Vi har de siste dagene sett en rekke angrep fra LO på streiken til Unio og Akademikerne. Seinest den 4. juni kan vi lese i Nettavisen at LO-leder Peggy Hessen Følsvik går til frontalangrep på streiken. 

Det er noe usmakelig med fagforeninger som angriper andre fagorganisasjoner som står i arbeidskamp med arbeidsgiver. Det er utidig, uprofesjonelt, og brudd med kutyme. 

Som tillitsvalgte i PF var vi sikre på at NTL Politiet ville holde seg for gode til å angripe PF mens vi står i en tøff arbeidskamp med hendene fulle av streike-arbeid. Der tok vi grundig feil.

Det er ikke bare NTL Politiet-leder Anne Engerbråtens innlegg i vårt fagblad vi reagerer på, men også meldinger om at NTL-medlemmer har drevet vervearbeid mens vi er i streik. 

NTL har gjennom denne streiken, der de selv ikke er direkte part, oppført seg som fagforeningens svar på klassens bølle. Det skjer i en tid der PF både sentralt og mange steder lokalt, aktivt har arbeidet for å ta ned konfliktnivået mellom organisasjonene. 

NTLs oppførsel under denne streiken bør derfor få følger. Jeg tenker det er naturlig at PF fremover tar en intern debatt rundt samarbeidslinjen vi har ovenfor NTL. 

Vi bør også se nærmere på spørsmålet rundt representasjon i HAMU og tildelingen av de sentrale frikjøpene der alle foreningene har fått ett frikjøp uavhengig av størrelse.

Når det kommer til spørsmålet til Engerbråten er svaret meget enkelt. Denne streiken handler for PF og våre medlemmer om hvorvidt vi skal ha en eller to tariffavtaler. 

Vi har dårlig erfaring med å være på samme avtale som NTL. Våre medlemmer tjener i gjennomsnitt mer enn medlemmene til NTL. 

Vi har sett oss grundig lei på at NTL beiter på lønnsmassen til våre medlemmer, noe som over tid har medført at NTL-medlemmene har fått mer enn det de bidrar med til potten.

Våre medlemmer vet at vi ivaretar alle våre lønnsmessig, være seg om man har viktig realkompetanse eller formalkompetanse. 

I 2023 gjennomførte PF et solidarisk oppgjør der vi gav et flatt kronetillegg til alle. Et kronetillegg som attpåtil var høyere enn det NTL gav til sine medlemmer. 

Vi streiker for å ivareta vår egen lønnsmasse, lokale oppgjør, siden våre tillitsvalgte og ledere der ute best kjenner våre medlemmer og den enkelte virksomhet, samt et oppgjør med samrøret mellom LO, Arbeiderpartiet og staten, der det nå er svært krevende å se hvor den ene parten begynner og den andre slutter.

Det er heller ikke riktig at våre medlemmer ikke er markedsutsatte. PF organiserer politiutdannede, samt en rekke andre ansattegrupper med annen kompetanse og utdannelse. 

Her på Vestlandet ser vi ukentlig medlemmer både med og uten politiutdanning som forlater etaten til fordel for langt bedre betalte jobber i det private. I en stadig mer utrygg verden er etterspørselen etter våre medlemmers kompetanse økende.

PF tar gjerne debatten med NTL om lønnspolitikk, men vi forventer som et minimum at meningsmotstanderne våre forholder seg til realiteter og venter til vi er ferdige med streiken. Vi har som nevnt hendene fulle for øyeblikket.