Bård Gudim
Du bør sjekke mappa di. Før andre gjør det.
Vi fikk hakeslepp så det holdt da vi fikk se hvilken informasjon politiet utleverer om sine betrodde ansatte. Fra det vi trodde var en høyst konfidensiell personalmappe.
Vi fikk hakeslepp så det holdt da vi fikk se hvilken informasjon politiet utleverer om sine betrodde ansatte. Fra det vi trodde var en høyst konfidensiell personalmappe. Til høyst vilkårlige mennesker som ber om det. Uten begrunnelse.
Vi har spurt politiet om å få se hva de har utlevert. Det har vi fått, og det kan resten av befolkningen også få. De trenger bare å spørre. Ikke trenger du å identifisere deg med ditt egentlige navn heller. Slik kriminelle gjerne ikke har for vane å gjøre.
Tenk deg at du havner i basketak med en overstadig beruset mann en lørdagskveld. Det går hardt for seg; mannen er sterk. Du setter ham i fyllearresten mens ukvemsordene hagler. Ville du satt pris på om mannen neste dag ber arbeidsgiver om innsyn i personalmappa di? Det kan han gjøre. Han trenger ikke en gang kjenne navnet ditt.
Tenk deg at han får en e-post fra arbeidsgiver, med et PDF-vedlegg. I vedlegget ligger arbeidskontrakten din. Beordringen din til tjeneste i Utrykningspolitiet. Godkjennelsen av biervervet som trener i den lokale håndballklubben. Permisjonssøknaden din fra den gangen du tok med barna for å bli med kona på studieopphold i utlandet.
Noen Google-søk senere, vet mannen du arresterte hvem du er, hvor du bor og hva du gjør på fritiden.
Navnet ditt er kanskje sladdet. Personnummeret, adressen og telefonnummeret likeså. Det er ingen selvfølge. Identiteten til statsansatte – personnummer inkludert – er i utgangspunktet ikke hemmelig.
Det har uansett liten betydning. Dokumentene dine gir mange hint også i sladdet form. Noen Google-søk senere, vet mannen du arresterte hvem du er, hvor du bor og hva du gjør på fritiden.
Hva mannen vil bruke denne informasjonen til, er opp til ham.
Som Politiforum avslører i denne utgaven, er dette virkeligheten for en rekke politiansatte. Flere politidistrikter har utlevert en rekke personlige opplysninger fra politifolks personalmapper, uten at de vet hva informasjonen kommer til å bli brukt til.
De politiansatte dette gjelder, kan bare håpe det ikke ligger onde intensjoner bak innsynskravet.
Vi mener det er skandaløst og et grovt overtramp mot personvernet til politiansatte at dette i det hele tatt er mulig.
Politidirektoratet (POD) går langt i å beklage at arbeidsgiver ikke varslet mappas eiere om at deres personlige informasjon ble utlevert. Det ville uansett hatt lite å si. Som ansatt har du ikke råderett over hva som ligger i personalmappa di, eller hvilke opplysninger arbeidsgiver utleverer.
Verre er det at POD framstår som maktesløse i møtet med et gapende hull i lovverket. Det er offentlighetsloven som legger premissene for behandlingen av innsynskravene i politifolks personalmapper. Men loven skiller ikke mellom dokumenter i personalmapper og andre sakspapirer.
POD erkjenner at lovverket har mangler. Samtidig sier de at de ikke kan gjøre noe med det – de må praktisere loven slik den er. Det eneste POD kan gjøre, er å orientere Justis- og beredskapsdepartementet om problemstillingen, og håpe på en lovendring.
I denne saken synes vi POD framstår nonsjalante og passive. Problemstillingen er velkjent. Allerede på et politisjefmøte i august i fjor, ble temaet innsynskrav i personalmapper diskutert. I stedet for straks ta å ta initiativ til å få forandret lovteksten, slik at politifolks identitet, adresse og familie blir skjermet, har POD med åpne øyne latt praksisen skure og gå.
En praksis som kan ødelegge svært mye – både karrieremessig og privat – for politiansatte som blir berørt.
La det være sagt: Vi mener det er riktig og viktig å ha et lovverk hvis intensjon er å sikre nødvendig innsyn og åpenhet også i politiet. Samfunnet må kunne gå politiets virksomhet etter i sømmene. Som presseorgan ønsker vi oss mer åpenhet – ikke mindre.
Men ett sted må grensen gå. Det er åpenbart at personlige og sensitive opplysninger fra personalmappene til helt ordinære politiansatte, i svært liten grad har offentlighetens interesse.
Både POD og departementet må derfor umiddelbart jobbe for å få gjennom en nødvendig lovendring.