Twitter fungerer ikke optimalt som en kommunikasjonskanal mellom politi og journalister
Twitter fungerer ikke optimalt som en kommunikasjonskanal mellom politi og journalister

658 journalister: Politiet kommuniserer dårligere med Twitter

En ny undersøkelse viser at journalister mener at kommunikasjonen med politiet er blitt dårligere etter at politiet tok i bruk Twitter som primær kommunikasjonskanal.

Publisert

I dag ble resultatet av spørreundersøkelsen «Hvor godt kommuniserer politiet med media?» lagt fram på Sensommerkonferansen i Kristiansand, og det viser seg at flertallet av journalister som har deltatt på undersøkelsen har gitt uttrykk for at de er misfornøyde med politiets informasjonsflyt.

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle Norsk journalistlags medlemmer og innen fristen 21. oktober var det kommet inn 658 svar.

– Det er oppsiktsvekkende hvor mange som er misfornøyde med politiets kommunikasjon. Jeg håper at denne undersøkelsen gir grunnlag for mange og gode debatter fremover, og at det resulterer i at kommunikasjonen bedres, sier leder for Sensommerkonferansen og prosjektleder for undersøkelsen, Silje Bratland Roksvåg.

Dårlig informasjonsflyt

Mange ga uttrykk for at de opplever utfordringer i dialogen med politiet, noe som kommer godt fram i undersøkelsen. Over halvparten svarer at kommunikasjonen med politiet har blitt dårligere etter at politiet tok i bruk Twitter som primær kommunikasjonskanal.

Noen av eksemplene på dårlig informasjonsflyt var:

  • «Drap og selvdrap nå i september, varslet etter ett døgn.»
  • «Politibiler kolliderte, ikke twitret.»
  • «Kvinne drept av ku en tirsdag. Politiet twitret ingenting. Nådde media gjennom tips dagen
    etter.»  
  • «Trailervelt i forbindelse med at en patrulje gjorde en forbikjøring. Ble aldri twitret. Tips kom
    fra publikum.» 
  • «Refleksjon: Politiet virker veldig opptatt av dyr på avveie og nakne, fulle folk på jordet - men unnlater å melde fra om andre hendelser, som er "virkelig" krim.»

Noen av spørsmålene som ble stilt under undersøkelsen var blant annet hvor tilgjengelig og behjelpelig operasjonslederne er, hvor mye informasjon man får gjennom Twitter, hvor ofte man må ringe for å få supplerende informasjon og hvor ofte de har opplevd at politiet ikke twitrer noe som skjer, eller at de eventuelt gjør det lenge etter hendelsen.

Færre rykker ut på saker

Oslo-politiet gikk live på Twitter i 2011, og i dag er det tolv politidistrikt som benytter kanalen for å melde fra om hendelser.

Hvor tilgjengelig operasjonslederne er, varierer stort i politidistriktene. Finnmark har fått best score, mens Vest politidistrikt kommer dårligst ut av det. Oslo politidistrikt får tilbakemeldinger på at de er noen av de flinkeste til å oppdatere kanalen, men får likevel pepper for at flere hendelser blir meldt for sent, slik at journalistene ikke har mulighet til å rykke ut.

Hans Sverre Sjøvold
Hans Sverre Sjøvold

Allerede i starten av november svarte politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold på kritikken under en debatt på Norsk Redaktørforening sitt høstmøte.

– Grunnen til at det har blitt mer kjør nå er at tilgangen til informasjon på Twitter er enorm. Noe av det som kommer ut på Twitter nå, ville aldri kommet ut før. Media støter ikke på saker i felt lenger. Alt går på telefonen, uttalte Sjøvold til Medier24 da.

Han sier at Twitter kom som en konsekvens av at redaksjoner har sluttet å høre på politiradioen, men påpeker at ikke alt var bedre før av den grunn.

Får mange henvendelser

Politidirektoratet har over tid hatt dialog med media via Redaktørforeningen og Norsk journalistlag.

– Tilbakemeldingene fra media har vært tema i det siste møte i nasjonale ledergruppe i oktober, og både politimestrene og kommunikasjonsstaben har høy oppmerksomhet om temaet.

– Det er ingen tvil om at pressen skal og må ha løpende informasjon og kommunikasjon med politiet når det gjelder ulike typer hendelser. Samtidig er det ingen tvil om at vi må prioritere liv og helse og nødanrop, før vi kan snakke med journalister, sier seksjonsleder Anne Margrete Alværn i POD.

Hun mener som politimesteren at en av grunnene til at det kan være vanskeligere å få svar på OPS, er at færre journalister rykker ut og heller ringer.

– Kommunikasjonen med OPS handler i stor grad om akutte hendelser, men i tillegg har politiet hver dag svært mange henvendelser fra media som vi håndterer løpende. Både lokalt og nasjonalt, sier hun.

– Vi har svært dyktige innsatsledere som håndterer media når det skjer hendelser, men tilbakemeldingen fra flere distrikt er at langt færre journalister møter opp ved hendelser og dermed går glipp av informasjon fra innsatsleder på stedet, avslutter Alværn.