«Befatning med narkotika er ikke avkriminalisert.» 

Dette var overskriften i en kronikk som Riksadvokat Jørn Maurud hadde i Aftenposten den 18.04.2024. Tenk! Her har jurister, politifolk, «mannen i gata», ja alle har tilsynelatende misforstått!

Førstestatsadvokat Runar Torgersen var leder for rusreformutvalget, oppnevnt av Solberg-regjeringa. Torgersen er ansatt ved Riksadvokatembetet. Statsadvokat Alf Butenschøn Skre, ved samme embete, var utvalgets sekretær.

Disse to personene må ha oversett at Stortingsflertallet forkastet det meste av utvalgets forslag. Likevel sender Riksadvokaten et brev hvor han fastsetter hvilke kvanta narkotika som ikke skal straffes, men regnes som eget bruk. 

Er dette å følge Stortingsflertallets vedtak? Er ikke dette å blande seg inn i politiske avgjørelser å betegne det som en samfunnsutvikling? 

En samfunnsutvikling som et mindretall på Stortinget har formulert og som ikke er uttrykk for gjeldende rett?

Rettsutviklingen

«Riksadvokatens brev 9. april 2021 er tuftet på gjeldende rett, herunder den rettsutvikling som har funnet sted gjennom avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol», skriver Riksadvokaten. 

Til dette har Den europeiske menneskerettsdomstolen uttalt følgende, gjengitt i et brev fra Norges institusjon for menneskerettigheter til Riksadvokaten om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, av 04.03.2022:

«EMD har uttalt at kroppslig undersøkelse for å avdekke kriminalitet i seg selv ikke er inkompatibelt med EMK artikkel 8, eksempelvis i forbindelse med mistanke om ruskjøring. EMD har også akseptert urinprøvetesting i andre tilfeller slik som av ansatte på atomkraftverk eller passasjerskip, av sikkerhetsmessige hensyn. Selv om ikke EMD så langt vi kjenner til har tatt direkte stilling til kroppslig undersøkelse for å avdekke rusbruk alene, antas det at formålet i seg selv ikke vil være problematisk.»

«Vi kjenner ikke til praksis fra EMD om forholdsmessighetskravet for rene brukssaker. EMD har imidlertid uttalt at kroppslige undersøkelser for å innhente bevis i straffesaker må være «convincingly justified on the facts of a particular case», og at «the particularly intrusive nature» av slike inngrep krever «strict scrutiny of all the surrounding circumstances». I denne vurderingen må den eventuelle straffbare handlingens alvorlighetsgrad særlig vektlegges. Etter NIMs oppfatning er det tvilsomt om et inngrep vil anses rettmessig etter forholdsmessighetskravet i EMK dersom det ikke anses forholdsmessig etter et lands interne regler.»

Har Riksadvokaten – på tross av Stortingsflertallet – «vedtatt» et forholdsmessighetskrav som er tilpasset EMDs regler?

Politiets virkemidler 

«Politiet er ikke fratatt virkemidler de tidligere hadde lov til å bruke», skriver Riksadvokaten i sitt leserinnlegg i Aftenposten.

Og videre: 

«At det innskjerpes at reglene skal følges, innebærer ikke at det dermed skapes usikkerhet om de rettslige rammene som gjelder.» 

Men det er jo nettopp det brevet har gjort. Skapt usikkerhet om og en praksis som medfører at politiet ikke ransaker med skjellig grunn til mistanke om besittelse og erverv. 

Hvis Riksadvokaten er uvitende eller stiller seg tvilende til dette, kan han jo lese statistikken over antall saker om besittelse/erverv før og etter brevet av 9. april 2021. 

Statistikken (SSB) over anmeldte brudd på bruk av narkotika var i 2017: 10.336 saker. 

I 2022 viste den samme statistikken 2596 saker. 

Viser ikke dette med tydelige tegn at Riksadvokatens brev og debatten rundt rusreformen, har ført til usikkerhet blant statsadvokater, politijurister og politi om politiets hjemler for å gripe inn overfor erverv, besittelse og bruk? 

Tilfeldig? Neppe, for å si det forsiktig! 

