Debatt

Arbeidslivskriminalitet lønner seg

Politiet taper i kampen mot arbeidslivskriminalitet hvis ikke de styrker innsatsen mot a-krim, og samhandler bedre med andre offentlige myndigheter.

Leif Vagle, leder i Fair Play Agder.
Leif Vagle, leder i Fair Play Agder.
Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Kriminalitet i arbeidslivet koster 80 milliarder i året i tapte skatter og avgifter. Politiet taper i kampen mot arbeidslivskriminalitet hvis ikke de styrker innsatsen mot a-krim, og samhandler bedre med andre offentlige myndigheter.

Politiinspektør Inger Coll ved Politihøgskolen slo fast under et arrangement Fair Play Bygg Norge hadde i Arendalsuka, at arbeidslivskriminalitet lønner seg. Hun viste også til at politiet inndrar svært lite av utbytte fra arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. 

Hun hevder at de store «fiskene» slipper unna og ofte får beholde utbytte. Hun foreslår blant annet at utbytte fra a-krim skal gå inn i et fond som kan benyttes i kampen mot de kriminelle aktørene i arbeidslivet.

Statsadvokaten i Agder hadde inspeksjon av Agder politidistrikt og deres innsats mot arbeidslivskriminalitet. Etter å ha lest den rapporten så må jeg dessverre si meg enig med Inger Coll. 

I Agder lønner arbeidslivskriminalitet seg.

I Agder lønner arbeidslivskriminalitet seg. Det vises til alvorlige og omfattende saker som blir henlagt eller får lave reaksjoner.

I rapporten til statsadvokaten pekes det blant annet på for lang saksbehandlingstid, manglende notoritet og dårlig styring av sakene.

En av sakene som blir omtalt er hvor Kristiansand kommune har brukt mye ressurser i en omfattende anmeldelse på brudd blant annet på plan- og bygningsloven. Saken omhandlet en næringsdrivende som hadde ulovlig innredet 13 boenheter i et næringsbygg i Kristiansand. Boenhetene var i tillegg «brannfeller».

Politiet brukte nesten 5 år på saken.

Det ble gjort en omfattende etterforskning, blant annet med 90 vitneavhør. Politiet brukte nesten 5 år på saken og store deler av tiden lå den uten at det var aktiv etterforskning. 

Saken endte med henleggelse, da det viste seg at saken var foreldet når den ble sendt over til statsadvokaten.

Undertegnede har selv 34 års bakgrunn fra politiet. Jeg satt selv i ledende stilling i Agder politidistrikt når flere av sakene som er nevnt i statsadvokatens rapport kom inn og ble behandlet. Noen vil kanskje hevde at jeg sitter i «glasshus». 

Jeg ønsker da å presisere at jeg ikke «skyter» på mine tidligere kollegaer, men derimot på systemet.

I rapporten til statsadvokaten kommer det også frem at Agder politidistrikt varslet Skatteetaten at de i en lengre periode ikke hadde kapasitet til å ta imot anmeldelser fra dem.

Politimester Kjerstin Askholt argumenterer i en artikkel i Agderposten fra september i fjor, blant annet med at de dårlige resultatene har med manglende ressurser å gjøre.

I festtalene fra både politikere og toppledelse i Politidirektoratet, er kampen mot arbeidslivskriminalitet et høyt prioritert område.

Jeg vil velge den påstanden at så lenge arbeidslivskriminalitet må vike, forståelig nok, for seksuelle overgrep, grov vold, drap, med mer, så vil ikke innsatsen bli bedre – med mindre resursene mot a-krim skjermes.

En mulighet er også å la Arbeidstilsynet og Skatteetaten få mer verktøy og utvidede hjemler, slik at de kan etterforske flere saker uten å være avhengig av politiet.

Det er tillitsvekkende at politimesteren Agder tar kritikken på største alvor og vil se på nye rutiner. I tillegg gir hun også klare signaler til sin sentrale ledelse at ressursene til Agder må styrkes. Dette heier Fair Play Agder på.

Powered by Labrador CMS