I mitt forrige svar på innlegg fra Dagfinn Torstveit, tidligere lensmann fra Avaldsnes lensmannskontor, skrev jeg at mannen som nylig ble frifunnet for drapet på Birgitte Tengs ikke fantes i politiets mappe over moduskandidater, at han tvert imot ble plassert i de såkalte 0-dokumentene, de som ikke angår saken. 

Han ble dermed også senere holdt skjult for Birgittes fetters forsvarere. 

I stedet for å svare på dette, peker Torstveit på at mannen fantes blant «de 12-13 personene» politiet mente kunne være «aktuelle gjerningsmenn» da de gikk gjennom saken i sluttfasen av etterforskningen i 1997.

«Dersom man da ikke er moduskandidat så vet ikke jeg», skriver Torstveit.

Det virker som det er mye Torstveit ikke vet om egen etterforskning.

For det var ikke moduskandidater politiet sjekket i årsskiftet 1996/1997, det var menn som i første rekke var alene ute og kjørte bil drapskvelden, og som dermed ikke hadde alibi. 

De fleste av disse bilførerne hadde ikke et kriminelt rulleblad, langt mindre egenskaper som skulle tilsi at de var moduskandidater. 

Torstveit er sikkert enig i at man ikke blir moduskandidat fordi man kjører bil alene nattestid. Men blant disse 13 såkalte «1-erne» fantes også mannen som nå nylig ble frifunnet. 

Etter avhør av både ham og jenter han kjørte til og fra Kopervik sentrum, satte politiet tre spørsmålstegn bak mannens navn. Så gjorde de de ikke mer. 

De hadde bestemt seg for å se i en annen retning.

For en ting er sikkert: Særlig opptatt av mannens modus var politiet ikke.