GULLGUTT: – Det er gull verdt å ha noen som kan implementere de strategiske prioriteringene Norge ønsker å jobbe med i FN, sier politiråd Jon Christian Møller (til høyre) om Hans-Petter Kielland.
GULLGUTT: – Det er gull verdt å ha noen som kan implementere de strategiske prioriteringene Norge ønsker å jobbe med i FN, sier politiråd Jon Christian Møller (til høyre) om Hans-Petter Kielland. (Foto: Pernille Ingebrigtsen)

– Organisert kriminalitet, terrorisme og så videre – det er ikke slik at det er isolert i for eksempel Vest-Afrika

Politiråden ved Norges faste delegasjon til FN i New York, Jon Christian Møller, skulle gjerne sett at flere i Politi-Norge så de store globale sammenhengene.

November-sola skinner gjennom vinduene og lyser opp de moderne lokalene til Norges FN-delegasjon i New York. 35. etasje i One Dag Hammarskjöld Plaza, skyskraperen hvor flere land har sine faste FN-delegasjoner, har et tydelig skandinavisk preg. Kontorlandskapet er åpent, tremøblene er lyse, det er mariusmønster på enkelte vegger, grønnfargen i gulvteppene symboliserer mose – og på toalettene er det fuglekvitter. Toalettbesøket blir dermed som en liten tur i skogen.

Utsikten er upåklagelig. Herfra ser man rett ned på FN-bygningen.

Jon Christan Møller, utsendt fra Utenriksdepartementet som Norges tredje politiråd i New York siden stillingen ble opprettet i 2007, er kledd i dress. Rundt halsen har han medaljen som beviser at han løp New York City Marathon dagen før – han er langt fra den eneste i New York som har pyntet seg med medalje denne dagen – og et nøkkelbånd i knall rosa. Den rosa fargen representerer nordlyset, og båndet er en del av kampanjen for en norsk plass i FNs sikkerhetsråd fra 2021-22.

VERDENSROM: Norge ønsker en plass i FNs sikkerhetsråd i perioden 2021-22. Canada, Irland og Norge kjemper om to ledige plasser. Foto: Pernille Ingebrigtsen

– Før denne stillingen ble opprettet, var det Forsvarets utsendte som dekket politioppgaver i FN. Det er en ordning som en rekke land fortsatt bruker, men vi mener det er feil. Forsvaret og politiet går begge i uniform, men vi er ikke like. Vi har vidt forskjellige roller og oppgaver i samfunnet, forklarer Møller.

Savner anerkjennelse

Mer enn 1200 norske politifolk har tatt del i internasjonale fredsoperasjoner siden Norge deltok for første gang i en operasjon i Namibia i 1989. Per dags dato har vi 25 norske politimenn og -kvinner ute i internasjonal tjeneste. 19 i Sør-Sudan, to i Mali (blir til fem senere i november), tre i Colombia og én i Jemen.

PHS-utveksling til politirådens kontor

Fire B2-studenter fra Politihøgskolen
skal i 2020 utveksle til New
York som et ledd i å øke kunnskapen
om internasjonal polititjeneste.

Hospitantene ved politirådens
kontor vil få et godt innblikk i
internasjonale saker som er viktige
for Norge – og internasjonale saker
innen krig, fred og sikkerhet som
Norge ønsker å påvirke.

16 studenter hadde New York som
sitt førstevalg for utveksling, og to
kvinnelige og to mannlige studenter,
fordelt på to puljer, er valgt ut
til å reise til New York i februar og
mars for fire ukers utveksling.

Norsk utenrikspolitikk avgjør behovet for norsk FN-politi, og arbeidet blir finansiert over bistandsbudsjettet. Inntil én prosent av den norske politistyrken kan brukes i fredsbevarende operasjoner.

Politiråd Møller tror nok ikke alle forstår hvorfor Norge bør bidra med FN-politi, og han sier han savner mer anerkjennelse av arbeidet norsk politi gjør i utlandet.

– Politidirektoratet er veldig flinke til å følge opp politifolkene som er ute. Men jeg savner mer anerkjennelse og forståelse rundt om i distriktene.

Han fortsetter:

– Vi må skjønne at det som skjer når lasteskipene kommer inn i Elfenbenskysten fulle av kokain fra Sør-Amerika, som igjen fraktes videre gjennom Sahara, har kjempebetydning for oss. Organisert kriminalitet, terrorisme og så videre – det er ikke slik at det er isolert i for eksempel Vest-Afrika. Der er det jo ikke noe penger. Så det at vi bidrar med å bygge kapasitet gjennom for eksempel FN-politiet, forebygger våre problemer. Men sammenhengen er ikke så lett å se. Det er ikke så lett å sitte på en liten driftsenhet i Norge og tenke at de beslagene som gjøres lokalt, har sammenheng med dette. Men sannheten er at de har det, og jeg hadde gjerne sett at det var en større forståelse for det hjemme, forklarer Møller.

