Per Willy Amundsen, leder av Justiskomiteen på Stortinget, mener det er svært
Per Willy Amundsen, leder av Justiskomiteen på Stortinget, mener det er svært

NAVNELISTESAKEN:

– Jeg forventer en uforbeholden unnskyldning fra justisministeren

Per Willy Amundsen, leder av justiskomiteen på Stortinget, mener justisministeren må komme med en uforbeholden unnskyldning til de 3000 politiansatte på navnelista departementet utleverte.

Publisert

I forrige uke fortalte Politiforum at Justisdepartementet hadde utlevert en liste med fullt navn og ansattnummer på nesten 3000 politiansatte, alle medlemmer av Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), til en privatperson. Politiforum har i etterkant også blitt gjort kjent med at listen samtidig ble utlevert til minst en annen person.

Dette har ført til en rekke reaksjoner, blant annet fra politiansatte med navnet sitt på listen. De stiller spørsmål ved om Justisdepartementet vet hva de har gjort, med tanke på at politifolk som jobber opp mot tunge kriminelle miljøer og med vilje holder en lav profil, nå får navnet sitt utlevert.

Per Willy Amundsen (Frp), leder av Justiskomiteen på Stortinget, mener det er svært kritikkverdig at Justiskomiteen har gitt ut denne informasjonen.

– Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste det. Det at Justisdepartementet, av alle, velger å gi ut en liste over 3000 ansatte i norsk politi, som har medlemskap i norsk narkotikapolitiforening, er svært kritikkverdig, sier Amundsen.

– Jeg har vanskelig for å tro at de har hjemmel for å gjøre dette, dernest er dette slett arbeidsgiverpolitikk. Men det som er mest alvorlig er det sikkerhetsmessige. De blottstiller 3000 ansatte, som er medlem av Norsk narkotikapolitiforening, som vil være av interesse for enkelte som kan ha uredelige hensikter, sier han.

LES OGSÅ: Navn på over 3000 politiansatte utlevert: – Jeg blir forbannet når noen setter sikkerheten til mine kolleger i fare

– Stiller spørsmål ved dømmekraften

Amundsen mener innsynet burde vært avslått.

– Det er all grunn til å stille spørsmål ved dømmekraften til den sittende justisministeren. Det sier jeg som lederen av justiskomiteen, men også som tidligere justisminister. Bare det sikkerhetsmessige hensynet er i seg selv nok til å nekte innsyn, men også av personvernmessige grunner vil jeg tro at datatilsynet vil ha synspunkter på dette, sier Amundsen.

Jeg forventer en uforbeholden unnskyldning fra justisministeren overfor ansatte i politiet som har opplevd å få navnene sine utlevert, sier han.

Klaget på avslag fra POD

Politidirektoratet (POD) avslo først å gi innsyn i disse opplysningene, begrunnet blant annet med at dette ville gi opplysninger om «hvilke personer som jobbet mot organisert og alvorlig kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet, og at det ville kunne medføre at kriminelle kan iverksette tiltak både generelt og mot enkeltpersoner i politiet som gjør politiets arbeid mot slik kriminalitet mindre effektivt».

Avslaget ble klaget inn til Justisdepartementet, som overprøvde POD, og utleverte listen. POD opplyser til Politiforum at de ikke ble informert om at listen med navn ble frigitt.

Amundsen mener vurderingen fra PODer riktig, og mener muligheten er til stede for at kriminelle kan bruke denne listen til å kartlegge politiet.

– Det at innsynet i listen i utgangspunktet var avslått fra POD burde i seg selv fått lampene til å blinke hos Justisdepartementet. Det har de ikke gjort. Det er svært problematisk. Jeg synes også det er rart at denne saken ikke har fått mer oppmerksomhet i de store landsdekkende mediene. Denne saken har så mye alvorlig ved seg, at dersom det ikke skulle komme en usedvanlig god begrunnelse for at denne listen er utlevert, utelukker jeg ikke at den kan løftes inn i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier han.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, har også reagert på at Justisdepartementet, i sin behandling av innsynsbegjæringen, skrev at medlemskap i fagforeninger i utgangspunktet ikke er underlagt taushetsplikt. Han viste til at opplysninger om fagforeningsmedlemskap er definert som sensitive opplysninger i personopplysningsloven.

Per Willy Amundsen stiller spørsmål ved om man også kan be om innsyn i lister over medlemmer i fagforeninger.

– Er det en type informasjon man kan spørre om? Hvem som er tilknyttet hvilken fagforening? Jeg synes denne saken er svært kritikkverdig og jeg kommer til å forfølge saken, sier han.

LES OGSÅ: Slik blir NNPF-gjennomgangen

Klaget inn saken

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har klaget inn saken til Sivilombudsmannen og til Datatilsynet. De mener vedtaket er i strid med personopplysningsloven og personvernforordningen.

– Vi mener også at det under ingen omstendighet er lov å gi innsyn i opplysninger som avslører medlemskap i en forening. I tillegg har vi gjort gjeldende at departementet har begått flere feil under saksbehandlingen. For det første er det en feil at departementet overhodet ikke har vurdert hensynet til personvern i vedtaket og så skulle begjæringen vært behandlet som 3000 innsynsbegjæringer. Samme begrunnelse for innsyn for alle er ikke godt nok, skriver Geir Evanger, nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening, i en e-post til Politiforum.

Han legger til at dersom de får rett i det de anfører mener de at det foreligger brudd på menneskerettighetene til 3000 av deres medlemmer.

– Det hele så alvorlig at statsråden må på banen allerede nå, skriver Evanger.

LES OGSÅ: Navn på over 3000 politiansatte utlevert til privatperson

Justisdepartementet uenig med POD

I sin behandling av søknaden om innsyn viste Justisdepartementet til at offentlighetslovens § 3 som hovedregel gir innsyn i alle dokumenter og registre i offentlig virksomhet dersom ikke noe annet følger av lov eller med hjemmel i lov.

Konstituert avdelingsdirektør Birgitte Istad skrev videre:

«Departementet kan ikke se at dette er opplysninger som det «ut fra hensynet til politiets operative virksomhet og organisering av denne er nødvendig å holde hemmelig».

Istad skriver videre at nesten 3000 navn på tjenestepersoner i politiet blir kjent for offentligheten, kan vanskelig sies å svekke politiets arbeid mot narkotikakriminalitet. Siden listen ikke inneholder annet enn navn, kan den ikke si noe om organisering, den enkeltes funksjon, spanings- og etterretningsvirksomhet eller annet som det er nødvendig å holde hemmelig.

Istad avsluttet med at departementet har konkludert med at klageren kan få innsyn i lønnslister over de som er trukket i lønn til NNPF. Men at han ikke får merinnsyn i bankkontonummer, spesielle skattetrekk og bidragstrekk og andre personsensitive trekk.

LES OGSÅ: «Knut» fikk erstatning i mappesaken

Powered by Labrador CMS