Samarbeidet mellom ulike aktører i hele krisespekteret, er avgjørende for å ivareta sikkerhetspolitiske målsettinger. På regionalt nivå er det blant annet samspillet mellom Heimevernet, politiet og Statsforvalteren som er avgjørende for hvor godt totalforsvarskonseptet fungerer, siden disse har ansvaret for å koordinere og lede innsatsen fra andre aktører.

Denne kronikken tar sikte på å belyse dette trekant-samarbeidet, adressere lokale beredskapsutfordringer, og vi vil argumentere for behovet for en mer helhetlig systemsetting av totalforsvaret som både involverer de aktørene vi normalt tenker på, men også næringslivet i større grad.

Hvem er totalforsvaret?

Totalforsvaret er deg og meg. I Norge har vi valgt å organisere beredskapen som et spleiselag hvor alle deler av samfunnet må bidra. Både offentlige og private virksomheter er tiltenkt en rolle ved krise og krig, og i tillegg skal de samme virksomhetene avgi personell til å bekle stillinger i beredskapsorganisasjonene, som for eksempel Sivilforsvaret og Forsvaret. 

Enkelt sagt er det slik at vi er så få her i landet, at alle må bidra. Slik er det også i Nordland. Uværet i januar viste at beredskapen er god og at aktørene samarbeidet godt. 

Imidlertid vil en krise eller krig sette beredskapsaktørene på prøve hva gjelder kompleksitet, samtidighet og varighet i en helt annen skala. Vi har med andre ord et godt utgangspunkt, men trenger å sette systemet totalforsvaret i stand til å møte større utfordringer.

Samarbeid om beredskap i Nordland

Arbeidet med en oppdatert risiko og sårbarhetsanalyse for Nordland er i disse dager i sluttfasen. Denne gir et godt bilde på de utfordringer vi må håndtere. 

For å få til dette er det viktig å styrke kommunenes evne til å planlegge for og håndtere hendelser. Mange kommuner har begrensede ressurser til å kunne arbeide godt nok med beredskapsarbeid og i tillegg er det forskjeller i hvor godt de kommunale beredskapsrådene fungerer. 

Ved krise eller krig vil vi også se at hendelsene har en kompleksitet og varighet som gjør at innsatsen må samordnes på tvers av kommunene i stor grad. I tillegg til at man må prioritere og koordinere de ressursene som bare finnes i noen kommuner.

Totalberedskapskommisjonen tar til orde for å forskriftsfeste kommunale beredskapsråd, slik at alle kommuner har en plikt til å ha et eget, eller være tilknyttet, et slikt råd gjennom regionvise ordninger.

Vi mener at det i Nordland er nødvendig å systemsette beredskapsarbeidet i den enkelte kommune. Gjerne regionvis, med utgangspunkt i enten politiets geografiske driftsenheter (GDEer), eller de kommunene som har regionfunksjoner og eventuelle statlige institusjoner. 

Kommunene bør samarbeide om beredskapsarbeid. Gjerne i form av samarbeid om beredskapsråd i definerte regioner.

Når beredskapsaktørene med politi, heimevern, sivilforsvar, frivillige organisasjoner og andre beredskapsaktører møter i slike råd, gjerne interkommunalt, er det ofte et betydelig bedre utgangspunkt for beredskapsplanlegging og krisehåndtering lokalt.

Potensiale for å involvere næringslivet mer

Når vi nå må styrke totalforsvaret, er det nødvendig å se utover de tradisjonelle rammene vi har forholdt oss til gjennom en lang periode med dyp fred. 

I tråd med erfaringer fra Finland, og Totalberedskapskommisjonens anbefaling, utgjør næringslivet en kritisk viktig rolle i å skape god beredskap. Samarbeidet mellom det offentlige og private er viktig for å sikre robust infrastruktur, informasjonssikkerhet og sammenheng i forsyningskjeder. 

Næringslivet må være en aktiv deltaker i utformingen av beredskapsstrategier, og offentlige myndigheter må legge til rette for et tett partnerskap som gir gjensidig styrke.

Mens vi har vært vant til å tenke på Forsvarets og Heimevernets støtte til det sivile samfunnet, har det ikke vært like mye oppmerksomhet rundt det sivile samfunnets støtte til Forsvaret. Det første innenfor rammen av samfunnssikkerhet, mens det siste er innenfor rammen av statssikkerhet. 

Forsvaret er helt avhengige av støtte fra det sivile samfunnet og næringslivet for å kunne ivareta territoriell integritet, dersom statssikkerheten er truet. Spesielt innen logistikk og forsyning er det et ikke utnyttet potensiale for sivile leverandører, innen utvalgte tjenester og leveranser. 

Forsvaret består av kvinner og menn som til daglig jobber i bedriftene, men som kalles ut ved behov. Det er således nødvendig å ha gode mekanismer på plass som sikrer at Forsvarets uttak av personell ikke unødvendig skader evnen til å opprettholde produksjon av varer og tjenester. Samtidig må det tas ut mange nok til å beskytte oss og viktig infrastruktur. Bedriftene vil få problemer med produksjonen dersom for eksempel strøm og internett ikke er tilgjengelig.

Privat næringsliv må derfor få sin naturlige plass, systemsatt i de fora som styrer beredskap og krisehåndtering både på kommunalt og regionalt nivå, i tillegg til Fylkesberedskapsrådet.

Hvor går skillet mellom krig og fred?

Det siste tiåret har det skjedd en endring i oppfatningen av hva som er krig og fred. Og ikke minst hva som befinner seg i spekteret mellom disse ytterpunktene. Trusselbildet har utviklet seg til å omfatte komplekse hybride trusler gjennom ulike sammensatte hendelser. 

Med dette som bakteppe kan det finnes argumenter for en ny tilnærming til beredskapsstrukturer og ansvarsfordelingen mellom sivil og militær beredskap. Noe som er kommet godt til uttrykk i arbeidet som er gjort i både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. 

Situasjonen i nord, med komplekse trusselscenarier fra nasjoner som Russland, Kina og Iran, samt grenseoverskridende kriminalitet og miljøutfordringer, understreker behovet for et effektivt totalforsvar.

Velfungerende samarbeid

I Nordland har vi et velfungerende samarbeid mellom Heimevernet, Politiet og Statsforvalteren – og en rekke aktører som er definert inn i «beredskapsfamilien». De senere årene har dette samarbeidet fått et løft, og spesielt det sivil-militære samarbeidet. 

Vår erfaring er at en god beredskap krever et samarbeid som går ut over trekantsamarbeidet som Heimevernet, politiet og Statsforvalteren utgjør.

Utfordringen fremover vil være å få et løft for kommunalt beredskapsarbeid, samt få næringslivet naturlig involvert i beredskapsplanleggingen. Om dette samtidig kan bidra til en debatt om utvikling av totalforsvarskonseptet, er vi som sentrale beredskapsaktører i Nordland fornøyd med det.