Et annet moment som jeg mangler svar på er: Hvis det har foregått ulovlig ransaking i narkotikasaker over lang tid, hvorfor grep ikke Maurud inn som leder av Oslo statsadvokatembeter? Hvorfor grep ikke domstolene inn?

Barnas beste 

Har Riksadvokaten ofret en tanke på Barnekonvensjonens artikkel 33 når han godkjente førstestatsadvokat Runar Torgersens forslag til brevet som er datert 9. april 2021?

I Barnekonvensjonen artikkel 33 står det:

«Partene skal treffe alle egnede tiltak, herunder lovgivningsmessige, administrative, sosiale og undervisningsmessige tiltak, for å beskytte barnet mot ulovlig bruk av narkotiske eller psykotrope stoffer, slik disse er definert i de relevante internasjonale traktater, og for å hindre at barn blir brukt i ulovlig produksjon og handel med slike stoffer.»

Slik ALLE politijuristene i dag praktiserer Riksadvokatens brev, foretar ikke politiet ransaking av personer som de med skjellig grunn mistenker å erverve, bruke og besitte narkotika. 

Det kan være foreldre som «snorter» kokain eller bruker andre narkotiske stoffer. 

Noe som går utover omsorgen for mindreårige barn. Barnevernet får dermed ikke opplysninger om rusbruk og omsorgssvikt. Dette vet jeg – ikke bare tror – også skjer i den lille kommunen jeg bor i.

Straffeprosessloven §198: «Fersk gjerning og ferske spor» 

«Gitt de etablerte vaktordninger for påtalejurister som døgnkontinuerlig er tilgjengelig på telefon, vil politiets tjenestepersoner bare unntaksvis ha selvstendig beslutningsmyndighet i kraft av hastekompetanse. Personransaking av andre enn mistenkte kan aldri besluttes i medhold av bestemmelsen i første ledd nr. 3, jf. annet ledd første punktum», heter det i Riksadvokatens brev 9. april 2021.

Dette sitatet viser at brevets forfatter, Runar Torgersen, ikke har den fulle oversikten over hva som skjer i den virkelige verden. 

Når politiet for eksempel ser at en person står og røyker hasj – og både sigarettens utforming og lukten bekrefter dette - skal da politimannen si til røykeren at du må vente til jeg får tak i en jurist? 

Da nåværende Riksadvokat var førstestatsadvokat, hadde politiet rett til å gripe inn å ransake. 

Nå mener altså Riksadvokaten det stikk motsatte av det han mente da han var Førstestatsadvokat, i følge brevet. Dette er bare et eksempel på innsnevring i politiets hjemler. Likevel påstår Riksadvokaten at det ikke er noen forandringer i politiets hjemler!

Gjelder brevet av 9. april 2021 bare rusavhengige?

«Den rettsutvikling som har funnet sted gjennom Høyesteretts praksis, innebærer på ingen måte avkriminalisering av befatning med narkotika, kun endringer i bruken av straffereaksjoner i saker om rusavhengiges befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. For andre enn rusavhengige er rettstilstanden uendret», skriver Riksadvokaten i sin kronikk. 

Riksadvokaten har altså laget en «lov» for rusavhengige og en for såkalte «rekreasjonsmisbrukere». 

Slik jeg forstår dette, kan altså «rekreasjonsmisbrukere» fortsatt bøtelegges for mindre kvanta narkotika til eget bruk. 

Eller har Riksadvokaten atter en gang skapt grunnlag for misforståelser?

«Selv om bruk av narkotika kan være alvorlig både for den enkelte og for samfunnet, er slik befatning med narkotika – som straffesak betraktet – ikke å regne som alvorlig kriminalitet.», skriver Riksadvokaten. 

Uttalelsen – isolert sett – bekymrer meg! Er det mulig å ikke se bruken av narkotika i en større sammenheng – for eksempel i forbindelse med psykiatri, ruskjøring, trusler og legemsbeskadigelse – for å nevne noe. Det er utrolig at en Riksadvokat ikke ser lengre enn fra paragraf til paragraf!

Riksadvokaten hadde tjent på - og hatt vesentlig større integritet - om han åpent vedstod seg endringene som 9. april-brevet innebærer for politiets og samfunnets narkotikabekjempelse, og at disse ble vedtatt på «egen kjøl». 

Det bærer han et tungt ansvar for.