Ble ikke hørt av 22. juli-kommisjonen
Operasjonsleder Håkon Grøttland i Søndre Buskerud politidistrikt, ble ikke hørt da han fortalte 22. juli-kommisjonen at han jobbet ut ifra flere gjerningspersoner på Utøya.
Publisert
Sist oppdatert
Hvor mange gjerningspersoner trodde politiet det var på Utøya da de aksjonerte? 22. juli-kommisjonen fastslår at politiet ikke kunne ha aksjonert ut ifra noe annet enn én gjerningsperson. Men i forrige utgave av Politiforum fortalte en rekke uavhengige kilder at de jobbet ut ifra meldinger om flere gjerningspersoner da de aksjonerte på Utøya.
Felles for de fleste av dem: De ble ikke intervjuet av 22. juli-kommisjonen.
En av dem som ble intervjuet av kommisjonen, var Håkon Grøttland, på jobb som operasjonsleder i daværende Søndre Buskerud politidistrikt den fatale julidagen for snart seks år siden. Grøttland tok imot den aller første nødsamtalen fra Utøya.
– I den samtalen hørte jeg skuddene. Fra klokka halv seks og utover haglet det inn med samtaler fra Utøya. Flere samtaler ga uttrykk for at det ble skutt fra flere steder. Vi var tre-fire som jobbet på operasjonssentralen da, og alle hadde en klar, felles oppfatning om at det var flere gjerningspersoner. Det var aldri noe poeng å diskutere det, sier han til Politiforum.
- LES OGSÅ: «22.juli-rapporten er ingen fasit»
Gjentok oppfattelsen to ganger
I den samlokaliserte nødsentralen i Drammen, ligger også AMK-sentralen og brannvesenet vegg i vegg. Glassdørene som skiller de tre nødsentralene, sto åpne hele kvelden den 22. juli.
– Han som var operasjonsleder for AMK, hang mer eller mindre over skulderen min. Han var opptatt av å få klarsignal fra oss for å sette i verk sine mannskaper, men vi måtte holde ham tilbake fordi vi fryktet flere gjerningspersoner, sier Grøttland.
– Så også han jobbet ut ifra en situasjonsforståelse med flere gjerningsmenn?
– Ja, svarer Grøttland.
Operasjonslederen hadde også kontakt med innsatsleder Arne Guddal og teamet hans denne kvelden.
Guddal sto fram i sist Politiforum og fortalte hvordan han og de sju andre kollegene hans var forberedt på å møte flere gjerningspersoner da de rykket ut mot Utøya den 22. juli.
– Guddal tenkte ut ifra en militær strategi da de dro til Utøya. De kjørte inn fra flere kanter nettopp fordi det var en oppfatning om at dette var en krigslignende situasjon med flere gjerningspersoner. Det var aldri noen tvil om det, sier Grøttland.
Ingen av tjenestemennene fra Søndre Buskerud politidistrikt ble intervjuet av 22. juli-kommisjonen, til tross for at de var blant de første som ankom Utøya. Den 17. februar 2012 var imidlertid operasjonsleder Grøttland innkalt til å møte 22. juli-kommisjonen.
Der ble han møtt av tidligere politimester og sjef for Politihøgskolen, Ragnar Auglend, to personer fra Kripos og en finsk politimann som skulle observere.
– Intervjuet var profesjonelt og behagelig. Jeg husker ikke hvor lenge jeg var inne, men tror det var halvannen til to timer. Da jeg var ferdig, og hadde avlagt min forklaring, sa jeg at jeg gjerne ville presisere igjen at min situasjonsoppfattelse var at det var flere gjerningspersoner på Utøya. Jeg gjentok det til slutt, for å understreke det, sier Grøttland.
– Hvorfor gjorde du det?
– Fordi jeg synes det var så viktig. Det var det som var grunnlaget for hvordan politifolkene som var der aksjonerte. Jeg hadde ansvar for dem. De foretok sine taktiske vurderinger på øya ut ifra den forståelsen. Det var kjernen i alt det operative som ble gjort på øya der.
Skuffet over rapporten
Grøttland sier han opplevde å bli tatt på alvor under intervjuet med kommisjonen. Hans første møte med rapporten, var da visepolitimesteren – som hadde fått tilgang til rapporten før den ble offentliggjort – viste ham en side med god omtale av Søndre Buskerud politidistrikt.
