Hvordan kan mellomledere tilrette­legge for kunnskaps­deling når det blir geo­grafiske avstander?

En endring i politiets struktur som en følge av nærpolitireformen betyr at medarbeidere og ledere ikke nødvendigvis er fysisk lokalisert på samme sted. For politiet som en hierarkisk politiorganisasjon kan dette være en utfordring.

Publisert

Et av de seks hovedmålene med nærpolitireformen er «et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer». Et av utviklingstiltakene som skal bidra til at politiet når målene med nærpolitireformen, er at politiets arbeid skal støttes av nye teknologiske arbeidsverktøy. Politiet ønsker selv å fremstå som en lærende organisasjon.
Avstandsledelse er en aktuell problemstilling i dagens samfunn. Den pågående nærpolitireformen som innebærer en struktur- og kvalitetsreform har ført til mer sentralisering i etaten. De ansatte får delvis annet oppmøtested, og det blir større avstander mellom ledelsen og medarbeiderne på mange tjenestesteder. Hvordan kan mellomlederen som en kunnskapsleder bidra til kunnskapsdeling i virksomheter som har avstandsledelse?

Kent Robert Lundemo

Ledelse og kunnskapsdeling


Politiet har etter omorganiseringen organisert seg slik at ledelsen blir sittende sentralt i en større kommune med mindre satellitter lokalt rundt i politidistriktet. Dette medfører at flere mellomledere trolig vil oppleve å måtte forholde seg til geografisk avstand.
Det er mange målsetninger i nærpolitireformen som omhandler ledelse og kunnskapsdeling. Man undres over i hvilken grad det tilrettelegges tilstrekkelig med tid, rom, virkemidler og tiltak for å oppnå disse målene. Skepsis og motstand til nærpolitireformen er områder som vi mener at det er viktig å rette oppmerksomheten mot for å redusere motstand. Da tenker vi spesielt på større involveringer i alle organisasjonsledd som gjelder kunnskapsvisjoner, som for eksempel ved implementering av fremtidig arbeidsformer og bruk av ny teknologi som understøtter kunnskapsdeling. Mellomledere i politiet bør fremstå som kunnskapsaktivister som har fokus på kunnskap og erfaringsdeling i en større grad.

Bruk av ny teknologi


Hovedtemaet i vårt forskningsarbeidet er bygget på: «Hvordan kan mellomledere utvikle og legge til rette for kunnskapsdeling når det blir geografisk avstand mellom leder og medarbeidere, og hvordan kan ny teknologi benyttes for å understøtte dette?»
Resultatet av spørsmålene vi stilte ut i politiet, er at vi ser at det på tross av geografiske avstander faktisk er mulig å møtes fysisk. Det å utvikle gode relasjoner, tillit og ha fokus på de sosiokulturelle faktorene er helt sentralt for å kunne ta i bruk mulighetene til å dele kunnskap når det er avstand. For å lykkes med implementering av ny teknologi som arbeidsverktøy og kommunikasjonsmedium i kunnskapsdelingen må organisasjonen anerkjenne de sosiokulturelle faktorene.
Politietaten har klare visjoner og mål som organisasjonen skal arbeide mot, selv om vi ser at de kan forankres bedre både hos våre informanter og i organisasjonen for øvrig. Det finnes mange arenaer for å dele og utvikle kunnskap, og ved å reflektere over hvordan disse benyttes finns det et potensiale for å utvikle det vi kaller for læringsarena.
Politiet har mange systemer innen teknologi, og at ved å utnytte mulighetene i den teknologien som de allerede har gjennom mer opplæring og økt kompetanse innen IKT, kan den være et godt hjelpemiddel ved avstandsledelse. Etablering av flere digitale møtesteder for å dele ideer og kunnskap innen IKT kan bidra til å utvikle organisasjonen, fordi gode ideer i driftsenhetene om bruk av ny teknologi som kan effektivisere oppdragsløsningen eller øke sikkerheten til mannskapene.
Vi ser at opplæring og kunnskapsdeling ved hjelp av IKT ofte mangler struktur og møtesteder, noe som gjør kunnskapsprosessene lite effektive, men erfaringene fra implementering av politiarbeid på stedet (PPS) var vellykket og bør brukes ved innføring av nye systemer og utvikling av metodebruk. Et annet eksempel kan være å innføre faste Skype-møter med en kort agenda og en viss frekvens hvor ledere på nivå 2 ute i GDE-ene kan møte sine medarbeidere ukentlig selv om det er geografiske avstander. Dette kan bidra til at en får bedre samhandling, gjør riktige prioriteringer og at en får en felles situasjonsforståelse for hvordan vi løser samfunnsoppdraget.

Mellomleders kompetanse


Jeg ser det er flere mellomledere som ikke innehar nødvendig formalkompetanse. Av informanter vi var i kontakt med, var det kun halvparten av disse som hadde en formell lederutdannelse på høgskolenivå. Nærpolitireformen har et stort fokus på kunnskap og erfaringsdeling og mellomledere kan med fordel ta sin plass for å sette fokus på dette, spesielt med nivåene over for å kunne påvirke utvikling av kompetanse- og strategiplaner.
Nødvendig endringsledelseskompetanse hos mellomledere vil være fordelaktig å inneha for å kunne nå målene med nærpolitireformen. Hvis organisasjonen skal lykkes med organisasjonsendringene i nærpolitireformen, må også mellomlederen selv gjennomgå betydelige endringer både i praksis og av kognitiv og atferdsmessig art.
En mellomleder må også kunne forstå og erkjenne konsekvenser av endringer for seg selv og dem rundt seg: Underordnede, sideordnede og ledere. Mellomlederen er det nærmeste talerøret ut til sine medarbeidere og en suksessfaktor for implementering av nærpolitireformen. Andre undersøkelser viser at erfaringsmessig har førstelinjeledere og mellomledere i politiet utfordringer med å identifisere seg som ledere og å definere sin lederrolle.
På bakgrunn av undersøkelsen vår har vi presentert en modell som vi mener kan være nyttig å ta med i betraktning når det blir avstandsledelse. Modellen er generell og kan benyttes av mellomledere i organisasjoner som står ovenfor utfordringer i forhold til geografisk avstand.

Forfatterens bakgrunn:
Lundemo er tidligere yrkesoffiser i Forsvaret. Han har en Master i kunnskapsledelse, eksamen fra Politihøgskolen og Krigsskolen. Han har vært leder på ulike nivå i Forsvaret hvor han jobbet i 12 år. Han avsluttet sin militære karriere som kaptein. I politiet har han jobbet operativt og har fire års erfaring som lensmann ved Verran lensmannskontor. Han jobber nå som fungerende politikontakt for Frosta og Meråker kommune, som politioverbetjent. Lundemo er styremedlem i Politiets Fellesforbund Trøndelag.

Powered by Labrador CMS