iverksette tiltak både generelt og mot enkeltpersoner i politiet som gjør politiets arbeid mot slik kriminalitet mindre effektivt.». Bolstad sier de støtter PODs vurdering i saken.

Privatpersonen klaget saken inn til Justisdepartementet, som ga ham medhold, og utleverte listen. POD opplyser til Politiforum at de ikke ble informert om at listen med navn ble frigitt.

Justisdepartementet skriver blant annet dette i sin begrunnelse for å gi innsyn: «Medlemskap i fagforeninger eller andre frivillige organisasjoner vil i utgangspunktet ikke være underlagt taushetsplikt».

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.
Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.

- Vi deler ikke oppfatningen Justisdepartementet kommer med. Jeg kommer til å ta opp saken på vårt forbundsstyremøte, og jeg holder alle muligheter åpne for hvordan vi vil ta dette videre, sier Sigve Bolstad.

Han reagerer særlig på at Justisdepartementet mener at medlemskap i fagforeninger i utgangspunktet ikke er underlagt taushetsplikt.

- Opplysninger om fagforeningsmedlemsskap er definert som sensitive personopplysninger i personopplysningsloven, sier Bolstad.

- Vi synes det Justisdepartementet skriver er veldig spesielt. Dette gjelder ikke bare NNPF. Foreninger står spesifikt nevnt i skrivet fra Justisdepartementet. Vi stiller også spørsmål om hva som er motivet for å søke om innsyn i disse navnene. Hvis man ønsker å utsette noen for noe, men ikke vet hvor folk bor eller det fulle navnet deres, kan de bare sende en innsynsbegjæring og få informasjonen. Det kan ikke være sånn at alle skal ha innsyn i alt. Vi må også tenke på de ansattes sikkerhet, sier Bolstad.

- Frykter medlemmer blir trakassert

Jan Erik Bresil, styreleder i NNPF mener dette er et grovt brudd på personvernet.

- Vi oppfatter denne utleveringen som ulovlig og et grovt brudd på personvernet til rundt 3000 av våre medlemmer. Vi er meget bekymret for at de skal bli hetset og trakassert i sosiale medier, og at de skal få andre problemer på grunn av denne frigivningen. Flere av våre medlemmer har opplevd å bli hetset og trakassert i sosiale medier, og dette vet Justisdepartementet. De fleste av disse medlemmene har ikke søkt offentligheten. De har deltatt i foreningen for frivillig arbeid og/eller faglig påfyll gjennom å for eksempel motta medlemsbladet, sier Bresil.

Han forteller at de fikk kjennskap til saken i går, via Twitter. Han reagerer på at de ikke mottok noe varsel fra Justisdepartementet i forkant.

- Personen som har fått innsyn er ikke en journalist som jobber med en konkret artikkel. Det er en privatperson, og så vidt vi kan se er det en person som har søkt om innsyn med psaudonym, sier Bresil.

Han forklarer at de vurderer å klage saken inn for datatilsynet og sivilombudsmannen. Han mener dette også må sees i et større perspektiv.

- Jeg er bekymret for rettsvernet til alle ansatte i staten. Som ansatt i staten hadde jeg forventet at de beskytter medarbeidernes personvern, sier han.

LES OGSÅ: Slik blir NNPF-gjennomgangen

POD: - Kriminelle kan iverksette tiltak

Privatpersonen sendte en begjæring til Politidirektoratet 27. juni 2021, med anmodning om dokumentinnsyn i samtlige lønnsutbetalinger der medlemskontingenten til NNPF er trukket.

14. juli avslo POD begjæringen. Avslaget ble begrunnet med at opplysningene det var krevd innsyn i, ville kunne si noe om hvem i politietaten som jobbet med narkotika, hvor mange de er og hvor de jobber, og at disse opplysningene er underlagt taushetsplikt og derfor unntatt offentlighet etter offentlighetsloven paragraf 13 første ledd jf. Politiregisterloven paragraf 23 andre ledd.

29. juli klaget personen på avslaget fra POD, og anførte at opplysningene det krevde innsyn i, ikke var taushetsbelagt etter Politiregisterloven slik POD skrev. Han argumenterte at det uansett var utleveringsadgang til navnene etter politiregisterlovens paragraf 34, og viste til at det var stor offentlig interesse som tilsa at navnene kunne frigis. Han påpekte at POD etter EMK (Den europeiske menneskerettighetskommisjonen) artikkel 10 pliktet å gi ut opplysningene han ba om.

POD vurderte klagen, men opprettholdt avslaget med en syv siders tung juridisk faglig argumentasjon, fordi innsynskravet gjaldt nærmere tre tusen lønnsoppgaver.

POD begrunnet avslaget med at innsyn i disse opplysningene ville kunne si noe om «hvilke personer som jobbet mot organisert og alvorlig kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet, og at det ville kunne medføre at kriminelle kan iverksette tiltak både generelt og mot enkeltpersoner i politiet som gjør politiets arbeid mot slik kriminalitet mindre effektivt.».

For de som ikke jobber operativt, avslo POD innsyn under henvisning til offentlighetsloven §12 b. Fordi det ville være urimelig arbeidskrevende å skille ut navnene som skal unntas fra innsyn og for øvrig vil opplysninger om medlemskap i NNPF under enhver omstendighet være taushetspliktige personlige forhold.

