Politimester Ida Melbo Øystese på Ekeberg i forrige uke.
Even Haaland
KRONIKK
Nye tiltak for å hindre ungdomskrim
Tallene viser at antall anmeldte lovbrudd blant barn og unge øker i Oslo, Asker og Bærum. Jeg mener det er behov for en debatt om vi som trenger mer inngripende forebyggende tiltak – som også inneholder elementer av tvang.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Både i 2022 og i
pandemiårene gikk antallet anmeldte lovbrudd blant ungdom ned.
Når ser vi
dessverre at utviklingen snur.
I første
halvår 2023 ble det registrert 1 744 anmeldelser med mistenkt 10-17 år i hele
Oslo politidistrikt.
Dette er 18 prosent høyere enn snittet for de tre siste årene
før pandemien.
Som politimester er det viktig for meg å fortelle folk
i Oslo at vi gjør alt vi kan for at byen fortsatt skal være trygg.
Vi har god
oversikt over ungdomsmiljøene, og vi jobber godt sammen med kommunen for å
forbygge kriminalitet.
Samtidig som vi har rask responstid når noe først skjer,
slik som ved masseslagsmålene på Ekeberg og Oslo S i forrige uke. Men vi
trenger også nye virkemidler.
Et ferskt eksempel illustrerer deler av dette behovet: Nylig pågrep vi en 16 år gammel gutt. Han hadde på seg en 8 mm startpistol med
skarpe skudd i. En slik pistol kan enkelt gjøres funksjonell. Han ble pågrepet
og kjørt i arresten.
Fordi det skal svært mye til for å sette barn i arrest og
for å varetektsfengsle barn, ble gutten i stedet overlevert til
barneverninstitusjonen der han bodde.
Han rømte fra dem i bilen på vei ut av
Oslo.
Politiet skal forebygge kriminalitet og beskytte
borgerne.
Barnevernets oppgave er å sikre at det enkelte barn får nødvendig
hjelp, omsorg og beskyttelse.
Intet barneverntiltak kan hjemles i behovet for
beskyttelse av samfunnet.
Politiets inngripende virkemidler finnes først og
fremst i straffesakssporet.
Hva gjør vi så per i dag med de ungdommene som vi ser
har høy risiko for gjentatt alvorlig kriminalitet?
I straffesakssporet jobber vi målrettet for å avdekke
kriminalitet, oppretter straffesaker og bidrar til at samfunnet gir følbare
reaksjoner.
Vi bruker aktivt oppholdsforbud, besøksforbud.
Når kriminalitet har
skjedd oppklarer vi svært mange av sakene raskt, ivaretar ofrene og følger opp
gjerningspersonene.
Sammen med barnevernet følger vi i årlig opp om lag
150 barn og unge opp til 18 år.
Vi har god oversikt over disse miljøene.
Det er
om lag 20 – 30 ungdommer i vårt politidistrikt vi mener har ekstra høy risiko
for å begå alvorlige lovbrudd.
De har alle har flere enn ti lovbrudd bak seg.
Vi er bekymret for at vi i grensesnittet mellom politi og barnevern ikke har
tilstrekkelige tiltak som hindrer at disse fortsetter å utsette andre for
alvorlig kriminalitet.
Slik det er nå må disse ha begått alvorlige straffbare
handlinger før de får meget god tverrfaglig hjelp bak låste dører i fengslenes
ungdomsenheter.
Låste dører som også beskytter potensielt nye ofre fra å bli
knivstukket eller bli utsatt for grov vold.
Jeg er bekymret for at vi ikke har et gode nok
forebyggende tiltak som ivaretar både samfunnets behov for beskyttelse og de
unge selv.
Det er behov for å diskutere om vi har nødvendige
tiltak for å hindre at de fortsetter å utsette andre for alvorlige kriminelle
handlinger.
Derfor mener jeg vi må å ta debatten om vi som samfunn
trenger mer inngripende forebyggende tiltak som også inneholder elementer av
tvang.
På tampen av fjoråret forelå en rapport fra en
tverrfaglig gruppe på bakgrunn av en svært kompleks enkeltsak.
Den vurderte
blant annet behovet for et landsdekkende institusjonstilbud i
barnevernet , og en mer sømløs overgang fra varetekt og endt soning til
barnevernsinstitusjon.
Hvis
det opprettes et slikt nytt institusjonstilbud så kan domstolene i større grad
vurdere bruk av Straffelovens paragraf 37h for denne gruppen unge mennesker.
Jeg
erkjenner naturligvis at debatten om tvang og inngripende forebyggende
virkemidler reiser en rekke , prinsipielle, juridiske og etiske spørsmål i vår
demokratiske rettsstat som må behandles grundig gjennom politiske prosesser.