Marius Bækkevar, leder av Oslo politiforening.
Marius Bækkevar, leder av Oslo politiforening.

DEBATTINNLEGG

Noen arbeidsgivere er villig til å prøve ut grensene og fortsetter dersom de ikke blir «tatt»

Vi kommer opp i situasjoner det ikke er regler og avtaler for, og da trenger man de ansattes velvillighet.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Fornøyde ansatte med lojalitet og tillitt til ledelsen er god beredskap!

Offentlig sektor, i særlig grad politietaten, har gjennom de siste årene vært gjennom større endringsprosesser. Flere av endringene er positive og er knyttet til profesjonalisering. Personalpolitikk og personalhåndtering er felt som i særlig grad har blitt omfattet av endringsprosessene. Dette har jeg opplevd på nært hold. Det har ikke vært utelukkende positive opplevelser.

Jeg opplever en HR-avdeling som har styrket sin bemanning og hentet mye god kunnskap. Særlig er det ansatt mange arbeidsrettjurister. På sentralt hold er det «Arbeidsrettseksjonen», nivå tre i Politidirektoratet, som står for partssamarbeidet med fagforeningene på vegne av Politidirektøren, slik jeg har opplevd det.

Fjerner særavtaler

De senere årene har POD med Arbeidsrettseksjonen i spissen brukt mye energi på å effektivisere personalhåndteringen, eller spare penger på innskrenkende tolkninger av regelverk. Altså fjerne godtgjørelser, fjerne særavtaler, og kreativt tolket arbeidstidsregelverket for å utnytte den ansatte mest mulig.

Resultatet av den samlede innsatsen fra arbeidsgiver for å spare penger på personalutgifter, er uavhengig om det er lovlig eller ulovlig grep, at den ansatte sitter igjen med mindre utbetalt lønn ved slutten av måneden.

Fremdeles kan og vil mange arbeidsgivere argumentere med at det var nødvendig effektivisering og at det er viktig at reglene følges. Når det gjelder at reglene skal følges så tenker jeg det er et argument som utelukkende kan brukes av de som har sitt på det tørre. Hvis reglene skal følges så gjelder det i alle tilfeller, ikke bare utvalgte tilfeller som passer arbeidsgiver. Min opplevelse er at noen arbeidsgivere er villig til å prøve ut grensene og fortsetter dersom de ikke blir «tatt».

Dette er ikke bare noe jeg tror, men det er klare funn i forskningen gjennomført av Arbeidsforskningsinstitutets forskning på arbeidstid i politiet 2021:

THE WORK RESEARCH INSTITUTE'S REPORT SERIES
AFI-rapport nummer: 2022:01
Måling og styring av arbeidstid Medbestemmelsesbarometeret 2021

Forfatter/e: Ida Drange, Eivind Falkum, Per Bonde Hansen, Tereza Østbø Kuldova, Bitten Nordrik, Anders Underthun og Christin Thea Wathne

Det blir opp til fagforeningen å oppdage og stanse praksis som er ulovlig. Klarer vi det ikke, taper den ansatte. Jeg vil gjerne presisere at dette slett ikke gjelder alle lokale arbeidsgivere.

Solid mindreforbruk

Det store paradokset blir allikevel at etaten for andre år på rad har et solid mindreforbruk. Begge de siste årene har etaten hatt godt over 1 milliard til overs når budsjettåret skulle gjøres opp. Det siste året var mindreforbruket så stort at politiet aldri kommer til å se pengene igjen, de går tilbake til statskassen. Den enorme viljen til å spare penger til ugunst for de ansatte har ført til at vi ikke klarer å bruke opp pengene våre.

Etter å ha fjernet goder og endret praksis til ugunst for de ansatte over flere år kommer COVID-19 over oss. Pandemien krever noe mer av den enkelte ansatte og vi blir bedt om å bidra litt ekstra. Mange av våre står i stor belastning over tid. Det er nødvendig for at Staten Norge skal komme seg igjennom pandemien. Ikke før pandemien er over går Putin inn i Ukraina og på nytt kreves det innsats ut over det normale fra våre ansatte for at vi skal løse oppdraget. Nytt arbeidssted, lengre reisevei, masse overtid.

Er det god beredskap å behandle ansatte på denne måten? Tror man viljen til å bidra vokser eller synker når man til stadighet opplever en arbeidsgiver som snor seg unna godtgjørelser både lovlig og ulovlig? Kan man egentlig forlange noe ekstra fra de ansatte? Er ikke det ekstra brukt opp for lenge siden? Når skal denne ekstrainnsatsen belønnes?

Jeg tror Politiet ville ha tjent på, og levert bedre, hvis personalpolitikken og personalhåndteringen ble forvaltet med et mye sterkere politifaglig innslag. Kostnadene og gevinstene ved hard HR må alltid vurderes av en leder med et helhetsansvar. En leder som er i stand til å vurdere alle følgene av grepene til HR.

Mandat fra POD

Burde partssamarbeidet håndteres av «Arbeidsrettsseksjonen»? Eller er «Arbeidsrettseksjonen» en seksjon du henvender deg til når partssamarbeidet har feilet? Jeg er slett ikke sikker på at de kloke hodene som i 1935 sammen fant ut at trepartssamarbeidet var den beste måte og organisere arbeidslivet i Norge på, mente at nivå tre, en avdeling med arbeidsrettsjurister, i et direktorat skulle være motparten til organisasjonene. Jeg tror ikke vi skal glemme at vår måte å organisere arbeidslivet på har vært med på å gi svært høy levestandard i Norden. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at arbeidsrettseksjonen i POD arbeider etter et mandat fra Politidirektøren, og det gjør de godt. Jeg kritiserer derfor ikke deres arbeid, men jeg stiller store spørsmålstegn ved det mandatet Politidirektøren har gitt denne seksjonen i dag.

Jeg er redd for at vi har ansatte hos oss som ikke lenger er så interessert i å bidra ekstra- og at dette over tid vil skape en betydelig beredskapsutfordring. Så får noen andre vurdere om vi trenger denne beredskapen fremover. Hard HR har en kostnad. Hard HR provoserer også kanskje frem hard Fagforening? Er det det vi vil?

Folka er viktigst Benedicte.

LES OGSÅ: Bevæpningsdebatten: Mener det haster med ny vurdering

Powered by Labrador CMS