I et innlegg i Politiforum i 2018 utfordret en ansatt i Øst politidistrikt problemstillingen. Hvor langt kan du fysisk flyttes til nytt arbeidssted? 

Jeg trekker fram eksempelet fordi problemstillingen stadig er aktuell. Virkeligheten i 2023 viser at arbeidsgiver i enkelte saker er villig til å flytte en ansatt langt. Man kan to jo bare tenke seg hva to timer ekstra reisevei hver dag gjør med tilværelsen din.

Spørsmålet fra 2018 var: «Det er sannsynligvis hundrevis av politifolk som i disse dager signerer på at de ikke har noen fysisk arbeidsplass, slik som jeg gjorde. 

Tilfredsstiller disse arbeidsavtalene minimumskravene i arbeidsmiljøloven, eller har arbeidsgiver valgt å tolke reglene i strid med lovens formål om «å sikre trygge ansettelsesforhold»?»

Formuleringen «for tiden» står seg, men det er verdt å legge arbeid i å få avklart hvor grensen går. Særlig i lys av at politidistriktene stadig blir større.

Vi har eksempler på at arbeidsgiver mener økt daglig reisetid på både en og to timer er i orden. En vei! Alt dette er godt innenfor styringsretten. 

For de fleste blir ikke dette aktuelt, for arbeidsgiver flytter ikke rundt på folk helt uten mål og mening. Det må ligge mer i bunn, men om det er tilfelle så kan du flyttes. Langt!

Det rettslige grunnlaget

Styringsretten finnes ikke i loven, men domstolen har akseptert den. Styringsretten begrenses av arbeidsavtalen din, tariffavtaler og enkelte lover, men det er domstolen og særlig Høyesterett som klarlegger innholdet.

Høyesterett klargjorde arbeidsgivers styringsretten i Rt-2000-1602 side 1609, hvor de fastslo følgende:

«Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått.»

I forlengelsen av dette aksepterte Høyesterett i 2011 at en ansatt som fikk økt reisevei med 50 minutter, var innenfor hva en arbeidstaker må finne seg i.

Hvor går grensen?

At du må flytte arbeidssted og få økt reisevei må ses i sammenheng med øvrige omstendigheter i saken. 

Det fastslo Høyesterett i jf. Rt-2001-418. Styringsretten må utøves innenfor den allmenne saklighetsnormen, og «[u]tøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn».

For å bruke Øst politidistrikt som eksempel: Kan du flyttes fra Eidsvoll til Halden, eller fra Lillestrøm til Sarpsborg? 

Etter ordlyden i arbeidskontrakten kan du bli flyttet så langt. Som arbeidstakere bør dere stille spørsmålet om det skal være slik?

I lys av stadig større politidistrikter i kombinasjon med økte reiseutgifter, bør det være mulig å få avklart hvor langt du som arbeidstaker skal kunne flyttes. Dette kan gi flere tusen kroner i økte månedlige utgifter. Det gjør noe med hverdagen din!

Status er per nå at du under gitte omstendigheter risikerer å måtte finne deg i en så stor endring at du i praksis blir presset ut fra jobben.