BAK FASADEN: Det var innenfor veggene på Parkgata 54 på Hamar at det hele startet for Jane Vestbakken
og Hege Halvorsen. Tre år etter Halvorsens skjebnesvangre jobbintervju her den 1. juni 2017, venter de to
fortsatt på svar på spørsmålene som oppsto i etterkant.
BAK FASADEN: Det var innenfor veggene på Parkgata 54 på Hamar at det hele startet for Jane Vestbakken og Hege Halvorsen. Tre år etter Halvorsens skjebnesvangre jobbintervju her den 1. juni 2017, venter de to fortsatt på svar på spørsmålene som oppsto i etterkant.

Varslingssaken på Hamar:

Politidirektoratet avviste klage

Jane Vestbakken har ikke vært gjenstand for gjengjeldelse, konkluderte Innlandet politidistrikt i januar. Nå er Vestbakkens klage avvist av Politidirektoratet (POD).

Publisert

PI februar i år skrev Politiforum om de to politietterforskerne Jane Vestbakken og Hege Halvorsens årelange kamp for å få innsyn i opplysninger om seg selv fra en ansettelsesprosess i Innlandet politidistrikt sommeren 2017.

Bakteppet strekker seg helt tilbake til 2013, da Vestbakken og tre kolleger varslet i forbindelse med en konflikt på økoteamet på Hamar; hvorpå denne konflikten ble trukket inn i ansettelsesprosessen til stillingen som Halvorsen søkte på i 2017.

Til tross for gjentakende henvendelser til Innlandet politidistrikt og klager til både Sivilombudsmannen og Datatilsynet, har Vestbakken og Halvorsen fortsatt ikke fått svar på spørsmålene sine.

For Vestbakken toppet saken seg da hun først formelt varslet mot arbeidsgiver like før jul 2017, før hun våren 2018 ble omplassert mot sin vilje mens varslingssaken hennes var under behandling. Senere ba hun, gjennom sin advokat Birthe M. Eriksen, Innlandet politidistrikt om å vurdere om hun hadde blitt utsatt for en gjengjeldelse etter at hun varslet. Svaret som kom i januar i år var negativt:

«Etter vår vurdering er varslingssaken forsvarlig behandlet i henhold til gjeldende regelverk og rutiner», skrev politidistriktet i sitt svar, som Vestbakken kort tid senere klaget inn for POD.

Varslingssaken på Hamar var hovedsak i Politiforum nummer 2 i år.
Varslingssaken på Hamar var hovedsak i Politiforum nummer 2 i år.

– En forferdelig sak

Nå har også POD konkludert, i sitt svarbrev til Vestbakken sendt 5. mai. Der peker direktoratet på at hovedgrunnlaget for «gjengjeldelsespåstanden var omplasseringen til FSI våren 2018», før de konkluderer:

«Innlandet pd har i brev 8. januar 2020 vurdert påstanden og vist til at det var et saklig grunnlag for omplasseringen […]. Påstanden om gjengjeldelse kunne ha vært vurdert mer uttrykkelig opp imot vilkårene for gjengjeldelse i arbeidsmiljøloven, men POD vurderer likevel at påstanden om gjengjeldelse er forsvarlig behandlet.»

Vestbakkens advokat Eriksen er ikke overrasket over konklusjonen fra POD.

– Dette er en forferdelig sak, og den er ikke forsvarlig undersøkt. Den er heller ikke riktig vurdert, noe POD selv går langt i å innrømme. Men vi ser at for å vinne fram i en slik sak, er arbeidsgiver nødt til å gjøre omfattende erkjennelser. Det ser vi også i varslingssaker i kommunal sektor, og det er det som gjør dette så vanskelig, sier advokaten.

Fordi arbeidsgiver svikter, sier hun videre, er det desto viktigere å kunne bringe slik saker inn for et uavhengig varslingsmottak.

– Dette er også en sak som viser hvor viktig det er å få på plass et uavhengig varslingsombud. En mulighet kan være å utvide Sivilombudsmannens rolle og mandat, mener advokaten.

Hun venter nå spent på å se hvordan Sverige vilimplementere EUs varslingsdirektiv.

