Elpistol

Publisert Sist oppdatert

Elpistol

  • Er et såkalt «mindre dødelig» våpen.
  • Ofte kalt «taser» på grunn av produsenten Taser International.
  • Har ingen påviselig medisinsk risiko hos offeret.
  • Politifolk kan ta på person mens denne tilføres strøm gjennom nålene.
  • Pistolen kan benyttes direkte mot kropp, uten avfyring av nåler.

Tall om taser

  • Brukes i 107 land.
  • 710.000 taser-pistoler er solgt.
  • Benyttes av 16.880 myndigheter (politi/fengselsvesen/forsvar).
  • Drøyt 7300 av disse har utstyrt samtlige tjenestepersoner med pistol.
  • Resten har elpistol tilgjengelig på sin arbeidsplass.
  • Taser er til nå benyttet tre millioner ganger.
  • 20 personer er døde etter bruken, de fleste som følge fall mot bakken.

Slik virker den

1. VÅPENET

  • Elpistolen kan ha en eller to patroner, hver med to nåler som skytes ut.
  • Avstanden til personen det skytes på, kan være opptil ti meter.
  • To røde merker viser treffpunktene, og det skal siktes over og under beltestedet med prikkene.
  • Elpistolen kan også brukes direkte mot kroppen, uten avfyring av nålene.


2. STRØMMEN

  • Prinsippet er at elpistolens to nåler treffer gjerningsmannen, og danner en strømkrets.
  • For å danne en strømkrets, kan spenningen stige til 50.000 volt.
  • Når nålene treffer kroppen og setter seg i klær eller hud, avgir våpenet 1500 volt.
  • Ladningene består av 0,07 joule (et strømgjerde har 1-5 joule, en pacemaker skal tåle 360 joule).


3. OFFERET

  • Nålene treffer kroppen med cirka 70 centimeters avstand.
  • Strømmen påvirker kun skjelettmuskulaturen, og skudd avfyres mot store muskelgrupper.
  • Under strømaktiveringen (normalt fem sekunder) pulserer strømmen med 19 cykler per sekund.
  • Dette medfører at personen ikke klarer å bevege skjelettmuskulaturen mellom treffpunktene.


4. SIKKERHET

  • Elpistol har ingen påviselig medisinsk risiko hos offeret.
  • Politifolk kan ta på personen mens denne tilføres strøm gjennom nålene.
  • Taser har digitalt minne som viser når sikringen ble tatt, når avfyringen skjedde og kraften i pulseringen.
  • Patronene er strekkodemerket og kan enkelt spores tilbake til tjenestemannen som avfyrte ladningen.
Powered by Labrador CMS