Debatt
«Forskning fortjener respekt. Men respekt innebærer ikke blind aksept»
Å kalle kritiske spørsmål og åpen debatt om temaet for «uverdig» er en form for kansellering.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
I et debattinnlegg 04.11.25 i Politiforum går leder for politilederlaget, Kjetil Ravlo hardt ut mot justiskomiteens leder, Jon Helgheim, for å ha stilt spørsmål ved forskningen som presenteres ved Politihøgskolen.
Ravlo omtaler Helgheims utspill som «uverdig» og hevder at forskning og forskere ved PHS bør møtes med respekt og interessent - ikke med det han kaller «avvisning» og «mistenkeliggjøring».
Jeg deler tanken om at forskning fortjener respekt. Men respekt innebærer ikke blind aksept.
Jeg deler tanken om at forsking fortjener respekt. Men respekt innebærer ikke blind aksept.
Tvert imot forutsetter respekt for forsking at man kan stille kritiske spørsmål – særlig når forskning danner grunnlag for politiske beslutninger og faglige prioriteringer i justissektoren.
Det Helgheim gjorde, var nettopp det samfunnet forventer av sine folkevalgte: å undersøke, utfordre og stille spørsmål.
Når en forsker som Myhre Lie ikke kan svare tydelig på hva konklusjonen hennes faktisk bygger på, må det være rom å etterlyse klarhet og kreve svar.
Uten å bli stemplet som «mistenkeliggjørende» eller «polariserende» som Kjetil Ravlo hevder.
Å kalle kritiske spørsmål og åpen debatt om temaet for «uverdig» er en form for kansellering.
Det sender et signal om at den som stiller spørsmål, risikerer å bli satt i bås som forskningsfiendtlig.
Jeg opplever som politiansatt at leder for politilederlaget er med å tåkelegge det vi faktisk ønsker svar på i en krevende tid for politiet.
Jeg opplever som politiansatt at leder for politilederlaget er med å tåkelegge det vi faktisk ønsker svar på i en krevende tid for politiet.
Ravlo trekker også frem en sammenligning med USA og antyder at Helgheims syn på straff og forebygging er påvirket av amerikansk tankegang.
Det er et billig poeng. Norge skal ikke speile seg i USA – et land med helt andre forutsetninger.
Hvis vi først skal sammenligne oss, må vi se til Sverige og våre naboland. Som nettopp var et poeng i debatten mellom Helgheim og Myhre Lie, og som vi alle sto uten svar på etter å ha hørt Myhre Lie snakke.
Helgheim stiller spørsmål på vegne av oss alle: Hvis konklusjonen til en forsker ved Politihøgskolen, som Myhre Lie er, ikke kan forsvares i forskningen hun refererer til, hvordan skal man tolke den annet enn med politisk agenda?