– Der kreves det et uavhengig, nasjonalt varslingsmottak med reelle virkemidler. Det blir spennende å se hvordan dette blir organisert i Sverige. Det svenske lovutvalget vil ha klart sitt forslag i løpet av høsten, sier Eriksen.

I svarbrevet fra POD skriver de videre at det ikke er «klageadgang til Politidirektoratet på en konklusjon fra et politidistrikt i en varslingssak».

«Politidirektoratet er av den oppfatning at brevet 3. februar heller ikke representerer noe nytt varsel som medfører at det skal åpnes nye undersøkelser. […] Etter denne gjennomgangen av saken i vurderingsgruppen og POD, finner vi ikke grunnlag for videre behandling av saken og anser den for avsluttet fra vår side», konkluderes det.

«Forsvarlig behandlet»

Et sentralt punkt fra ansettelsessaken i 2017, var formuleringer i innstillingen til en utlyst stilling som etterforsker på økoteamet på Hamar - stillingen som Halvorsen søkte på. Med bakgrunn i at Halvorsen og Vestbakken hadde jobbet sammen ni år tidligere, skrev Innlandet politidistrikt i innstillingen at «Halvorsen er venninne med økoetterforsker på Hamar Jane Vestbakken».

«Vi […] ser at konfliktnivået på økoteamet eventuelt kan øke dersom Halvorsen nå blir ansatt, idet hun antas å ville støtte Vestbakkens syn på hvordan teamet skal drives. Det kan i denne sammenheng vises til at det har vært en pågående konflikt på økoteamet på Hamar over flere år hvor Jane Vestbakken har en sentral rolle», ble det skrevet videre i innstillingen.

Her viser politidistriktet til konflikten som Vestbakken og tre kolleger varslet om i 2013. I sitt svar erkjenner POD at disse formuleringene i innstillingen ikke var heldige.

«I ansettelsessak i 2017 ser vi at ditt navn ble trukket inn i innstillingen på en uheldig måte ved at det bl.a. ble hevdet vennskap med søkeren til stillingen og at dét ville kunne ha konsekvenser i en arbeidskonflikt ved enheten», skriver direktoratet.

POD mener imidlertid at Vestbakkens varsel «er undersøkt av Innlandet pd og forsvarlig behandlet i Innlandet pd».

«Noen av anførslene fra Vestbakken kunne ha vært mer uttrykkelig vurdert opp imot vilkårene i de psykososiale bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men Innlandet pd har undersøkt alle anførsler på en ellers forsvarlig måte», skriver POD.

Direktoratet sier seg enige i Innlandet politidistrikts egne konklusjoner om at de kunne håndtert et møte med Vestbakken i november 2017 på en bedre måte, og at det var kritikkverdig at det var mulig å lese bak sladden til innstillingene til økoetterforskerstillingen.

«Politidirektoratet […] ser at det hadde vært en fordel om Innlandet pd også hadde beklaget til Vestbakken. Av dokumentasjonen som Vestbakken har sendt til POD kan vi ikke se at dette er blitt gjort.»

Dette er jo en bitteliten erkjennelse, som heller ikke er fulgt opp. Men denne saken er mye mer alvorlig enn som så, understreker advokat Eriksen.

Ingen sluttrapport

I sitt brev peker POD blant annet også på at både Sivilombudsmannen og Datatilsynet er i gang med separate undersøkelser knyttet til innsyn i opplysninger, noe som «tilsier at det ikke er nødvendig at det settes i gang ytterligere undersøkelser av innsynsproblematikken».

Jane Vestbakken.
Jane Vestbakken.

– I denne saken har vi vært «heldige», fordi det er alvorlige personvernbrudd som har muliggjort den behandlingen Vestbakken har fått. Hos Sivilombudsmannen ser vi at denne saken dessverre ble for omfattende og for kompleks for dem, men en vesentlig del av saken har vi kunnet bringe inn for Datatilsynet som en uavhengig tilsynsmyndighet.

Vestbakkens klage til Datatilsynet om «manglende innsyn i personopplysninger, som Innlandet politidistrikt har behandlet om henne», ble oversendt 2. mars i år. Etter en utsettelse på svarfristen, kom tilbakemeldingen fra Innlandet politidistrikt den 9. juni.

