Det var med dyp sorg vi fikk budskapet om bortgangen til Ellen Camilla Nordby, en kjær og god kollega.

Ellen begynte sin politikarriere ved Austrheim og Fedje lensmannskontor i juli 2001. Etter nærmere ett år fortsatte veien videre til Lunner lensmannskontor i mars 2002. Ellen var også et års tid i Oslo politidistrikt i 2004/2005 og et år i Nordre Buskerud i 2013/2014, men bortsett fra dette hadde hun en lang karriere i Vestoppland og senere Innlandet politidistrikt. Ellen ble tidlig opptatt av å ivareta de særlig sårbare blant oss, og hun tok utdanning innen avhør av barn og særlig sårbare. Hun har i store deler av sin karriere bidratt med etterforskning av saker hvor barn var involvert og har lagt sin ære i å gjøre godt etterforskningsarbeid.

Ellen har også siden 2015 vært hundefører og har bidratt i mange både større og mindre saker med sin firbeinte makker Eddie. Ellen var en dyktig medarbeider som arbeidet strukturert og var nøye og pliktoppfyllende i arbeidet sitt.

Hun vil likevel bli best husket for sin evne til å lytte, lære og reflektere. Ellen ga alltid gode refleksjoner og kloke tilnærminger. Ellen var modig og sa alltid ifra når hun var uenig; en styrke og modighet som er viktig for samfunnsoppdraget.

Ellen var aldri dømmende i sin uenighet, kun undrende, lyttende og med konkrete råd og forslag.

Hun var genuint opptatt av samfunnsoppdraget og særlig var hun opptatt av de yngste blant oss; barn og unge. Hun så dem, snakket med dem og lyttet. Hun gjorde en forskjell for flere barn og unge fordi hun engasjerte seg og var opptatt av deres rettigheter.

Ellen var en sterk, positiv og blid kollega. Hun hadde glimt i øya og den lune humoren med selvironi som aldri gikk ut over andre. Til tross for at hun det siste året var veldig syk, var hun først og fremst opptatt av andre rundt seg. Aldri hørte vi henne klage eller være lei. Hennes fokus var på om det gikk bra med kollegaer og menneskene i sakene hennes, og om det var noe hun kunne bidra med for å hjelpe andre. Dette gir grunn til ettertanke – selv i denne fasen evnet hun å se utenfor seg selv og fokusere på å hjelpe andre.

Og Ellen var en hjelp og støtte for mange. Ikke bare for mennesker hun har truffet i jobben sin, men også kollegaer og venner!

Vi vil huske deg, Ellen, som en utrolig dyktig politikvinne, og en varm og omsorgsfull kollega som det var lett å snakke med.

Tusen takk for at du har hatt meningers mot, Ellen, og turt å stå opp for det du tror på og mener er rett og galt.

Arnulf Øverlands «du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» slår meg som treffende for den fryktløsheten du viste i ditt arbeid og livet ellers. Ditt blide, kloke, varme åsyn er sterkt savnet, Ellen!

Julie og Andreas har mistet en kjær mamma, Roar sin kjære, og vi alle har mistet en god kollega og et fantastisk medmenneske. Vi lyser fred over ditt minne. Hvil i fred!