«Slik kan forebygging i avhør gjøres»

Erfaring fra flere tiår i politiet: Politiets avhørsmetoder har utviklet seg, men forebygging i avhør mangler fortsatt. Jeg mener at dette kan gjøres, med noen få, bevisste spørsmål. Vi skal jo også prøve å forhindre nye lovbrudd.

Politiets avhørsmetoder har gjennomgått en betydelig utvikling siden jeg gikk ut av Politiskolen i 1989. Denne utviklingen har vært nødvendig og riktig, men etter mange år i ulike roller i politiet har jeg gjort meg noen refleksjoner rundt et perspektiv jeg mener fortsatt er underutviklet: forebygging i avhør. 

Da tenker jeg på forebyggende samtale, med spørsmål.

Da jeg startet i lensmannsetaten, var opplæringen av avhør i stor grad overlatt til den enkelte. Jeg ble henvist til rapportlæreboka, og avhørene mine ble lest og rettet i etterkant. Systematisk opplæring var i hovedsak forbeholdt miljøene som jobbet med alvorlig kriminalitet, særlig ved Kripos. For mange av oss andre handlet læring om erfaring og øvelse.

Innføring av lydavhør

Avhør er krevende nettopp fordi mennesker er forskjellige. Noen snakker mye, andre lite. Noen husker godt, andre blir usikre. I tillegg skrev vi mens vi avhørte, noe som stilte store krav til både struktur, hukommelse og konsentrasjon. Overgangen til lydopptak representerte derfor et viktig faglig løft, men det er samtidig viktig å påpeke at mange skriver fortsatt under et avhør med hensyn til tidsbesparelse.

Med innføringen av lydavhør og kurs ved Politiskolen fikk vi bedre metodikk. Vi lærte å stille åpne spørsmål, jobbe med tidslinjer og holde igjen konfrontasjon. Asbjørn Rachlew og Ivar Fasting var sentrale i denne utviklingen. De hadde analysert tidligere etterforskning og sett klare svakheter ved politiets avhørspraksis. 

Denne fagutviklingen gjorde oss til bedre etterforskere og økte kvaliteten på etterforskningen. Samtidig opplevde mange at kravene til dokumentasjon og etterarbeid var krevende i en hektisk hverdag, særlig ved mindre enheter.

 Savner forebyggende perspektiv

Gjennom karrieren har jeg jobbet både ved lensmannskontor, i operativ tjeneste og med etterforskning. Etter flere år ble jeg leder for forebyggende avdeling. Der gjennomførte jeg mange avhør, men arbeidet også mye med bekymringssamtaler.

Bekymringssamtalen hadde et tydelig formål: å avdekke situasjonen rundt ungdommen, bidra til refleksjon, gi råd og vurdere behov for videre tiltak, ofte i samarbeid med andre instanser. Denne erfaringen ga meg et tydelig forebyggende blikk på politiets arbeid.

Etter siste politireformen begynte jeg ved FSI Buskerud, med ansvar for straks etterforskning og leder arrest. Også der gjennomførte jeg en rekke avhør. Det var i denne rollen jeg for alvor savnet et forebyggende perspektiv i avhørene. Metodikken for informasjonsinnhenting var god, men fokuset stoppet ofte der.

Dette er spørsmålene

Jeg mener det bør være rom for å stille enkelte forebyggende spørsmål, også i avhør av voksne og erfarne kriminelle. Det handler ikke om lange samtaler, men om noen få, bevisste spørsmål.

Spørsmål jeg mener kan være fornuftige å bruke, er:

• Hvordan kan en forhindre at dette skjer igjen?
• Hva kan du gjøre? 
• Er det noe vi kunne gjort annerledes, eller er det noe vi kan vi gjøre?

De to første vil gi den avhørte mulighet til å vise refleksjon rundt egen handling og konsekvenser.

Det siste spørsmålet signaliserer at også politiet kan lære av hendelser, og det kan åpne for informasjon om behov for hjelp eller tiltak.

Politiet og politiske myndigheter legger stor vekt på forebygging, og mye godt arbeid gjøres allerede. Samtidig tror jeg det finnes et potensial for enkle grep innenfor eksisterende rammer. Da jeg tok opp disse refleksjonene med påtalemyndigheten lokalt, ble de godt mottatt.

Jeg føler at det ikke alltid er enkelt å få gjennomslag for nye ideer i politiet. Likevel opplevde jeg at flere yngre kollegaer ønsket å bruke disse spørsmålene.

 Sentral del

Forebygging er en sentral del av politiets samfunnsoppdrag. Avhør skal sikre best mulig forklaring og bidra til oppklaring, men de kan også i noen tilfeller bidra til å forhindre nye lovbrudd. 

Ved å stille enkelte forebyggende spørsmål gir vi den avhørte en mulighet til refleksjon, og viser at politiets rolle strekker seg utover det å bare reagere i etterkant.

Det finnes sannsynligvis mange gode forebyggende spørsmål, kanskje bedre enn de jeg har nevnt. 

Mitt hovedpoeng er at forebyggende tenkning bør være en del av alt politiet gjør, også i avhør.