Byråkrater er ikke etterspurt

Pengene når ikke når ut til politidistriktene.

Publisert Sist oppdatert

Mange husker vår tidligere illustrasjon om bilen med penger fra departementet til politidistriktene. Bilen mistet penger i hver sving, og det var lite igjen til politidistriktene når bilen kom frem. Situasjonen er enda vanskeligere nå enn da vi tegnet pengebilen for to år siden.

HAR DU IKKE SETT ILLUSTRASJONEN? KLIKK HER!

Den økte politibemanningen blir spist opp av sentrale prosjekter og politireformen. Fra faglig hold er det over lang tid advart mot at en så omfattende reform som politiet nå skal gjennomføre, kommer til å koste penger. Penger i form av enormt med arbeidstimer til planlegging av hvordan de nye politidistriktene skal drives.

Men i stedet for å lytte til fagfolk som har forsket på endringer i store og komplekse organisasjoner, velger regjeringen å øremerke bruke av de økte politikronene til sentrale utviklingsprosjekter. De er helt sikkert nødvendige. Men pengene rekker ikke til å drive nye sentrale prosjekter på toppen av den store omorganiseringen.

Det skjer for mye på en gang. Og hele tiden fylles toppen av politipyramiden opp med folk fra grunnplanet, der det faktiske politiarbeidet gjøres.

Vi kommer til å redusere i leveransene, sier folk med god innsikt i politidistriktenes budsjetter. Omsatt til praktisk forståelse: Politiets leveranser handler om å komme når folk mener de trenger hjelp i nødsituasjoner. Det handler om å komme når det er pågående innbrudd, uten at det er 10 mil å kjøre for patruljen som skal komme. Og det handler om å være i beredskap, slik at politiet kan komme når noe uforutsett skjer.

Politiet skal være forberedt på det utforutsette. Det er ikke tilfellet nå.

Politiet kommer til å levere mindre av alle de små tingene de ikke blir målt på. Det handler om service til de som er utsatt for lovbrudd, folk i fortvilte og usikre situasjoner. Operasjonssentralene vil måtte avvise langt flere oppdrag. Alle disse små tingene som gjør at innbyggerne i dette landet har en høy tillit til sitt politi.

Hovedstaden ser ut til å stenge ned tilgjengeligheten på nattestid. Politienheter står uten fungerende politibiler. De utslitte bilene står mer og mer på verksted, og suger politibudsjettene tomme med ekstreme verkstedsregninger, når de isteden burde vært skrotet for lenge siden. Politiet dropper i større og større grad obduseringer fordi det koster for mye. Drapsmenn kan gå fri fordi dødsfallet ikke blir etterforsket. Politiet kan velge å overse innkomne trusler, og droppe oppbemanning fordi at det ødelegger budsjettstyringen - selv om det foreligger foruroligende meldinger. Og krysse fingrene for at det går bra.

Markedet for private sikkerhetstjenester og private etterforskere vil øke. Men det er kanskje det den blåblå regjeringen ønsker? Det at de som har penger kan kjøpe sikkerhet og trygghet. Slik at vi får en privatisering av noe av det mest grunnleggende en stat skal stå for: Innbyggernes sikkerhet og trygghet.

Justisministeren oppfordrer alle til å ta i et tak, og jobbe hardt for å få politireformen til å lykkes. Men vi vet ikke om noen ute i befolkningen som har etterspurt flere ansatte i Politidirektoratet, og vi vet ikke om noen i befolkningen som har etterspurt hverken interimorganisasjoner i de nye politidistriktene eller etterspurt sentrale prosjekter.

Det folk flest spør etter, for å låne Frps mantra, er politifolk som kommer når det skjer ting i livet som gjør politinærvær nødvendig.

Powered by Labrador CMS