Ny migrasjonsbølge

Sahel-regionen i Afrika er et prioritert område for norsk bistand, og på grunn av nærheten til Europa påvirker utviklingen i Sahel Norges sikkerhet og velferd. Det er disse større sammenhengene Møller ønsker at flere forstår.

NORGESVENNER: Politiråd Jon Christian Møller forteller at norsk politi er ettertraktet internasjonalt. Foto: Pernille Ingebrigtsen

– Hvorfor sender vi ut noen av våre beste politifolk til for eksempel Sahel, når de kanskje er sårt tiltrengte her hjemme? Jo, fordi FNs tilstedeværelse i regionen bidrar til stabilisering. Per i dag er det en halv million flyktninger i Burkina Faso. Hvis stabiliseringen rakner i Sahel, sier det seg selv at vi vil få enorme menneskemengder på flukt. Og disse menneskene vil ikke nødvendigvis trekke til nabolandene, for der er det ikke så fryktelig mye bedre. De kommer til å trekke nordover – og vi får en stor migrasjonsbølge, med alt som det medfører, sier Møller og peker blant annet på våpen- og menneskesmugling.

Han påstår at flyktningekatastrofen i Middelhavet, med flyktninger spesielt fra
Syria, vil kunne bli en brøkdel av det Europa og Norge kommer til å oppleve dersom hele Sahel-regionen bryter sammen. Derfor mener han Norge kommer langt med å sende ut små bidrag til kapasitetsbygging fremfor å vente til en strøm av mennesker og kriminalitet treffer Europa. Da vil Norge måtte bidra i enda større grad gjennom for eksempel Frontex.

Møller understreker at det selvsagt er et viktig humanitært perspektiv i politiinnsatsen i tillegg, spesielt beskyttelse av sivile.

– Innsatsen i fredsoperasjoner er en multilateral, global dugnad hvor alle har et ansvar – også Norge, sier han.

LES OGSÅ: Organisert kriminalitet utgjør en trussel mot den globale sikkerheten

Hensiktsmessig teamkonsept

Hans-Petter Kielland har kontor vis-à-vis FNs sekretariatsbygning. Han er én av fire nordmenn som har kontrakt med FN, og som ikke regnes blant de 25 deployerte politifolkene. I tillegg til Kielland og én annen nordmann i New York, har vi én fra Politihøgskolen i Sør-Sudan og én som snart skal til Jemen.

Kielland har nå vært i New York i to og et halvt år og jobber i seksjonen for seleksjon og rekruttering. Å få en slik stilling i FN, er en fjær i hatten. Konkurransen er beinhard.

– Stillingene blir lyst ut to ganger i året, og det er ikke mange stillinger det er snakk om. Jeg regnet ikke med å få denne jobben og hadde ingen forhåpninger. Men jeg ser jo nå at det er utrolig viktig å ha Norge inn i politidivisjonen i FN, som er den strategiske delen der alle beslutninger blir tatt og veien videre blir formet, forteller Kielland.

FJÆR I HATTEN: Hans-Petter Kielland er én av fire nordmenn som har kontrakt med FN. Dette er jobber det er beinhard konkurranse om. Foto: Pernille Ingebrigtsen

Han jobber med hvordan man skal få opp kvaliteten på de utsendte og er blant annet ansvarlig for teamkonseptet, som Norge har vært en sterk bidragsyter til. I stedet for å sende ut én og én polititjenestemann eller -kvinne, jobber man mer prosjektorientert. Norge bidrar blant annet med et team i Mali som skal jobbe med politiarbeid på stedet.

– Vi ser på dette som mer hensiktsmessig. Da kan ikke medlemslandene sende ut hvem som helst til misjonene. De må passe til oppdragene. Før kunne jeg få en patruljemann det ene året, som ble erstattet av en administrasjonsmann det neste. Da gikk det ikke an å jobbe målrettet, sier Kielland.

Enorm arbeidsmengde

Nordmannen er én av 12 stykker som har ansvaret for over 10.000 deployerte politifolk. Gjennomsnittlig tjenestetid er litt over ett år, som betyr meget høy rotasjon. Og alle disse menneskene skal kvalitetssikres.

