Vilt på vakta

Historien, som er sann, skjedde for ca. 14 år siden en lørdagsettermiddag i Molde. Jeg var vaktsjef og Molde skulle spille en av sine storkamper mot Rosenborg. Det var en hektisk lørdags ettermiddag med mye bråk. Mange trøndere ble innbrakt for fyll og vi hadde fylt opp arresten. Mine kollegaer var opptatt med fotballkampen, og oppi dette mottok en av kollegaene en voldtektsanmeldelse.

Plutselig kom en ung mann springende inn på politivakta i Molde. Han bar på en pappkasse. Mannen sa følgende:

– Ta vare på denne. Jeg har fanget den ved Domkirka og jeg tror den er skadet.

– Hva er det? spurte jeg.

Mannen stakk kassa i mine armer og sprang på dør. Jeg ropte etter ham og spurte hva det var, men han svarte at han skulle på fotballkamp og hadde det veldig travelt. Jeg ble selvsagt skeptisk. Dette var under den kalde krigen og en vet jo aldri hva en får i sine armer. Borte var mannen, og jeg sto med pappkassen.

Plutselig kom et bustete hode opp av glippen i lokket i kassa. Hodet så ut som et ubåtperiskop. Det svirret rundt og plutselig fikk hodet øye på meg med det resultat at det gikk til angrep. Hodet hakket meg i nesa med det resultat at jeg skvatt, slik at jeg kastet kassa med innholdet i lufta. Kassa fòr opp i lufta og et digert sort beist fløy opp med vinger så lange som bare det. Jeg ble så forskrekket at jeg la meg så flat jeg bare kunne. Ikke så enkelt for de som kjenner meg.

Uhyret fløy over meg som et bombefly og videre inn på piketten. Hva i alle dager kunne dette være. Det lignet både på et ubåtperiskop og et bombefly. Jeg krøp etter. Inne på piketten satt det og myste på meg fra oppe på kjøkkengesimsen. Da så jeg at det var en diger tiur. Jeg sto og skulte på den mens han skulte på meg. Telefonene og sambandet kokte, det var jo storkamp mellom Molde og Rosenborg.

Jeg tenkte at jeg får sørge for å fange beistet før kollegaene mine kom inn med mer fulle trøndere. Jeg sto klar som i startgropa til å kaste meg over uhyret da mine kollegaer kom inn. Kollegaen som også tok i mot voldtektsanmeldelse kom inn. Det viste seg at voldtektsanmeldelsen gikk ut på at en kvinne var voldtatt av en sigøynerbjørn i Bulgaria mens eierne sto og så på. Kollegaen sa: Arve, æ tror vi lett han værra.

Jeg roet meg ned og gikk sporenstreks til telefonen og ringte viltnemnda. Dette ble for mye dyr for meg. (Trøndere som skrek i arresten, tiuren og sigøynerbjørnen). Til viltnemnda sa jeg at han måtte komme og hjelpe meg med å fange en tiur på vakta. Representanten for viltnemnda svarte at han hadde dårlig tid da han skulle på fotballkamp, men jeg ba på mine knær.

Fem minutter etter kom representanten for viltnemnda springene inn på piketten med et nett, og vips så var uhyret fanget. Ut sprang viltnemnda med uhyret, og siden har jeg verken sett viltnemnda eller uhyret.