– Senere fikk jeg en kopi som jeg kunne lese selv. Jeg leste ikke hele rapporten, men drøftingene om antall gjerningsmenn, gikk jeg grundig gjennom. Da jeg så hva konklusjonen var, ble jeg overrasket og forbannet. Spesielt ettersom jeg hadde understreket dette veldig klart i intervjuet. Det var en stor skuffelse da jeg skjønte at det jeg hadde sagt, ikke betød noe for 22. juli-kommisjonen.
– Har du gjort deg noen tanker om hvorfor?
– Ja, jeg tror en av årsakene kan være at de har lagt for stor vekt på lydopptak fra telefoner og radiosamband. Men når det gjelder telefonsamtaler, er det ikke alt som har blitt fanget opp. Systemet var ekstremt overbelastet. Jeg har lett spesifikt etter telefoner jeg vet jeg hadde den 22. juli, som ikke finnes på utskriftene. For eksempel ringte både jeg og kollegene mine mange ganger, uten hell, til operasjonssentralen på Hønefoss. Men i loggen er det kun registrert ett forsøk, svarer han.
Grøttland sier han kjenner til flere slike, konkrete eksempler.
– Poenget mitt er at de loggene som 22. juli-kommisjonen har hatt tilgang til, ikke er dekkende. Alt er ikke fanget opp. Så ser jeg at disse loggene og utskriftene har hatt større betydning for kommisjonen enn det jeg og andre har sagt under vitneansvar.
– Jeg ble forannet
Likevel har Grøttland forholdt seg taus om dette – fram til nå. Årsaken, sier han, var at rapporten også vekket en usikkerhet blant ham og kollegene.
– Jeg har gått og tenkt at det kanskje var noe som ikke var så opplagt likevel. Var det bare oss? Så kom boka «På vår vakt» om Beredskapstroppen. Da viste det seg at det ikke bare var oss. Det var så å si alle i Beredskapstroppen også. De hadde tenkt akkurat slik vi hadde tenkt. For meg var det en bekreftelse. Men da ble også undringen og skuffelsen enda større. Jeg ble forbannet, sier han.
I forrige utgave av Politiforum sto også en rekke andre personer – både i politiet og eksterne – fram og understøttet oppfatningen av flere gjerningspersoner.
– Det begynner å bli mange personer som har sagt dette, fra flere kanter. Likevel, med så mye kommunikasjon på telefon og radio, og den tekniske kollapsen den kvelden, så blir dette tillagt større verdi enn det veldig mange politifolk sier.
– I dine øyne, hva sier det om 22. juli-kommisjonens rapport?
– Det betyr at den ikke er fyllestgjørende, svarer Grøttland.
– I et læringsperspektiv holder den ikke vann, rent polititaktisk. Den som skjedde med veldig mange den kvelden, enten inne på operasjonssentralen eller ute i felten, var at det ble skapt en felles oppfattelse av hvordan situasjonen er, ut ifra den informasjonen vi satt på der og da. Det var ikke sikkert at situasjonen var nøyaktig slik, men det var slik vi oppfattet situasjonen. Så agerte vi ut ifra det. Om fasiten sier den oppfatningen var feil, spiller det liten rolle, for det er det vi oppfatter i sanntid som teller. Dette har ikke rapporten tatt høyde for. Den fastslår at det kun kunne ha vært jobbet ut ifra en gjerningsmann. Og så sier majoriteten av de involverte at slik var det ikke.
Selv var Grøttland en av to polititjenestepersoner fra Søndre Buskerud som ble intervjuet av 22. juli-kommisjonen. Ingen av de operative mannskapene hans, som tilbragte hele natt til 23. juli på Utøya, ble intervjuet.
– Jeg setter et stort spørsmålstegn ved at kommisjonen ikke snakket med disse politifolkene. Jeg synes det er underlig. Disse mannskapene var jo faktisk på Utøya. De bidro med å sikre kolleger som utførte førstehjelp, nettopp fordi det kunne være flere gjerningspersoner. Det gikk lang tid, flere timer, før det ble fastslått at det kun var én gjerningsperson. Mannskapene fra Søndre Buskerud ble igjen på Utøya og tok nattjenesten for å skåne andre tjenestemenn fra å komme dit. At kommisjonen ikke har snakket med dem, synes jeg er oppsiktsvekkende, sier operasjonslederen.
