Regjeringen sier nei til flere politihelikoptre: – Veldig overrasket
Opsjonen på tre nye politihelikoptre blir ikke utløst. Jon Engen-Helgheim mener beslutningen svekker beredskapen – særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.
Publisert
Sist oppdatert
– Dette er en dramatisk og overraskende beslutning. Politihelikopter er et helt nødvendig og svært effektivt verktøy som bidrar til langt bedre beredskap, sier leder for justiskomiteen, Jon Engen-Helgheim.
Regjeringen foreslår å ikke bevilge penger til å utløse opsjonen på tre nye politihelikoptre.
I statsbudsjettet skriver regjeringen at arbeidet med politiets luftkapasiteter skal fortsette, men at det av hensyn til mange saker i justissektoren ikke foreslås midler til nye helikoptre.
Engen-Helgheim reagerer på at regjeringen ikke benytter opsjonen, som etter hans syn gir en gunstig mulighet til å styrke kapasiteten.
– Vestlandet og Nord-Norge har ingen helikopterkapasitet. Den gunstige opsjonsavtalen som Frp fremforhandlet, går ut i 2027. At regjeringen ikke ønsker å benytte seg av den, er et stort slag i ansiktet for politiets beredskap. Jeg er veldig overrasket over at regjeringen ikke leverer på dette, sier han.
Stortinget ber om en plan
Stortinget har bedt regjeringen følge opp Politidirektoratets anbefalinger om økt helikopterkapasitet.
Vedtaket ber regjeringen legge fram et forslag i statsbudsjettet for 2027, blant annet om et forprosjekt for nye helikopterbaser, hangarfasiliteter og dronesatsing.
Frp og KrF ønsket i tillegg at regjeringen skulle utløse opsjonen på tre nye helikoptre. Det forslaget fikk ikke flertall.
I stedet støttet også Frp et forslag fra Høyre, Sp og KrF om at regjeringen skal legge fram en oppfølging av anbefalingene fra Politidirektoratets konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikring (KS1). Forslaget ble vedtatt.
Politidirektoratet anbefalte i KVU-en tre nye helikopterbaser, i tillegg til basen ved Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Til de nye basene anbefalte direktoratet tre helikoptre av samme type som politiet bruker i dag, AW169.
– Jeg er veldig bekymret
Helgheim mener budsjettet heller ikke gir politiet den bemanningsstyrkingen han mener trengs.
– Satsing på IT-systemer er vel og bra, det trengs. Men det er allerede stor mangel på politifolk til å utføre oppgavene, og politiet har selv varslet at de sliter med å levere på samfunnsoppdraget, sier han.
Han hevder regjeringen har redusert bemanningen samtidig som politiet har fått flere oppgaver, og advarer om at det kan svekke tryggheten.
– Jeg er veldig bekymret for at den organiserte kriminaliteten vil ekspandere stort den kommende tiden, fordi det ikke er kapasitet i politiet til å imøtegå utviklingen. Dette er samfunnsødeleggende kriminalitet som gjør enorm skade, sier Helgheim.
Regjeringen foreslår en omfattende digitaliseringssatsing i politiet, med en samlet kostnadsramme på 5,675 milliarder kroner. Helgheim mener satsingen ikke kan veie opp for mangel på ansatte.
– IT-satsingen kan på ingen måte kompensere for færre politifolk, og 500 millioner som spres ut på mange forskjellige tiltak vil ikke monne til å dekke det enorme etterslepet, sier han.
Han mener også at den samlede rammen til IT-prosjektet er for liten sett opp mot behovet.
– Regjeringen gir inntrykk av at denne satsingen vil gi politiet en ny IT-plattform som de så sårt trenger, men det er ikke mulig å få til med denne investeringen, sier Helgheim.
Høyre: – Puslete
Heller ikke Mari Lønseth (H), medlem av justiskomiteen, er fornøyd med midlene gitt til politiet.
– Dette fremstår ved første øyekast puslete. Dette er ingen satsing på politi og trygghet.
Hun er «veldig bekymret for tryggheten til folk».
– Kriminaliteten blir mer brutal, alvorlig og digital. Høyre har vært tydelige på at vi trenger en opptrapping av politifolk, fremfor en nedbygging av politidistriktene som Støre har levert. Det virker ikke som regjeringen skjønner alvoret.
