– Det kan koste min del av huslånet

– Mine overslag viser at utgiftene kan bli på godt over 100.000 kroner årlig. Det vil altså kunne koste 15-20 prosent av lønna til en erfaren ansatt, bare å møte på jobb.

Det er Geir Kastmo, som jobber på operasjonssentralen ved Grenland politistasjon, som har regna på hva bytte av arbeidsplass kan koste ham. I 2018 skal operasjonssentralene i Sør-Øst politidistrikt slås sammen i Tønsberg, som følge av politireformen. Det betyr ekstra reisevei på 145 kilometer daglig, for Kastmo og kollegene. Og en saftig ekstraregning.

Legger man til grunn statens kjøregodtgjørelser kan summen bare for kjøring komme opp i 110.000 kroner. Med bompenger kan Kastmo legge på ytterligere 25.000 kroner, har han regnet ut. Og skulle han måtte leie parkering i trange Tønsberg sentrum, kan prisen bli enda høyere.

– Omstillingsavtalen kan sørge for at vi får dekket inntil 3000 kroner i måneden for dagpendling. Men kanskje sitter vi igjen med rundt 5000 kroner i måneden fra egen lomme. Og når omstillingsavtalen tar slutt etter to år, kan det bli 7000-8000 kroner i måneden. Det utgjør min del av huslånet. For yngre betjenter kan det være snakk om å beholde huset, sier Kastmo.

Savner avklaringer

Det er usikkerhet i gangene på Grenland politistasjon.

– Det er jo dette som er samtaleemnet om dagen. Vi legger godviljen til, men jo nærmere vi kommer flyttedato for operasjonssentralen, jo mer klart virker det for oss at vi ikke vil få mer kompensasjon enn det vi akkurat har krav på, sier Odd Harald Høvring.

Han er en av de som er på vakt på operasjonssentralen i dag. Ved neste pult sitter Ole Jørgen Lund, som nettopp har blitt far.

– Det passer jo perfekt med litt ekstra pendling nå, smiler han.

– Jeg føler jeg snakker på vegne av mange når jeg sier at jeg føler på usikkerheten. Utgiftene er de samme enten du er PB1 eller operasjonsleder med høyere lønn, sier Kastmo.

Selv om sentralen i Sør-Øst er den siste i landet til å slås sammen, savner de ansatte allerede nå en avklaring fra distriktet, men også fra Politidirektoratet (POD), på hva de kan forvente seg.

– Vi har visst lenge at vi skal til Tønsberg. Nå bør POD komme på banen. Alt annet i denne reformen ser ut til å gå i ekspressfart, så da bør man også kunne tilkjennegi hvilke midler man er villige til å bruke på de ansatte i omstillinga, mener Kastmo.

– Men politiet har ikke mye penger. Forventer dere å få midler utover omstillingsavtalen?

– Nei, politiet har ikke mye og vi ansatte har jo til gode å bli overrasket over arbeidsgivers generøsitet. Men dette er tidenes største reform i politiet. Du må ha med folk på grasrota.

Hvis vi ender opp med å smøre reformen med mynt fra egen lomme, så går vi inn i det med negativt fortegn.

– Klart først når man er

Det er omstillingsavtalen, en avtale mellom arbeidsgiver og ansattorganisasjonene, som regulerer midlene som kan brukes til kompensasjon for endring av arbeidssted. Seksjonsleder i Politidirektoratet, Frode Aarum, skriver i en e-post via kommunikasjonsavdelingen i POD, at distriktene vil få refundert penger de må bruke som følge av omstilling, fra PODs omstillingsmidler.

– De praktiske forholdene med dette blir avklart i forlengelsen av budsjettprosessen. Samtlige distrikt er nå i gang med personalløpet for stabene, de funksjonelle driftsenhetene og operasjonssentralen. Personalløpet for de geografiske driftsenhetene gjennomføres på et senere tidspunkt. Etter hvert som det avklares hvor den enkelte medarbeider får sitt tjenestested i ny organisasjon, vil bruk av virkemidler aktualiseres, skriver Aarum.

De ansatte må selv søke om kompensasjon i det enkelte distrikt, forklarer seksjonslederen. Men han går langt i å si at det kan ta tid, før den enkelte ansatte vil kunne få en total oversikt over de framtidige utgiftene og kompensasjonene for endret arbeidssted. Man må vente til man er endelig plassert på nytt arbeidssted.

– Kun et fåtall av virkemidlene avgjøres i POD, etter forslag fra arbeidsgiver i distriktet. Utover de definerte rammene i virkemiddelvedlegget, kan helt konkrete vurderinger og beregninger først foretas når ny innplassering er klar, skriver Aarum.

– Bil er eneste alternativ

Geir Kastmo har to barn under ti år han gjerne vil følge opp på fritiden. For å rekke en dagvakt i Tønsberg må han stå opp kvart over fire om morgenen, og han er hjemme rundt tolv timer seinere.

– Derfor blir egen bil eneste løsningen. Man kan selvsagt spørre seg om vi kan kjøre sammen, men dagene blir lange nok som de blir, og da vil man ikke bruke mer tid for å møtes på ulike steder for å kjøre sammen til jobben. Tidsrommet vi vil reise i er den tida på døgnet man helst skal kjøre barn til og fra skole og barnehage også. Han påpeker at avstandene kanskje blir enda større for ansatte andre steder i landet.

–Hva med tog?

– Når det går hadde det jo vært fint. Men togrutene gjør at vi er framme én time før jobb tidlig om morgenen. Det vil være sosialt og familiært selvmord.

Men for Kastmo og de rundt 30 ansatte på Felles operativ enhet på Grenland politistasjon, er klarhet i hva reformen vil ha å si for privatøkonomien første bud akkurat nå.

– Det er folk som tviler på om de vil være med videre. Det ville vært lettere å vite hva vi går til, hvis vi fikk vite hva slags økonomisk byrde som blir lagt på oss.