Politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt presiserer at uklarheten rundt gjeldende rett påvirker initialfasen i alle typer saker og ikke bare i de mindre alvorlige narkotikasakene.
Politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt presiserer at uklarheten rundt gjeldende rett påvirker initialfasen i alle typer saker og ikke bare i de mindre alvorlige narkotikasakene.

Bekymret etter ransakings-føringer: - Sentrale bevis kan gå tapt

Både politimester Ida Melbo Øystese og lokallagsleder Espen Orud i Øst politidistrikt er bekymret for uheldige konsekvenser ved Riksadvokatens føringer om ransaking. - Jeg mener dette umulig kan være risikovurdert, sier Espen Orud, i PF Øst.

Publisert Sist oppdatert

9. april i år sendte Riksadvokaten et brev til alle politidistriktene, for å klargjøre regelverket for gjennomføring av ransaking og andre inngrep i mindre alvorlige narkotikasaker.

Men for mange polititjenestepersoner førte føringene i brevet fra Riksadvokaten til mer usikkerhet, ifølge en rapport fra Statsadvokaten.

Rapporten tok for seg Oslo og Øst politidistrikt, og påpeker blant annet at: «Det er nå stor usikkerhet i begge politidistrikter (Øst og Oslo) både hos polititjenestepersonell og hos påtalejuristene med hensyn til hvem som har kompetanse til å beslutte ransaking og også på hvilke vilkår».

Ifølge rapporten gir dette utilsiktede konsekvenser:

  • Politioppgaver utføres ikke på grunn av frykt for å gjøre feil.
  • Saker som burde forfølges, forfølges ikke. Polititjenestepersoner tør ikke ransake på egen kompetanse og ved henvendelse til jourhavende får de ikke nødvendig beslutning – selv i saker der vilkårene er oppfylt.
  • Oppfatninger om at Riksadvokatens føringer er en form for legalisering av bruk og besittelse av narkotika.
  • Antall henvendelser til jourhavende jurist har økt betraktelig – også i tilfeller der polititjenestepersonene selv har kompetanse.

Nå har Ida Melbo Øystese, politimester i Øst politidistrikt, sendt et brev til Riksadvokaten og bedt om en klargjøring.

LES OGSÅ: Forvirring om kompetansen til å beslutte ransaking

- Påvirker initialfasen i alle saker

I brevet forklarer hun at retningslinjene har ført til en generell diskusjon om rekkevidden av polititjenestepersoners lovmessige kompetanse til selv å beslutte ransaking på fersk gjerning eller ferske spor, etter straffeprosessloven paragraf 198.

«Dersom straffeprosessloven paragraf 198, nummer to er oppfylt har det ikke tidligere vært gjeldende rett at polititjenestepersoner skal kontakte jourhavende jurist», skriver Øystese.

«Spørsmålet nå er om dette er endret og at bestemmelsens ordlyd skal tolkes eller anvendes innskrenkende slik at tjenesteperson ikke kan beslutte ransaking på fersk gjerning eller ferske spor dersom det er tid til å forelegge spørsmålet om ransaking for påtalejurist uten at ransakingsformålet går tapt», skriver Øystese videre.

Hun forklarer at hun som politimester og øverste påtaleansvarlig i Øst politidistrikt er bekymret for de uheldige konsekvensene det medfører, når det er en uklarhet rundt polititjenestepersoners kompetanse til selv å fatte beslutning om ransaking.

«Viktige etterforskningsskritt står i fare for ikke å bli gjennomført og sentrale bevis kan gå tapt. For ordens skyld presiseres at denne uklarheten rundt gjeldende rett påvirker initialfasen i alle typer saker og ikke bare i de mindre alvorlige narkotikasakene», skriver Øystese, i brevet til Riksadvokaten.

Skapt usikkerhet hos politi og påtale

I etterkant av at Riksadvokaten sendte ut brevet med føringene til politidistriktene, har de vært i kontakt med Oslo politidistrikt og Sør-Øst politidistrikt, om hvordan føringene skulle tolkes.

I en e-post datert 1. juni i år skrev Riksadvokaten blant annet: «Hovedsaken må uansett være følgende: Dersom det er mulig å kontakte påtalejurist før det besluttes ransaking, uten at ransakingsformålet går tapt, bør dette gjennomgående gjøres. Det gjelder både i relasjon til straffeprosessloven paragraf 198 nummer to og nummer tre. I tilfeller der det er helt på det rene at mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, bør ransaking normalt kunne gjennomføres uten beslutning fra politijurist».

