Bråk på lokalet
Dette skjedde romjulen 1982, på et forsamlingslokale like på utsiden av Hamar, den gangen lensmannskontoret hadde nok tjenestemenn på vakt utenom kontortiden.
Arresten for hele politidistriktet var ved Hamar politikammer. Det var på den tiden lensmannsbetjentene fremdeles måtte bruke sin privatbil som politibil mot kilometergodtgjørelse.
På herværende lensmannskontor var det denne kvelden en lensmannsførstebetjent og en yngre lensmannsbetjent som hadde vakt. Betjenten ble oppringt fra vakta på forsamlingslokalet og fikk melding om slåssing på stedet. Han varslet førstebetjenten og de rykket ut i betjentens privatbil.
Da de ankom stedet cirka 15-20 minutter senere, så de cirka 30-40 ungdommer der. De parkerte noen meter fra ansamlingen, og gikk ut av bilen, iført politiets blå nylonkjeledress. De ble raskt gjenkjent som politi på grunn av kjeledressen. En lettere beruset gutt kom mot førstebetjenten og fortalte noe opphisset at han var «slått» og «banket».
Førstebetjenten var en handlingens mann, og dro raskt frem håndjern for å sette disse på gutten, som motsatte seg dette da han mente han var uskyldig i «uoverensstemmelsen» som hadde vært på stedet. De andre ungdommene kom til for å si at gutten som var i ferd med å bli påsatt håndjern, ikke hadde startet bråket. Betjenten forsøkte å holde disse på avstand, samt å få et overblikk over situasjonen. Han ble forklart at personen som hadde startet bråket hadde blitt kjørt hjem.
Men førstebetjenten fortsatte med sin del av oppdraget uten å la seg imponere av den nye informasjonen, og fikk etter hvert satt håndjern på «fornærmede». Etter mye bøy, bend og dytting fikk han til slutt plassert «fornærmede» godt inne i baksetet i privatbilen til kollegaen. De øvrige ungdommene stod nå rundt betjentens bil, mens førstebetjenten kom krabbende ut fra baksetet, både andpusten og rød i ansiktet. Han hadde i grunnen fått nok motstand. Når han da i tillegg så ansamlingen med ungdommer som hadde flokket seg rundt bilen kom det bryskt:
– Er det noen flere som vil ha gratis skyss til Hamar?!
Stemmebruken virket. Ungdommene ble satt ut, og trakk seg tilbake. Blodtrykket var fremdeles på rød sone da førstebetjenten, fremdeles med kraftig røst, ropte til betjenten at de skulle reise. Oppdraget var løst, og han som var så uheldig å ha fått bank, fikk enda mer uflaks i form av «gratis skyss til Hamar».
Jeg utfordrer politipensjonist og tidligere forbundssekretær Ove Sem til å komme med en av sine mange historier. Det bør passe bra når det nå er forholdsvis stille og rolig på Lerkendal.
