I den nye politiloven av 1995 står det blant annet at «Departementet bestemmer grader og stillingsbetegnelser i politi- og lensmannsetaten».

I lovgivningen finner vi forløperen til politiet i Norge i Magnus Lagabøters landlov fra 1276. Gjaldkeren, senere kalt byfogd, ivaretok mye av det som i dag er politimesterens ansvar. Forløperne til tjenestemennene var på den tiden ombudsmenn, sveinar, tårnvektere og patruljerende nattvektere. Vi finner i kildene ikke noe om hvilke krav det ble stilt til «tjenestemennene».

Lensmannsinstitusjonen spiller en betydelig rolle i vår justis- og politihistorie. I lovgivningen finnes lensmannen omtalt første gang i en retterbot fra Færøyane fra år 1273. Hvis årstallene er riktig, er altså lensmannsetaten den eldste, tre år eldre en politiet!

Lensmannens posisjon kunne nok friste til overgrep på allmuens bekostning, blant annet fordi deres inntekter var dårlig sikret. Så allerede i 1293, i en rettarbot for Hedmark og Toten, ble det stilt følgende krav til lensmannen:

«Den ordningen skal være gjort om lensmenn at de skal tas av forstandige bønder som er av god ætt, og som er prøvd i bygdelaget for god framferd og som lovlydig vil stå til rette eller svare for almugen. Det er vår vilje at en håndgangen mann som er grisk og lur og som plager kotkarer (leilendinger og fattigfolk), som lite eller ingen ting kan av loven, ikke skal ha dette ombudet.»

I dagens lovgivning må den som tilsettes ha plettfri vandel og være norsk statsborger. Det er også satt krav til utdanning og vilkår for avansement. Lensmenn har sin egen lov av 16. juni 1961. Det er ikke mange paragrafer, men hun må «ikkje vera frådømde røysterett i offentlege saker».

Det er med undring jeg leser at Politidirektoratet enkelt endrer lensmannens tittel og grad til Politiavdelingsleder. Det er et hopetall av lover og forskrifter som legger oppgaver, ansvar og myndighet til en lensmann. Departementet får med dette en særs stor og vanskelig oppgave å endre på alle lover og forskrifter dersom de endrer på tittelen og graden til lensmannen.

I utgangspunktet har lensmannsetaten de samme politioppgavene som politietaten. Det følger av politiloven. Men loven fastslår at gjøremål som ifølge andre lover enn politiloven «er lagt til politiet, skal i et lensmannsdistrikt hvor lensmannen har polititjeneste, tilligge lensmannen».

Foruten polititjeneste er lensmannskontorene tillagt en rekke sivile gjøremål. De siste tiårene har de blitt noe redusert, men de utgjør fortsatt en stor del av lensmannskontorenes arbeidsoppgaver. Viktige oppgaver er for eksempel å utgjøre namsfunksjonen i sitt distrikt, stevnevitnefunksjonen, skifterettsoppgaver, notarialfunksjonen, manntallsføreoppgaver, opptre som skjønnsstyrer og takstmann, med mer. I lov om lensmenn står det for eksempel i § 5:

«Kongen gjev føresegner om kor langt ein lensmann kan setja tjenestemennene ved lensmannskontoret til slike gjeremål som med lov er lagde til lensmennene».

I dagens organisasjon finner vi lensmannskontor som ikke har polititjeneste, men utfører i alt vesentlig de «sivile gjøremålene». På disse tjenestestedene er det etter all sannsynlighet ikke mulig å bruke grad eller tittel fra politiet.

Politi- og lensmannsetaten er hierarkisk bygd opp i en organisasjon med overordnede og underordnede. Politimesteren er øverste operative og administrative sjef i sitt politidistrikt. Lensmannen i sitt. Og hva er så hensikten med å forandre på en yrkestittel som har vært en hedersbetegnelse i lensmannsetaten i cirka 800 år? Dette må ikke bli en parodi på om stillingen innehas av en kvinne eller mann. Slik jeg leser Politidirektoratets forslag endres det fortsatt til et hankjønnsord i entall ubestemt. Når nåværende lovbestemmelser gir lensmannen oppgaver og plikter, er det entall bestemt, og funksjonen som vedkommende har, ikke om stillingen innehas av en kvinne eller mann.