Espen Orud, leder i PF Øst, er bekymret for at etterforskningen får en dårlig start, eller at bevis går tapt, fordi polititjenestepersoner vegrer seg for å ransake.
Espen Orud, leder i PF Øst, er bekymret for at etterforskningen får en dårlig start, eller at bevis går tapt, fordi polititjenestepersoner vegrer seg for å ransake.

Øystese forklarer i brevet at til tross for uttalelsen fra Riksadvokaten og føringene i de nasjonale retningslinjene, erfarer Øst politidistrikt at den pågående diskusjonen og uenigheten om hva som gjelder, har skapt usikkerhet både hos polititjenestepersoner og påtalejurister.

«Det anmodes på denne bakgrunn om en snarlig klargjøring av Riksadvokatens syn på spørsmålet. Jeg har forståelse for at det er en grense for hvor detaljerte avklaringer som kan gis fra Riksadvokatembetet, men fordi det allerede er gitt en uttalelse til enkelte politidistrikter er det ønskelig med en formell avklaring for å sikre en enhetlig og tydelig praksis», skriver hun.

Øystese legger til at retningslinjenes punkt om at patruljen «gjennomgående bør» kontakte påtalejurist der det er tid og anledning, åpner for spørsmål om hvilke tilfeller politiet eventuelt ikke trenger å gjøre det.

- Kan umulig være risikovurdert

Espen Orud, leder for Politiets Fellesforbund Øst, forteller at de også har fått en rekke tilbakemeldinger fra sine medlemmer, om at de i stor grad lar være å ransake, i frykt for å gjøre feil.

- De tilbakemeldingene jeg får, er at antall ransakinger går drastisk ned. Det er fordi polititjenestepersoner er usikre og redde for å gjøre feil, sier Orud, til Politiforum.

- Det som også er et element her er, hva går vi glipp av når disse ransakingene ikke utføres? Bekymringen er at etterforskningen får en dårlig start, eller at det ikke startes etterforskning i det hele tatt, og at bevis går tapt. På sikt kan det gå utover selve rettssikkerheten, fordi bevis forsvinner uten at man får kontroll på hva disse bevisene var, og at man ikke får startet etterforskning i saker, sier Orud.

Han presiserer at sakene han snakker om ikke bare er mindre narkotikasaker, men også hverdagskriminalitet og større saker.

- Mange ganger kan større saker starte ved initiativ fra politipatruljen, sier han.

Orud mener også at Riksadvokatens føringer sender et uheldig signal.

- Når Riksadvokaten sender føringer som innskrenker handlingsrommet til polititjenestepersoner, kan det indirekte tolkes som at kompetansen til politifolk ikke er god nok til å ta beslutninger man tidligere har tatt på egenhånd. Det er i utgangspunktet ugreie signaler å sende. Mitt synspunkt er det motsatte, at tjenestepersoner med verdens beste politiutdanning, med etikk og moral, gjør at dagens politifolk kanskje aldri har vært i bedre stand til å ta disse beslutningene, sier Orud.

- Jeg mener at disse føringene umulig kan være risikovurdert, med tanke på hvilken slagside dette kan få, kanskje spesielt på sikt. Som at man ikke får startet etterforskning og at man mister bevis, og usikkerheten blant politifolk og påtale. At man ikke har tatt dette innover seg er negativt for politiet, sier han.

Utarbeider rapport

Politiforum har sendt spørsmål til Riksadvokaten, hvor vi blant annet har spurt om føringene er risikovurdert med tanke på følger for politiets arbeid, hva de tenker om bekymringene om at polititjenestepersoner vegrer seg for å ransake og at de frykter at sentrale bevis kan gå tapt, og om det vil komme en formell avklaring på hvordan føringene skal tolkes.

Førstestatsadvokat Olav Helge Thue ved Riksadvokaten svarer ikke direkte på disse spørsmålene, men skriver dette i en e-post:

«Riksadvokaten jobber for tiden med å utarbeide en nasjonale rapport basert på de undersøkelser som statsadvokatene har gjort for så vidt gjelder politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Vi har merket oss de synspunktene som politimester Øystese presenterer og tar mål av oss til at noen av de spørsmålene som politimesteren reiser vil bli få en avklaring i rapporten samt gjennom Den høyere påtalemyndighets oppfølging av den nasjonale rapporten», skriver Thue.

Han legger til at før rapporten er ferdig ønsker Riksadvokaten ikke å svare på annet enn overordnede og generelle spørsmål knyttet til de temaene undersøkelsen omfatter.

LES OGSÅ: Ny rapport: Politifolk vegrer seg for å ransake