Reagerer på regjeringens pressemelding: – Hatt det sånn i flere år
Fredag presenterte regjeringen det som kunne fremstå som en endring i yrkesskadeerstatning for politiet. – Det stemmer ikke, sier forbundslederen.
Fredag kom regjeringens pressemelding med forslaget om å utvide begrepet arbeidsulykke og skrote kravet om at arbeidsulykken må være «usedvanlig» i loven om yrkesskade.
I pressemeldingen trekkes det fram flere tenkte scenarier som «klart vil bli omfattet» av den nye ordningen, deriblant:
En politibetjent som skader seg i forbindelse med realistisk trening og øvelse, eksempelvis arrestasjonsteknikk.
Ingen reell endring for politiet
Leder i Politiets Fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold, forstod lite av hva som egentlig var nytt for politiet i forslaget fra regjeringen.
– Vi kjørte ganske tungt på dette for noen år siden, fordi vi så at man ikke fikk dekning dersom man ble skadet gjennom for eksempel trening eller øvelse.
Det endte med en lovendring i politiloven § 23 a tilbake i juni 2021. Endringen trådte i kraft 1. september 2022.
– Det var kjempeviktig. Vi så jo at en del av skadene politifolk fikk, blant annet skjedde på øvelser og trening. Samtidig er det kjempeviktig å øve realistisk og trene realistisk. Men å ikke få det godkjent som yrkesskade, når øvelsene skjedde i forbindelse med hvordan man skal ut og utføre arbeidet sitt, syntes vi var fullstendig feil.
Dermed har fredagens forslag fra regjeringen liten betydning for politiet:
– Men
i praksis betyr det ingen materiell endring for politiet. For vi har hatt det sånn
i flere år nå.
– Så å si at det blir en endring for politiet er rett og slett feil i dette tilfellet?
– Ja, det er det.
– Kan fort føre til urimelige forskjeller
Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Edvin Søvik, skriver at regjeringen med «dagens regelverk har sett behovet for å opprette egne erstatningsordninger for flere yrkesgrupper, blant annet for å ivareta dem som skader seg under trening og øvelse.»
– Politiet har innført en egen særordning som en kompensasjon for at det generelle lovverket ikke fanger opp slike tilfeller. Med vårt forslag får vi et helhetlig regelverk. Hittil har hvert enkelt yrke måttet skaffe sine egne ordninger for å sikre de ansatte et godt vern hvis de blir skadet på jobb. Det kan fort føre til urimelige forskjeller mellom risikofylte yrker, og særlig slå negativt ut for mange typiske kvinneyrker, som samlet sett får et dårligere vern, sier Søvik.
Skatvold er sikker på at politiets arbeid «har vært en viktig spydspiss for å få til en større lovendring»:
– Det er en stor jobb å løfte dette for alle yrkesgrupper, og det visste vi ville ta lang tid. Derfor fokuserte vi på en særordning for politiet. Men det er fint å se at det nå skjer en endring også for andre.