Hendelsen på Kongsberg. 30.oktober i fjor har skapt betydelig engasjement, særlig basert på et videoklipp som ble publisert i april 2023.

Mange var raskt ute og plasserte straffeansvar på polititjenestemannen som var involvert. Vi i Norges Politilederlag i Parat ga tidlig uttrykk for at her må vi kjenne til hele hendelsesforløpet før konklusjoner trekkes.

Bruk av makt vil alltid gjøre inntrykk isolert sett – men er dessverre en del av hverdagen for politiet.

Tingrettens dom

Tingretten har vurdert alle tilgjengelige opplysninger og har avsagt en grundig dom. Polititjenestemannen er frifunnet av Tingretten, og vi tar dommen til etterretning.

Det er bra at domstolen vektlegger politimannens situasjonsforståelse. Det synliggjør at det må være et rom mellom det som er optimal løsning av et oppdrag, oppdragsløsning som kan kritiseres, og oppdragsløsning som er straffbar.

Det er nå kjent at det foreligger en anke i saken. Vi registrerer at det er dissens i foreliggende dom noe som uavhengig av straffansvar tyder på at det er læringspunkter i saken.

Tillit

Saken handler mye om å ha tillit til politiet. Britisk politi er bygget på Sir Robert Peels «Policing by consent» (direkte oversatt: Politiarbeid etter samtykke eller aksept). Dette innebærer blant annet et politi som er prisgitt innbyggernes utvungne aksept for å kunne utføre sine oppgaver. Politiets maktbruk hviler på en samfunnskontrakt mellom innbyggere og politi.

Slik er det også i Norge. Dersom tilliten til politiet og til den enkelte tjenesteperson svekkes, svekkes også kontrakten. Å beholde eller øke tilliten gjøres i hvert enkelt møte med innbyggerne

Innbyggerne skal forvente et handlekraftig politi som samtidig håndterer bruk av makt på en klok måte. Får vi et politi som blir for forsiktig og tilbakeholdent, vil dette medføre flere uønskede hendelser som også rammer innbyggerne.

Politiets bruk av makt medfører ofte vanskelige vurderinger. Vurderingene er gjerne skjønnsmessige og under krevende forhold. Dette er forhold som er blitt mer krevende for politiet i senere år, med blant annet økende omfang av vold og trusler mot politiet.

Det må derfor være rom for de handlingene som kan være kritikkverdige, men som ikke er straffbare. Blir straffetrusselen mot tjenestemenn og tjenestekvinner for nærliggende, vil det gjøre både oppdragsløsning og læringsfokus krevende.

Veien videre

Norsk politi har svært høy tillit i befolkningen, noe som kan utvikles ved å jobbe sammen på flere akser:

Politiet må sikre medarbeidere med rett kompetanse og læringsvilje, hvor refleksjon over egen oppdragsløsning står sentralt. At politiets rapporter skal være etterrettelige, er en selvfølge.

Vi bør øke bevisstheten blant flere innbyggere om at norsk politi faktisk kan og skal bruke maktmidler i gitte situasjoner. Kan norske medier bidra til å øke denne forståelsen?

Politiets oppdragsløsning er tidvis svært krevende: Vi har behov for innbyggere som opprettholder sin del av samfunnskontrakten og etterkommer pålegg der og da. En diskusjon og eventuell klage kan følges opp i ettertid.

Saken fra Kongsberg er krevende for politiet, men aller mest for de involverte i saken. Saken vil finne sin ende i retten. Vi håper en rettskraftig dom ikke endrer vesentlig på det handlingsrom og skjønn som politiet må forvalte. Å holde maktbruk på et lavt nivå i enhver situasjon hvor politiet møter motstand, vil kreve helt andre personellressurser enn hva politiet har til rådighet i dag.

En rimeligere og bedre løsning er å dyrke partssamarbeidet som ligger i «Policing by consent