Et sentralt spørsmål Innlandet blir bedt om å besvare, er hvilke «rettslige vurderinger [som] ligger bak avgjørelsene om å nekte klageren innsyn i personopplysninger om seg selv». Særlig bes politidistriktet om å «beskrive vurderingene bak nektingene av innsyn i personopplysninger om Vestbakken» knyttet til blant annet «rapporten fra undersøkelsesgruppa» i varslingssaken fra 2017.

«Kommenter særlig hvordan avgjørelsen samsvarer med Politidirektoratets rutiner for varsling», bemerker Datatilsynet.

PODs varslingsrutiner sier at behandlingen av varslingssaker skal munne ut i en «en sluttrapport, som de involverte skal få helt eller delvis innsyn i». I Vestbakkens varslingssak ble det imidlertid aldri utarbeidet noen rapport, kun «interne notater» det ikke gis innsyn i.

Tre og en halv av de ti sidene i Innlandet politidistrikts svar brukes til å forklare hvorfor.

«Et utgangspunkt i saken er at "varsler" ikke er part i saken. Det er ikke truffet noe enkeltvedtak og partsinnsyn kommer derfor ikke inn.

Undersøkelsesgruppa har i dette tilfelle ikke utarbeidet en "rapport", men et notat til politimesteren. Dette skulle danne grunnlaget for en beslutning i sakens anledning», skriver politidistriktet i sitt svar.

– Feil i svarbrev

Innlandet politidistrikt peker på offentlighetsloven §§ 13, 14, 15 og 23, samt forvaltningslovens § 11 som hjemler til å ikke utlevere dette «notatet» til Vestbakken.

«Etter vår mening tilsier sterke hensyn at det ikke bør gis innsyn i notatet. […] Notatet inneholder åpenbart opplysninger av personlig karakter, idet den inneholder karakteristikker, benevner egenskaper, mv. »

Politidistriktet peker videre på PODs varslingsrutiner, hvor det påpekes at undersøkelsesgruppa har ansvar for «å sørge for at opplysninger som fremkommer i samtalen/intervjuet blir behandlet fortrolig, men at påstander som retter seg mot andre personer om nødvendig forelegges disse».

«Når det gjelder kontradiksjon, fremkommer det videre at påstander [s]om retter seg mot enkeltpersoner må forelegges vedkommende slik at vedkommende får komme med sitt syn», skrives det videre.

Kontradiksjonen, mener politidistriktet, ble ivaretatt «i forbindelse med kontradiksjonsrunde ved undersøkelse av varselet der hun har fått anledning til å imøtegå opplysninger om seg selv, samt i dokumentet som inneholdt selve konklusjonen i varslingssaken» - sistnevnte et to sider langt «svarbrev» som ifølge Vestbakken ikke besvarer selve varselet.

– I brevet har de trukket fram og kommentert fire påstander som ikke er framsatt av meg, og som jeg ikke aner hvor kommer fra, har Vestbakken tidligere sagt om svarbrevet.

Politidistriktet frikjente seg selv på tre av fire punkter.

Advokat Eriksen har ikke rukket å se på svarbrevet fra Innlandet i detalj, men sier at det er «mye der som er mangelfullt og feil» og som ikke stemmer med det hun og Vestbakken tidligere har redegjort for og kommentert.

– Det kommer vi til å følge opp, understreker hun.

Eriksen sier dette er klassisk i denne type saker.

– De som står i dette, kjemper og kjemper utmattende kamper for å i det hele tatt nå frem. De møter motmakt hele tiden, og det er enormt krevende. Arbeidsgiver gjør ingenting på eget initiativ. Det er mange som reagerer sterkt på historien til Vestbakken og Halvorsen, men likevel kommer det ingenting. De personlige kostnadene for de to er ubeskrivelige, men likevel kommer det ingen erkjennelser overfor dem og det de har vært utsatt for, påpeker Eriksen.

– Hva skjer videre nå?

– Vi må avvente Datatilsynets endelige avgjørelse. Det nye regimet med personvernforordningen GDPR gir Datatilsynet sterke virkemidler. Får Vestbakken og Halvorsen medhold her, vil de få gjenreist mye av det rettsvernet som har blitt krenket.