Ukentlig møtes polititjenestemenn og vektere i situasjoner hvor vektere har brukt makt eller tatt beslag. Ganske nylig opplevde en vekter å bli truet med anmeldelse for å ha tatt i beslag narkotika fra en gjest, og for ikke lenge siden ble en vekter sendt hjem fra jobb etter å ha lagt en gjest i bakken.

Behov for bedre kommunikasjon

Saken ble henlagt etter to dager. Da må man stille seg spørsmålet om ikke det er tid for økt kommunikasjon og mellom yrkesgruppene?

Konfliktene som oppstår skyldes ofte, etter min vurdering, manglende kunnskap om hva en vekter kan og skal foreta seg.

Denne problemstillingen har fått økt aktualitet etter at Søndre Østfold tingrett åpnet for at arrestforvareres maktanvendelse må ses i lys av at de har begrenset opplæring og trening i håndtering av utagerende mennesker. Noe som også må få betydning for hvilken feilmargin man må legge inn i vekterens maktutøvelse.

Bruken av tvangsmidler

Jeg vil videre i denne spalten konsentrere meg om spørsmålet knyttet til hvorvidt vekteren kan ta beslag i narkotika hen finner. Svaret er etter min vurdering ja, om det gjøres på riktig måte.

Tvangsmidler er virkemidler som kan benyttes dersom det foreligger sterk mistanke om at noen har begått et lovbrudd. Tvangsmidler innebærer inngrep i den personlige frihet, og det er derfor oppstilt strenge krav til bruk av slike virkemidler.

Noen regler om tvangsmidler er klare og entydige, mens andre i større grad er preget av skjønn. Jeg trekker særlig fram straffeprosessloven § 170 a, som trekker opp reglene for forholdsmessighet ved bruk av tvangsmiddelet. Denne forholdsmessighetsvurderingen gjelder også ved spørsmålet om en vekter kan ta beslag i narkotika som finnes i forbindelse med visitering av en person.

Som en alminnelig hovedregel, er det kun påtalemyndigheten eller retten som kan treffe beslutning om å pågripe personer som er mistenkte for lovbrudd, jamfør straffeprosessloven § 175 første ledd. Dette er begrunnet i at en pågripelse av sivile er inngripende. Regelen er også begrunnet i rettssikkerhetshensyn.

Det er gjort unntak fra dette utgangspunktet i straffeprosessloven. Unntaket følger av straffeprosessloven § 176 første ledd. Bestemmelsen åpner for at enhver annen, herunder også vektere, kan pågripe sivile dersom «mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor».

Adgang til beslag

Straffeprosessloven § 206 gir adgang til å ta beslag i ting dersom mistenkte treffes eller forfølges på «fersk gjerning eller ferske spor».

Ettersom det ikke finnes noen hjemmel for ransaking for private, herunder vektere, vil denne bestemmelsen utelukkende hjemle beslag av ting som gjerningspersonen har synlig, for eksempel i hånda eller på seg. Hvis vekteren finner narkotika som ligger åpenlyst i for eksempel en snusboks som gjesten frivillig fremviser, vil det være adgang til å ta beslag i narkotikaen.

Da skal politiet kontaktes umiddelbart for å få stoffet overlevert. Med andre ord er det slik at dersom ordensvakten, for eksempel i forbindelse med visitering, kommer over synlig narkotika på en person på vei inn på et utested, så kan det tas beslag i dette. Men det er grunn til å huske på at dersom narkotikaen legges i bokseren eller lomma, har ikke vekteren lov til å ransake personen.

En god dialog mellom politiet og vekteren løser ofte denne situasjonen, og er man usikker på hva som er rett må man foreta en vurdering av straffeprosessloven § 170 a for all tvangsmiddelbruk man vurderer kan være aktuell i disse sakene.