KRONIKK:

Er mer fokus på «combat-mindset» veien å gå for norsk politi?

Et «combat-mindset» kan kanskje være fordelaktig i en del militære avdelinger, men det er ikke et mål for oss ved Politihøgskolen.

Publisert

Politihøgskolen blir av forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge kritisert for å ikke ha nok fokus på stressmestring og på manglende utvikling av et «combat-mindset» ved utdannelsen av norsk politi. Dette uttaler de i en artikkel på NRK.

De etterlyser et større fokus på å utvikle en type kampvilje eller «combat-mindset». Å utviklet en type «combat-mindset» som beskrives i artikkelen kan kanskje være fordelaktig i en del militære avdelinger, men det er ikke et mål for oss ved Politihøgskolen.

Politiet er ikke en militær avdeling og skal i Norge ha et sivilt preg. Politiet skal fungere som en del av samfunnet, ikke bare komme inn når samfunnet ikke fungerer. Men det skal ikke hindre oss i å bruke alle midler når vi kommer i en nødvergesituasjon.

Timingen på kritikken fra Boe, Torgersen og Skoglund kunne kanskje ikke vært dårligere. Med det som skjer i USA knyttet BLM-bevegelsen og fokuset som er satt på hvordan et relativt høyt militarisert politi, både med tanke på utstyr, men også med tanke på innstilling og trening, kanskje ikke er veien å gå for å skape et godt fungerende politi som har tillit i befolkningen.

LES OGSÅ: Bjørnland: - Vi har fokus på å ikke bruke mer makt en absolutt nødvendig

Norsk politiutdanning er veldig bra

NRKs artikkel henviser stort sett til militære settinger og bruker norske spesialstyrkers erfaringer fra Afghanistan som eksempel. Dette er en setting som ikke minner mye om norsk politis hverdag eller samfunnsoppdrag. Å knytte dette til det som skjedde med gummibåten under operasjonen på Utøya i 2011 fremstår også noe søkt. At en manglende beredskap var medvirkende til at det tok så lang tid å komme seg ut på øya, fremstår som rimelig klart, men å knytte dette til de enkeltes operatørs egen individuelt manglende «combat-mindset» tenker vi at det ikke finnes dekning for.

Tvert imot tenker vi at utførelsen av oppdraget på Utøya (etter at de gikk på land) er et eksempel på hvordan god stressmestring fører til at operatørene tar gode valg som sikret at oppdraget ble uført i henhold til både nødvendighet og forholdsmessighetsprinsippet.

ABB ble tatt i live, ikke fordi han fortjente det, men fordi oppegående og klarttenkende polititjenestepersoner så at det var mulig. De hadde sågar en så god stressmestring at de klarte å redde liv mens de søkte etter flere gjerningsmenn.

Norsk politiutdanning er veldig bra – faktisk vil vi påstå at vi har en av de beste politiutdanningene i verden. Det betyr selvfølgelig på ingen måte at alt er perfekt. Det er viktig å fortsette å styrke kvaliteten på utdanningen. Det gjelder også stress og stressmestring, men dette må sees sammen med annen kunnskap og også sammen med rollene som norsk politi er tildelt i samfunnet.

Vi ønsker å utruste studentene med stressmestringsegenskaper som gjør at de ikke bare går inn i en «kampmodus» som er mer preget av automatiske prosesser, men at de klarer å regulere sitt eget stress slik at kan de kan ta kjappe, men reflekterte og kloke valg, basert på kunnskap og erfaring. Dette er selvfølgelig ikke alltid like enkelt, og i noen situasjoner er man avhengig av å reagere instinktivt, så det jobber vi også med.

LES OGSÅ: Fatal mangel på læring og kompetanse

Stressmestring

Vi er i utdanningen opptatt av at det skal være en progresjon i studiet hvor vi stein for stein prøver å gi studentene stadig bredere kunnskapsflate og erfaringsgrunnlag for å kunne ta tøffe og gode avgjørelser i rett tid. For å kunne regulere eget stress, må vi gjøre studentene bevisste på hva det er som skaper stress.

Hva skjer med deg når du er sulten, sliten, trøtt eller provosert? I Norge har vi også den fordelen at politiet nesten alltid er to eller flere som kjører sammen på oppdrag. Den tiden er helt vesentlig å bruke på stressmestring. Gjøre forberedelser som gjør at beslutningsprosessene går kjappere.

Hva slags oppdrag ser vi for oss? Hvilke lover får vi bruk for? Repetere rettigheter og plikter før vi er der. Sjekke at utstyret er klart og virker? Fordele arbeidsoppgaver uten å låse oss til et fast mønster. Vi må beholde fleksibilitet for å takle det vi ikke har sett for oss. Derfor må vi øve på å hylstre våpen, ikke bare trekke. Det er minst like viktig å kunne reversere maktbruken. Og for å få til dette er det viktig å trene godt. De som er godt trent bruker de sterke maktmidlene sjeldnere enn de som ikke har trent så mye (Hundsager, 2012).

Nødvendighet og forholdsmessighet

Vi ønsker å utdanne et politi som er selvtenkende, kunnskapsrike og reflekterte. Som en del av statens maktapparat er det viktig at politiets bruk av makt alltid, også i høy-stress situasjoner, vurderes opp mot nødvendighet og forholdsmessighet. Dette krever mye og er noe vi jobber med hver dag både direkte og indirekte.

Vi utdanner et politi som fungerer i alle situasjoner, i hverdagen, til fest og i kriser. Som en av de første politimennene som kom til regjeringskvartalet etter bomben 22. juli uttalte i Politiforum i 2011: «Politiet viste seg fra sin beste side. Ingen stivnet, ingen fikk panikk, ingen brøt sammen … Vi fikk gjort jobben». Dette er vårt mål.