– Det er uhorvelig mye å gjøre, men det er også det beste med jobben. Jeg har aldri opplevd en så stor arbeidsmengde før. Men det er ikke ett menneske her som klager. Folk er motiverte for å jobbe og føler seg privilegerte. Det er utrolig gøy å lære om andre lands synspunkter på politivirksomhet, og ikke bare tenke i den lille norske bobla, forteller Kielland.

Her vurderer de deg fra topp til tå på prestasjoner. Hele tiden. Man blir stilt ordentlige krav til, og man vokser på det.

Hans-Petter Kielland

Han trives med den resultatorienterte måten å jobbe på og tror Norge kan lære av den.

– Her vurderer de deg fra topp til tå på prestasjoner. Hele tiden. Man blir stilt ordentlige krav til, og man vokser på det.

Norsk politi har en høy stjerne i FN. Både Kielland og Møller forklarer at kvaliteten på det arbeidet norsk politi gjør, er veldig god.

– Og så er det den jordnære tilnærmingen nordmenn har, og alt det uformelle. Det er utrolig formelt her i FN. Jeg kan ikke snakke med en sjef på et nivå over meg uten at det er klarert med min egen sjef først. Det er veldig byråkratisk, og det drar ned tempoet. Nordmenn bare går inn fra siden. Det blir kanskje sett litt rart på, men det er utrolig effektivt, og det bidrar til inkludering, sier Kielland.

– Jækla synd

Kvinneandelen i norsk politi gjør også Norge til et forbilde for andre land. Nå jobber Kielland med å øke andelen kvinner i FN-politiet. Det han opplever, er at medlemslandene nominerer mange kvinner, men de greier ikke kravene. For å bli FN-politi, må man ha et minimum av ferdigheter. Man må kunne skrive engelsk eller fransk godt, man må kunne kjøre en bil, og man må kunne håndtere skytevåpen.

LES OGSÅ: 4 av 5 kontingentsjefer i norske internasjonale politibidrag er kvinner

En kvinnelig politibetjent i Uganda inspirerte Kielland til å sette i gang et treningsprosjekt for kvinner før de skal testes.

– Denne dama i 20-årene kom til intervjuet i Rambo-pannebånd. Hun forklarte at hun var skarpskytter og del av en SWAT (Special Weapons And Tactics). Hun klarte engelsken helt fint. En fantastisk rollemodell. Men så strøk hun på kjøringen. Den operative dama kunne ikke kjøre bilen i det hele tatt, forteller Kielland.

Hun forklarte at rollen hennes var å være oppe på panseret med maskingevær – derfor hadde hun begrenset med kjøreerfaring.

– Det synes jeg var så jækla synd. Hun hadde førerkort og alt. Da tenkte jeg at med én ukes trening, hadde hun klart det glatt. Og tenk å ha henne ute i misjonen! Da kom jeg på ideen med «all-female training» hvor vi sender ned to-tre norske instruktører som trener kvinnene før de skal testes, sier Kielland.

PRISVINNER: Seynabou Diouf fra Senegal er kåret til årets kvinnelige FN-politi for sitt arbeid i Kongo. Her hilser hun sine politikollegaer under prisutdelingen. Foto:  Pernille Ingebrigtsen

Norge har stor tro på prosjektet og har finansiert en stilling i Kiellands seksjon som skal følge opp og koordinere treningen sammen med Politihøgskolen og Politidirektoratet.

– Det blir utrolig spennende. Jeg tror vi kommer til å forbigå måltallene våre knyttet til kvinnelig deltakelse veldig mye raskere enn det som er stipulert, sier Kielland.

Årets kvinnelige FN-politi

Det er UN Police Week i New York for 14. gang, og neste dag er Norges FN-ambassadør Mona Juul på plass på podiet når prisen for årets kvinnelige FN-politi deles ut. Norge har fått sin signatur på prisutdelingen, og Juul snakker blant annet om hvordan Norge har jobbet for å øke kvinners deltakelse i politiet og samfunnet generelt.

De mange politifolkene som har funnet veien til salen hvor FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) vanligvis møtes, har pyntet seg i sine fineste uniformer. Major Seynabou Diouf fra Senegal, som tjenestegjør i Kongo og jobber for å stoppe seksuell vold, mottar årets pris. Hun er tydelig stolt.

Senegal er den største bidragsyteren til FN-politiet. Prisen for årets kvinnelige FN-politi ble opprettet i 2011 og deles ut til en politibetjent som har utmerket seg med forbilledlige prestasjoner. Den har som mål å synliggjøre bidrag fra kvinnelige politifolk i FNs fredsoperasjoner og oppmuntre medlemslandene til å rekruttere flere kvinner.

– Det en mann kan gjøre, kan en kvinne gjøre bedre, er Dioufs budskap.

Til toppen