Jeg kjenner politifolk som jobber i ulike deler av landet. Det er ansvarlige mennesker, som har ønsker om å gjøre en forskjell i forebyggende politiarbeid og om å aksjonere raskt ved dramatiske hendelser. Når politiet er de siste som kommer til et åsted, trenger man ikke å være svært oppegående for å skjønne at det skorter noe på organiseringen.

Hvis jeg presenterte regnestykket 15 minus 10 er lik 25 for mine elever, ville de etter en viss modenhet skjønne at det er feil. Hvis man legger ned lensmannskontor, kommer ikke politiet nærmere publikum, de fjerner seg. Den såkalte «nærpolitireformen» burde hete «fjernpolitireformen». Dette er misbruk av ord.

Enda verre; når slikt skjer er det ødeleggende for tilliten i publikum og innad i korpset. Når hjertet i politiarbeidet blør og tjenestemennene blir plassert bakerst i køen etter aksjonsvillig publikum og andre nødetater, har man tråkket på selve grunnrefleksen i politiarbeidet. Det er å være først på et åsted og derved skape trygghet og ro.

Hvis ansvarlige, politikere, polititopper og Politidirektoratet mener at det skal være sånn, er det et enda større problem. Direktoratet har est ut med flere hundre nye stillinger, likevel brukes konsulenttjenester som nærmer seg milliarden sist år. Det er flere tilfeller der ansvarlige for store politiskandaler er blitt «sparket oppover», fått høyere lønn og mer ansvar. Skandalen er ikke stor nok, det gjelder å maksimere den. «I rettferdighetens ånd».

Slikt revner tilliten til politiet både innad og utad.

LES OGSÅ: 80 prosent av politiansatte mener politireformen ikke gir mening

Boplikt

Hvis det for eksempel innføres boplikt for minimum to politifolk i samtlige kommuner, vil trolig politiet være på pletten først ved ni av ti alvorlige hendelser. Jeg antar at responstiden vil være fra 10 minutter til maksimalt 30 minutter, i de fleste tilfeller. I dag hender det at det tar to timer før politiet er på pletten.

Da kan de politifolkene som bor i kommunen aksjonere og heller avspasere dobbelt når det er rolige tider på kontoret. Denne reformen vil intet koste, den er kun en ny arbeidstidsavtale.

Vi trenger ikke et politi som ikke er der når vi trenger det. Nærværende tjenestemenn ute i kommunene skaper dessuten trygghet blant folk. Dette aspektet er undervurdert.

I Oslo er de lokale politikontorene i drabantbyene lagt ned. Politiet får ikke lenger vandre blant innbyggerene, bli kjent i miljøet og drive forebyggende arbeid. Nå kommer de med fulle sirener når noe kriminelt skjer. De får en annen rolle. Hvis dette kalles «nærpoliti», er det et grovt misbruk av ord.

LES OGSÅ: 700 kilo nærpoliti

Folk må bli sett og hørt

Det hender at folk kun får et eneste møte med politiet i løpet av sitt liv, det vil si et skortende møte sådant. Noen har fått et, for dem, sjokkerende møte med lovens håndhevere. Det har hendt at politiet ikke har hatt tid til å komme til åstedet, for eksempel ved innbrudd. De har kun hatt tid til å henlegge saken. For å beholde og gjerne øke tilliten i befolkningen, er det utrolig viktig at folk blir sett og hørt i slike tilfeller. Da er faktisk dette den viktigste saken, annet får settes til side.

Det er åpenbart at folk må få kjenne at de kan regne med politiet den ENESTE gangen de har behov for det. Det er å ta folk alvorlig. Hvis ikke forvitrer tilliten, som man selvsagt ikke kan klare seg uten.

Det sliter på tilliten til politiet når dømte får strafferabatt, fordi politiet har brukt uforholdsmessig lang tid på en sak. Er sein saksbehandling et kriminalitetsøkende virkemiddel? Enkelte elementer oppmuntres til å begå nye lovbrudd, for desto mer rabatt er det å hente. Å dele ut strafferabatt («kriminalitet på salg») ser ut til å ha blitt en regel, snarere enn et unntak. Slik praksis undergraver politiet selv og dets oppgaver.

La politiet få gjøre arbeidet slik de vet best. Med solid kontakt og forebyggende arbeid på grasroten i samfunnet.

Innfør et strengt regime innad i etaten med krav om tillit i alle ledd. De som ønsker «amerikanske tilstander» med et hardt, konfronterende, politi, blant politikere og embedsmenn, bør få seg annet å gjøre. Her trengs muligens en revolusjon. Det er ikke sikkert det er nok med en ny reform.

Dette leserinnlegget ble først publisert i Bergensavisen.

LES OGSÅ: Reagerer på POD-brev: - Bekrefter det vi vet skjer