Et politi med sparekniven på strupen

Det har blitt dyrere å være nordmann det siste året.

Det har også blitt dyrere å være politi. Så dyrt, at politiet i 2023 ser seg nødt til å stramme inn livreima så hardt at det knirker i ribbeina.

Det er smalhans i etaten. Og framtidsutsiktene er dystre.

Prognosene er usikre, men politidistriktene kan måtte kutte over 700 millioner kroner i 2023 for å klare å styre budsjettet i balanse.

Dette verstefallsscenariet har allerede fått konsekvenser for etaten.

Over hele politiet snur og vender nå politiledere på hver eneste krone for å finne ut hvor det er penger å spare.

I en etat hvor tre av fire kroner går til personellkostnader, gir ofte svaret seg selv: Færre ansatte. Og Politidirektoratets offisielle statistikk viser at bemanningskuttene allerede er i gang.

Faktisk var det ved utgangen av februar i år 187 færre politiårsverk i politidistriktene enn da dagens regjering overtok i september 2021.

Det betyr 60 færre politifolk på jobb i Innlandet politidistrikt, 29 færre i Sør-Øst og 17 færre i Trøndelag. Og politidistriktene forventer at denne nedgangen bare vil fortsette utover 2023.

Det er pinlig for en regjering hvor justis- og finansministeren representerer det selverklærte distriktspartiet Senterpartiet.

«Regjeringa vil […] leggje fram ein konkret plan for å styrke politiets nærvær i hele landet», skrev Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Hurdalsplattformen.

Færre politifolk i distrikt-Norge er neppe en god resept for å oppnå det.

Den symbolpolitiske etableringen av 21 nye tjenestesteder er heller ikke løsningen.

Spesielt når vi vet at regjeringen bare har bevilget penger til husleie og to politistillinger på hvert tjenestested, og at politiet selv må dekke kostnadene til politibiler og flere ansatte.

Mindre penger og flere tjenestesteder fører bare til at politiet må spre bemanningen enda tynnere utover. Det gir ikke bedre polititjenester.

Til regjeringens forsvar, må det sies at arbeidsvilkårene har vært ekstremt dårlige det siste året.

Krigen i Ukraina har snudd den sikkerhetspolitiske situasjonen på hodet, mens energikrisen og den sterke prisveksten har spist opp størstedelen av budsjettøkningene politiet har fått de siste årene.

Det er også årsaken til at regjeringen i mai vil justere statsbudsjettet for å møte en prisvekst som har blitt betydelig høyere enn forventet.

Justeringen innebærer også mer penger til politiet, men man trenger ikke å være Nostradamus for å gjette på at ekstrabevilgningen på langt nær vil være nok. Til det er det økonomiske uføret i politidistriktene altfor stort.

Sannsynligvis finnes det heller ingen realistisk «quick fix» på utfordringene politiet står overfor. Politiet kan ikke forvente å styre klar av dagens økonomiske realiteter.

Det politiet og befolkningen imidlertid skal kunne forvente, er at politisk ledelse er tydelige på konsekvensene – altså en usminket innrømmelse av at mindre ressurser vil resultere i vanskelige prioriteringer, som igjen kan føre til dårligere polititjenester.

Regjeringen kan ikke fortsette å late som at penger til det som i praksis er 21 patruljer uten tjenestebil vil løse problemene politiet over hele landet nå står overfor.