Alarmer- ende om reformen
Over 6000 PF-medlemmer har fortalt oss hva de mener om den såkalte «Nærpolitireformen». Innholdet i svaret burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på regjeringen som sitter med det øverste ansvaret for tryggheten til landets innbyggere.
Nær 80 prosent svarer at de har liten eller ingen tillit til at politiet kan gi en bedre polititjeneste etter at reformen er i mål. De som svarer dette, er den gruppen i landet som kan absolutt mest om kriminalitetsbekjempelse. Politiforum har gjennom vår undersøkelse tilbudt regjeringen som eier reformen, en ærlig tilbakemelding fra de som til daglig står midt i kampen mot kriminalitet, for et tryggere samfunn.
Vi er usikre på om regjeringen har fått de ærlige tilbakemeldingene før. Svarene i undersøkelsen viser at de politiansatte opplever å ikke bli lyttet til, de beskriver skinnprosesser og beslutninger som er tatt på forhånd – av toppene som ikke lytter.
Når en så stor andel av de som svarer oppgir at de har liten eller ingen tillit til at Politidirektoratet leder reformen på en god måte, forsterker det inntrykket av en politireform på tur til å havarere. Politiet utsettes nå for en reform som en metode for å nå mål satt av Stortinget.
Ingen leder har sjans til å lykkes når kun 20 prosent av arbeidsstokken har tro på metoden for å nå målet, eller måten dette ledes på. Erfaring viser at med en så svekket tillit til både tiltak og ledelse, vil det bli en enorm lekkasje i form av at ansatte finner løsninger de mener er bedre.
Det er heller ikke bare de som kan mest om kriminalitetsbekjempelse som har mistet troen på at Stortingets mål om et bedre og mer effektivt politi blir nådd. Nå har Senterpartiet meldt inn som en sak for Stortinget, behovet for å stanse nedleggelser av lensmannskontoreruten at de berørte kommuner i større grad blir involvert. Arbeiderpartiet er tydelige på at det de nå ser konturene av, ikke er det Stortinget bestilte. Venstre, KrF og SV er utydelige på hva de mener, mens Høyre og Frp kjører blindt på, og kritiserer de som ikke lenger har tro på reformen.
Vi håper ønsket om å få et bedre politi overgår ønsket om politiske hestehandler før høstens valg. Reformen er på full fart til å havarere. Det er bra at justis- og beredskapsministeren nå vil få alle arbeidsledige politifolk i arbeid. Men dette grepet kommer for sent. Og det er ikke lenger tilstrekkelig. Revidert budsjett må sette politidistriktene i stand til å kjøpe politibiler, ansette folk og drive nødvendig IKT-modernisering. Dette har vær utsatt altfor lenge.
Statsråd Amundsen må nå tørre å stille seg selv spørsmålet: Hvem skal jeg tro på? Politidirektøren som har vist vei så langt, eller 80 prosent av PF-medlemmene? Denne gangen handler det ikke om lønnskamp, men om kampen mot kriminaliteten og et tryggere samfunn.
