Bildet er tatt hos FN-delegasjonen i New York.
Bildet er tatt hos FN-delegasjonen i New York.

Erfaringer fra et hospiteringsopphold hos FN: Kriminalitet bør bekjempes der den har rot

Ved at FN og dets medlemsland griper inn i konfliktfylte land, kan de forhindre videre eskalering. Norske politibetjenter fungerer på denne måten i fredsbevarende oppdrag, ved å bistå i oppbygging eller styrking av rettsapparat og politi.

Publisert

Internasjonalt politiarbeid er et tema vi sjeldent har blitt presentert for hittil i studieløpet på Politihøgskolen (PHS), og det har en beskjeden plass på programplanen. Med mål om å øke kunnskapen om internasjonalt politiarbeid, har PHS for første gang sendt studenter på hospitering ved Norges faste delegasjon til FN i New York.

Vi var så heldige å få følge polititeamet, bestående av politiråden Jon Christian Møller og hans rådgiver Erik Ramberg, i fire uker. Politiråden til FN, utsendt fra Utenriksdepartementet, arbeider med saker som er viktig for Norge innenfor det internasjonale justisområdet. Under oppholdet fikk vi et brått og dypt dykk inn i de forskjellige internasjonale fora som faller inn under politiets og justissektorens interesser.

Vi var to studenter som hospiterte samtidig, der den ene av oss hadde erfaring fra FN-arbeid fra før og den andre ikke hadde det. Selv med ulikt utgangspunkt fikk begge økt kunnskapen omkring globale kriminalitetsutfordringer og sett politifaglige problemstillinger fra helt nye perspektiver. 

LES OGSÅ: – Organisert kriminalitet, terrorisme og så videre – det er ikke slik at det er isolert i for eksempel Vest-Afrika

Globale sikkerhetstrusler

FN-bygningen.
FN-bygningen.

Polititeamet følger i all hovedsak tematikk som antiterror, internasjonal organisert kriminalitet og norsk utsendt politi til fredsbevarende FN-misjoner. Under hospiteringen fulgte vi deres hverdagslige gjøremål som består av blant annet møtevirksomhet, rapportering og forhandlinger fra de nevnte interesseområdene. Gjennom dette fikk vi også lære om hvordan Norge bidrar inn i samarbeidet omkring globale sikkerhetstrusler.

Et av Norges bidrag til FN, er norske politi- og fengselsbetjenter utsendt til fredsbevarende oppdrag i Mali, Jemen, Sør-Sudan og Colombia.

Norsk utsendt politi bidrar med kompetansebygging i vertslandet, blant annet innenfor etterforskning, og arbeider således med å styrke grunnleggende ferdigheter hos lokalt politi. Polititeamet danner bindeleddet mellom FN og norsk politi, og bidrar til kartlegging av sikkerhetssituasjoner og behov for ytterligere norske politibidrag.

Vi ble introdusert for aktuell tematikk som utvidet vår forståelse for omfanget av globale sikkerhetstrusler, blant annet cyberkriminalitet med dens komplekse utfordringer, og ulovlig våpenhandel på tvers av landegrenser.

Et svært aktuelt tema i FN er terror. I politirådens arbeidsinstruks er anti-terrorarbeid høyt prioritert. Det er vidt og omfattende, og vi fikk blant annet et innblikk i arbeidet som nedlegges for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Eksempelvis ble vi under et møte i FNs Sikkerhetsråd introdusert for forskning om påvirkning klimaendringer og naturkatastrofer kan ha på terrororganisasjoners rekruttering.

Helheten i kriminaliteten

Underveis i hospiteringen, og særlig i ettertid, har det vært interessant å forsøke å se de store linjene og vurdere aktualiteten av internasjonalt politiarbeid ut fra vårt studentperspektiv.

Når vi i løpet av praksisåret har kjørt patrulje og etterforsket lovbrudd, har vi nok ikke umiddelbart sett sammenhengen kriminaliteten i Norge kan ha med kriminalitet i et helt annet hjørne av verden. Når vi som B2-studenter står med narkotikabeslaget i hånden, er det som regel innholdet i selve beslaget som står i fokus.

Men det er spennende å forsøke å se helheten - hvor har det sitt opphav, hvilken reiserute har det hatt og har det muligens finansiert terrorvirksomhet?

På samme måte ville nok vår oppmerksomhet ved beslag av skytevåpen heller være rettet mot sikker håndtering av våpenet, enn spørsmål om våpenet er kjøpt via darkweb, om hvem som eventuelt klarte å smugle det forbi grensekontroller eller om våpenet burde registreres i internasjonale registre. 