Vil ikke kommentere
Politiforum kontaktet Ragnar Auglend, som gjennomførte intervjuet med Grøttland, for å få hans kommentar til operasjonslederens uttalelser.
Vi stilte Auglend følgende spørsmål:
- Hvorfor ble ikke Grøttlands understrekning av at de jobbet ut ifra flere gjerningspersoner vektlagt i 22. juli-kommisjonens rapport?
- Hvordan kan rapporten slå ettertrykkelig fast at politiet ikke kan ha aksjonert med et situasjonsbilde med mer enn en gjerningsperson, når så mange involverte opplyser om at de gjorde det – også i intervjuer med kommisjonen?
- Hvordan vektla kommisjonen informasjonen fra lydopptak og samband opp mot polititjenestemennenes vitnemål da dere konkluderte om antall gjerningspersoner?
- I hvor stor grad vektla kommisjonen rapporter om at konkrete, gjennomførte samtaler på samband og telefon ikke ble registrert i loggene, og at disse dermed ikke skal ha gitt et fullstendig bilde av kommunikasjonen den 22. juli?
- Sett i etterkant; når det er såpass mange polititjenestemenn som står fram og motsier kommisjonens konklusjon på dette punktet, burde dere ha intervjuet flere operative tjenestemenn som var direkte involvert i aksjonen?
Auglends svar er som følger:
– Jeg viser til kommisjonsleders tidligere svar på henvendelse fra Politiforum og har intet å tilføye ut over dette.
Gjørvs tilbakemelding
Politiforum sendte likelydende spørsmål til kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv.
Her er hennes svar, som etter ønske gjengis i sin helhet:
«Igjen må jeg få minne om den nyanserte beskrivelsen av problemstillingen som er gitt i kapittel 7.11 av rapporten:
«Nødmeldingene som kom inn til operasjonssentralene i NBPD og SBPD før pågripelsen, inneholdt ikke opplysninger om flere gjerningsmenn. Kommunikasjonen på NBPDs samband i samme tidsrom etterlater et entydig situasjonsbilde av en gjerningsperson og hvor mulige eksplosiver ikke inngår. Dette gjelder meldinger både fra lokale tjenestemenn, operasjonssentralen og BT. Flere gjerningsmenn ble et tema på sambandet først etter pågripelsen. Den rådende oppfatning på taktisk nivå synes derfor å ha vært én gjerningsperson. Intervjuer kommisjonen har gjennomført, underbygger dette. Tjenestemennene skal også ha spurt en som bisto dem med aksjonsbåt, om hvor «han» var. Flere av de involverte tjenestemennene har likevel gitt uttrykk for at de tenkte seg muligheten av at det kunne være flere.»
I fotnote 320 skriver vi også:
«BTs aksjonsleder har forklart at han fikk melding av BTs stab da han var på vei opp mot Sollihøgda, om at det var «… tre til fem gjerningsmenn, at det var tunge våpen, og at det var eksplosiver». Aksjonsleder har også forklart at han formidlet videre informasjonen til egne mannskaper på sambandet. Det finnes ikke opptak av BTs samband.»
Jeg understreker at det sentrale for kommisjonen var å undersøke situasjonsforståelsen hos tjenestemennene som fysisk deltok i aksjonen mot Utøya, dvs. det som både i rapporten og i Politiets beredskapssystem omtales som «taktisk nivå» (jf. pbs kapittel 3.2.3. «innsatslederen og innsatsstyrker som skal gjennomføre oppdragene»). I dette tilfellet var det situasjonsforståelsen hos innsatsstyrken fra Nordre Buskerud politidistrikt og Beredskapstroppen som var i vårt søkelys, og ikke operasjonsledelsen i Søndre Buskerud. Kommisjonen har derfor ikke hatt foranledning til å skrive noe om operasjonsleder Grøttlands situasjonsforståelse. På den annen side skriver vi i kapittel 7.4 om Grøttlands meget profesjonelle håndtering av innringere, og omtaler den som å være av «høy kvalitet».
- LES OGSÅ: Gjørv vil ikke diskutere teamet videre
