Både i 2022 og i pandemiårene gikk antallet anmeldte lovbrudd blant ungdom ned.

Når ser vi dessverre at utviklingen snur.

I første halvår 2023 ble det registrert 1 744 anmeldelser med mistenkt 10-17 år i hele Oslo politidistrikt.

Dette er 18 prosent høyere enn snittet for de tre siste årene før pandemien.

Som politimester er det viktig for meg å fortelle folk i Oslo at vi gjør alt vi kan for at byen fortsatt skal være trygg.

Vi har god oversikt over ungdomsmiljøene, og vi jobber godt sammen med kommunen for å forbygge kriminalitet.

Samtidig som vi har rask responstid når noe først skjer, slik som ved masseslagsmålene på Ekeberg og Oslo S i forrige uke. Men vi trenger også nye virkemidler.

Et ferskt eksempel illustrerer deler av dette behovet: Nylig pågrep vi en 16 år gammel gutt. Han hadde på seg en 8 mm startpistol med skarpe skudd i. En slik pistol kan enkelt gjøres funksjonell. Han ble pågrepet og kjørt i arresten.

Fordi det skal svært mye til for å sette barn i arrest og for å varetektsfengsle barn, ble gutten i stedet overlevert til barneverninstitusjonen der han bodde.

Han rømte fra dem i bilen på vei ut av Oslo.

Politiet skal forebygge kriminalitet og beskytte borgerne.

Barnevernets oppgave er å sikre at det enkelte barn får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse.

Intet barneverntiltak kan hjemles i behovet for beskyttelse av samfunnet.

Politiets inngripende virkemidler finnes først og fremst i straffesakssporet.

Hva gjør vi så per i dag med de ungdommene som vi ser har høy risiko for gjentatt alvorlig kriminalitet?

I straffesakssporet jobber vi målrettet for å avdekke kriminalitet, oppretter straffesaker og bidrar til at samfunnet gir følbare reaksjoner.

Vi bruker aktivt oppholdsforbud, besøksforbud.

Når kriminalitet har skjedd oppklarer vi svært mange av sakene raskt, ivaretar ofrene og følger opp gjerningspersonene.

Sammen med barnevernet følger vi i årlig opp om lag 150 barn og unge opp til 18 år.

Vi har god oversikt over disse miljøene.

Det er om lag 20 – 30 ungdommer i vårt politidistrikt vi mener har ekstra høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd.

De har alle har flere enn ti lovbrudd bak seg.

Vi er bekymret for at vi i grensesnittet mellom politi og barnevern ikke har tilstrekkelige tiltak som hindrer at disse fortsetter å utsette andre for alvorlig kriminalitet.

Slik det er nå må disse ha begått alvorlige straffbare handlinger før de får meget god tverrfaglig hjelp bak låste dører i fengslenes ungdomsenheter.

Låste dører som også beskytter potensielt nye ofre fra å bli knivstukket eller bli utsatt for grov vold.

Jeg er bekymret for at vi ikke har et gode nok forebyggende tiltak som ivaretar både samfunnets behov for beskyttelse og de unge selv.

Det er behov for å diskutere om vi har nødvendige tiltak for å hindre at de fortsetter å utsette andre for alvorlige kriminelle handlinger.

Derfor mener jeg vi må å ta debatten om vi som samfunn trenger mer inngripende forebyggende tiltak som også inneholder elementer av tvang.

På tampen av fjoråret forelå en rapport fra en tverrfaglig gruppe på bakgrunn av en svært kompleks enkeltsak.

Den vurderte blant annet behovet for et landsdekkende institusjonstilbud i barnevernet , og en mer sømløs overgang fra varetekt og endt soning til barnevernsinstitusjon.

Hvis det opprettes et slikt nytt institusjonstilbud så kan domstolene i større grad vurdere bruk av Straffelovens paragraf 37h for denne gruppen unge mennesker.

Jeg erkjenner naturligvis at debatten om tvang og inngripende forebyggende virkemidler reiser en rekke , prinsipielle, juridiske og etiske spørsmål i vår demokratiske rettsstat som må behandles grundig gjennom politiske prosesser.