Bekjemper kriminalitet før den når ut

Krig, konflikt og humanitære kriser er i flere land en realitet, men kriminalitet eksisterer i alle verdens land og er en utfordring for enhver stat. For stater som allerede sliter med korrupsjon i rettskjeden, et svakt rettsapparat eller en ustabil justissektor, kan kriminalitet bli desto vanskeligere å bekjempe på egenhånd. Hvilken sammenheng slike store utfordringer i andre land kan ha med kriminalitet i Norge, har blitt mer tydelig for oss. Ved at FN og dets medlemsland griper inn i konfliktfylte land, kan de forhindre videre eskalering. Norske politibetjenter fungerer på denne måten i fredsbevarende oppdrag, ved å bistå oppbygging eller styrking av rettsapparat og politi, og således forsøke å forhindre at kriminaliteten «sprer seg» over landegrensene.

Linjene mellom bortføring og menneskehandel i ett land, og prostitusjon, utpressing og seksuell vold i et annet land, er ikke like tydelige for oss i praksishverdagen.

Gjennom å overvære tematikken i FN-møter blir det tydelig at kriminalitet bør bekjempes der den har rot. For eksempel ved å forebygge narkotikavirksomhet i et område, kan det begrense eksporten av narkotika ut av landet.

Selv om det ikke er innlysende ved første øyekast, kan Norges bidrag til kompetansebygging av politi og justisvesen i konfliktfylte land, indirekte forhindre at kriminalitet på et senere tidspunkt blir begått i Norge.

Grenseløst samarbeid

Terror er et annet eksempel på et flerdimensjonalt problem som har røtter i flere underliggende samfunnsproblemer, og som tidligere nevnt er høyaktuelt for FN. Terrorangrep og terrorvirksomhet finner sted i hele verden og de store terrornettverkene strekker seg over flere land. Menn og kvinner fra Norge og flere steder i verden, reiste til Syria og Irak for å tilslutte seg terrororganisasjonen IS, i deres forsøk på å bygge kalifat i Midtøsten. Tilsvarende bred rekruttering fører Al-Shabaab og Boko Haram med medlemmer på tvers av landegrenser.

Den brede rekrutteringen hadde kanskje ikke vært mulig, om det ikke var for internett.

Mye av rekrutteringen og radikaliseringen til terrororganisasjoner foregår over sosiale medier, og det gjør det til en transnasjonal utfordring hvert enkelt land i seg selv ikke makter å verken forebygge eller bekjempe. Internett og nyhetsmedier er terrorgruppers propagandaapparat; et gratis middel som sprer bilder og videoer av ulike terrorangrep, som på en annen side også har inspirert til hevnaksjoner.

Etter at flere terrorangrep har blitt direktesendt på nett, derunder angrepet på en moské i New Zealand, har verdenssamfunnet blitt mer oppmerksom på at det må jobbe sammen for å forhindre at slike videoer inspirerer til angrep i andre land - slik det gjorde i Norge.

Terrorvirksomhet, som vi fikk høre om i FN, ble et eksempel på en trussel mot fred og sikkerhet, som verdenssamfunnet må møte samlet og samarbeide om å bekjempe. Gjennom FN-møtene ble vi mer oppmerksomme på at dette også innebærer utleveringsavtaler, deling av relevant informasjon og at det krever langt flere aktører enn politi og militære. At det videre må foreligge konkrete avtaler og juridiske rammeverk, gjorde det også klart hvorfor man trenger FN som fora for å muliggjøre samarbeidet.

Det er spennende å ha fått et innblikk i den globale anti-terrorstrategien, og ikke minst identifisere likheter med forebyggende arbeid vi deltar i under praksisåret.

Beskjeden vi får i løpet av B2, om å løfte blikket, skaffe oversikt og nok kapasitet til å tenke på de to neste trinnene i en oppdragsløsning, er på mange måter det vi opplevde at det internasjonale samfunnet forsøkte i mange av de FN-fora vi har overvært. Trender innenfor kriminalitet er i stadig endring, og det dukker opp nye former for kriminalitet hele tiden.

For å kunne ha nok kapasitet til å takle eksempelvis en så stor global utfordring som kriminalitet på internett, må verdenssamfunnet informere hverandre, dele gode erfaringer og bistå hverandre i forebygging, så vel som avdekking og straffeforfølgning.

Slikt samarbeid vil kunne bidra til diskusjon og lærdom hos politi på tvers av landegrenser. Eksempelvis er mye av det vi lærer på PHS basert på forskning og metoder utarbeidet i andre land. Det viser at landene stadig tar lærdom av hverandre i et ledd mot å utvikle seg til et mer kompetent politi, rustet til å møte dagens kriminalitetsutfordringer. 

LES OGSÅ: Organisert kriminalitet utgjør en trussel mot den globale sikkerheten