LES OGSÅ: Politihøgskolen undersøker bindinger til NNPF

Justisdepartementet uenig med POD

Konstituert avdelingsdirektør Birgitte Istad i Justisdepartementet, som tidligere har vært førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, fikk klagen på PODs avslag til behandling. Hun kom til en annen konklusjon enn Poltiidirektoratets seksjonssjef Kristine Langkaas, og beordret Politidirektoratet til å utlevere nærmere 3000 navn på politiansatte til personen. Det er nå gjort.

Istad imøtegår argumentasjonen fra PODs Langkaas i en fem siders klagebehandling. Hun viser til at offentlighetslovens § 3 som hovedregel gir innsyn i alle dokumenter og registre i offentlig virksomhet dersom ikke noe annet følger av lov eller med hjemmel i lov.

Hun skriver at på listen over nærmere 3000 navn på ansatte i politiet som har fått lønnstrekk som har gått til NNPF, er det ingen annen informasjon utover navn og ansattnummer. Videre heter det:

«Departementet kan ikke se at dette er opplysninger som det «ut fra hensynet til politiets operative virksomhet og organisering av denne er nødvendig å holde hemmelig».

Istad skriver videre at nesten 3000 navn på tjenestepersoner i politiet blir kjent for offentligheten, kan vanskelig sies å svekke politiets arbeid mot narkotikakriminalitet. Siden listen ikke inneholder annet enn navn, kan den ikke si noe om organisering, den enkeltes funksjon, spanings- og etterretningsvirksomhet eller annet som det er nødvendig å holde hemmelig.

Istad er også uenig med POD der POD anfører at NNPF er en interesseorganisasjon med politisk agenda. «Etter departementets syn er det ut fra foreningens (NNPF) formål og hvem som kan bli medlemmer vanskelig å utlede at medlemsskap i foreningen kan si noe om medlemmers politiske holdninger».

Istad avslutter med at departementet har konkludert med at klageren kan få innsyn i lønnslister over de som er trukket i lønn til NNPF. Men at han ikke får merinnsyn i bankkontonummer, spesielle skattetrekk og bidragstrekk og andre personsensitive trekk.

Med det har privatpersonen nå fått utlevert ei liste i digital form med oversikt over nær 3000 politiansatte som er medlemmer i NNPF.

Politiforum har i dag forsøkt å få intervju med konstituert avdelingsdirektør Birgitte Istad. Men har i skrivende stund ikke fått kontakt med henne.

LES OGSÅ: Politiet og påtalemyndigheten utlevererpolitiansattes personopplysninger– alvorlige feil begås

- Underlig uttalelse fra Justisdepartementet

Hans Marius Graasvold, advokat og partner i Advokatene Graasvold & Stenvaag, er tydelig på at informasjon om medlemskap i foreninger er sensitive opplysninger som er beskyttet av personvernet. Han reagerer på at Justisdepartementet i sin behandling av saken, skriver at «medlemskap i fagforeninger eller andre frivillige organisasjoner vil i utgangspunktet ikke være underlagt taushetsplikt».

- Denne uttalelsen fremstår underlig, blant annet tatt i betraktning at medlemskap i fagforeninger etter personvernforordningen (GDPR), artikkel ni, er klassifisert som sensitive opplysninger, eller det som nå omtales som «særskilte kategorier»-opplysninger. Begrunnelsen for dette er at medlemskap i interesse- og fagorganisasjoner er ansett som sensitivt med tanke på hva opplysninger om dette kan formidle om personens politiske og fagpolitiske ståsted, sier Graasvold.

Han legger til at man skal skjerme opplysninger som det er taushetsplikt om, og at dette blant annet gjelder opplysninger om medlemskap i slike foreninger.

- Jeg har forståelse for at slike opplysninger kan anses å ha offentlig interesse, men jeg synes departementets konklusjon og begrunnelse harmonerer dårlig med hvordan slike opplysninger ellers er ansett for å ha et særskilt beskyttelsesbehov, sier han.

- NNPF er mer en interesseorganisasjon enn en fagforening. Gjelder likevel de samme reglene for dem?

- Ja, de omfattes av reglene på samme måte som en fagforening. Det man skal huske på er at den overordnede begrunnelsen for å behandle dette som særskildte opplysninger er at det reelt sett er en sensitiv type opplysninger. Det er fordi man ikke ønsker at folk skal bli diskriminert eller behandlet annerledes eller ulikt på grunn av medlemskap i organisasjoner, sier Graasvold.

Han mener også at man må være ekstra forsiktig dersom man skal vurdere utlevering til en privatperson, sammenlignet med et nyhetsmedium.

- Man gjør personer sårbare når man utleverer slike opplysninger. Som polititjenesteperson er man i utgangspunktet i en sårbar posisjon, for personlige opplysninger om deg vil kunne misbrukes og i verste fall brukes mot deg i utførelsen av jobben din. Det er et hensyn jeg mener Justisdepartementet og POD må tillegge vekt. Man risikerer å stille en person i en situasjon hvor opplysningene kan bli brukt mot dem, sier Graasvold.

I en tidligere versjon av denne saken var personen som fikk innsyn i oversikten over NNPF-medlemmer navngitt. Navnet er nå fjernet, og Politforum er i kontakt med vedkommende.

LES OGSÅ: «Knut» fikk erstatning i mappesaken