Alexandra Bech Gjørv legger fram 22. juli-kommisjonens rapport i august 2012. (Foto: Erik Inderhaug)

Gjørv: Vil ikke diskutere temaet videre

Alexandra Bech Gjørv sier 22. juli-kommisjonen prioriterte å intervjue personene de oppfattet var nærmest aksjonene og mest relevante for kommisjonens oppdrag.

  • Endret

Kommisjonslederen viser til at de hadde et «meget omfattende oppdrag» i arbeidet med den nesten 500 sider lange rapporten om 22. juli.

– Vi måtte prioritere å intervjue dem vi oppfattet som nærmest til aksjonene og mest relevante for vårt oppdrag. Vi hadde også tilgang til et omfattende skriftlig materiale, inklusive politiets egen granskningsrapport, sier Gjørv til Politiforum.

På spørsmål om uenighetene knyttet til antallet gjerningsmenn gjør det aktuelt å offentliggjøre forklaringene polititjenestemennene ga til kommisjonen, svarer hun følgende:

– Jeg opplever det ikke som riktig av meg å ha noen oppfatning av om intervjuene bør offentliggjøres.

Gjørv sier at kommisjonen «gikk grundig inn i hvilken situasjonsforståelse mannskapene som deltok operativt i aksjonen mot Utøya hadde». Blant annet ble lydlogger, teledata, GPS-data og PO-logger gjennomgått for å belyse dette.

– Involverte tjenestemenn ble intervjuet, og de fikk lese, kommentere og korrigere referatene fra intervjuene. I tillegg ble sivile som tjenestemennene var i kontakt med under aksjonen intervjuet. Informasjonen kommisjonen mottok ga solid grunnlag for rapportens beskrivelser og vurderinger på dette punktet, sier Gjørv.

Politiforum stilte kommisjonslederen en rekke spørsmål i forbindelse med artikkelen – blant annet:

  • Hvorfor har 22. juli kommisjonen ikke festet lit til de som sto i første rekke av politiaksjonen denne dagen?
  • Burde 22. juli kommisjonen med større grundighet gått inn i hvilke vurderinger som lå til grunn for situasjonsforståelse forut for selve aksjonen på Utøya?
  • Hverken Bombegruppa eller Ambulansetjenesten var innkalt for å avgi forklaringer i 22. juli kommisjonen. Hvorfor ikke?

– Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å delta i en videre diskusjon om dette nesten 5 år etter kommisjonens arbeid ble avsluttet. Men jeg finner grunn til å understreke at kommisjonen nettopp festet lit til det tydelige bildet tjenestemennenes forklaringer etterlot seg. Hvilken informasjon som fremkommer i andre fora senere kan vi som deltok i kommisjonen (som nå er oppløst) ikke forholde oss til, svarer Gjørv.

Kommisjonslederen fikk også spørsmål om hun mente 22. juli-kommisjonen brakte klarhet i når Beredskapstroppen fikk det formelle ansvaret for den operative delen av oppdraget på Utøya – og om kommisjonen fant svar på når ansvaret gikk fra politiet i Nordre Buskerud til Beredskapstroppen.

– Kommisjonen ga i kapittel 7 også en omfattende dokumentasjon av forholdene knyttet til ledelse og kommunikasjon på taktisk, operativt og strategisk nivå som ble opplevd som relevante for aksjonens fremdrift. Nordre Buskerud politidistrikt hadde både innsatsleder og aksjonsleder. Vi pekte nettopp på at manglende klarhet - og til tider forvirring - om ansvarsforhold var en vesentlig svikt. Spørsmålet om aksjonsledelse og samordning mellom Beredskapstroppen og lokale ressurser før opplasting i gummibåten er omtalt i kapittel 7.12, sier Gjørv.

Til toppen