Bildet er et illustrasjonsfoto.
Bildet er et illustrasjonsfoto.

FAGARTIKKEL

Et kontaktetablerende politi er et trygghetsskapende politi

Hvordan opplever politifolk egen bruk av kontaktetablering ved avhør som tas på stedet? En studie viser hvordan opplevelsen av trygghet hos den avhørte var avgjørende for politifolkenes opplevelse av egen tilnærming i den relasjonsbyggende fasen.

Publisert

Kontaktetablering er en sentral forutsetning for et godt avhør. Gjennom kontaktetableringen søkes tillit etablert mellom polititjenestepersonen og den avhørte. Det engelske ordet for kontaktetablering er «rapport-building». Begrepet «rapport» kommer av det latinske ordet «portare» som betyr å bære. Ut fra begrepet ser vi hvordan det påligger politiet som profesjonell part å etablere og vedlikeholde en kontakt som bærer partene gjennom hele avhøret.

Etterforskningsløftet i 2016 førte til en mangedobling av antall avhør tatt på stedet. Arbeidsmetodikken representerte på mange måter en ny måte å jobbe på hvor målet om effektivitet og kvalitet smelter sammen. På kort tid skal politifolk ofte få den avhørte til å dele personlig informasjon. For flere av de sju politifolkene som deltok i en intervjustudie, var målet å holde avhørene innenfor formatet diktat til lyd, og «få bokset» disse avhørene slik at avhøret av personen i saken ble ferdig der og da.

Avhør ute på stedet er ofte preget av en uoversiktlig situasjon, og mangel på informasjon. Slik sett kan avhørssituasjonen ute på stedet i større grad preges av uro og stress. Dette kan føre til økt usikkerhet og utrygghet hos både avhører og den som skal avhøres.

Behovet for trygghet er grunnleggende for alle mennesker. Ved opplevd utrygghet vil vi forsøke å skape trygghet og kontroll. Fokuset til den enkelte vil da i større grad være vendt innover mot egen person enn mot formidling av et hendelsesforløp. I tillegg har flere studier vist hvordan utrygghet påvirker vår evne til lagring og gjenhenting av informasjon. Målet vil da være å trygge den avhørte i en slik grad at personen klarer å fokusere på den felles oppgaven; å frembringe informasjon.

Trygghet grunnleggende

Trygghet ble av samtlige i studien sett på som grunnleggende for en vellykket kontaktetablering ved avhør på stedet. Tryggingen ble beskrevet som en prosess hvor målet var å skape fysisk trygghet, trygghet rundt avhørsprosessen, veien videre etter avhør og trygghet i relasjonen mellom avhører og den avhørte.

Det var ikke sakens alvorlighet som avgjorde hvorvidt deltakerne brukte mer tid på kontaktetablering, men hvordan personen de snakket med fremsto. Dette samsvarer med funn gjort av PhD Patrick Risan ved Politihøgskolen. Noe overraskende var det mulighetene for trygging, og ikke begrensningene, som i størst grad ble trukket frem av deltakerne i studien. Flere av deltakerne fortalte om hvordan det å være tett på situasjonen ga dem mulighet til å tilby trygghet på en mer konkret måte der og da. Det var også lettere for dem å vise forståelse for hendelsen og utvise empati.

En av deltakerne beskrev hvordan noen av personene de snakket med kunne oppleve det å bli sett og hørt i en tidlig fase som en form for terapi. Dette beskrives av politimann og forsker Ulf Holmberg som en rettslig terapeutisk effekt. Samtlige deltakere beskrev ulike måter å tilpasse egen atferd på ut fra hva slags trygghetsbehov de opplevde at den avhørte hadde. Dette ble også trukket frem til å gjelde personer som var mistenkt/siktet. Denne evnen til å skjønne hva som passer for den avhørte i den spesifikke situasjonen handler om en evne til å se egen person fra den andres perspektiv, og kunne oppfatte de bakenforliggende årsakene til den andres atferd. Dette beskrives som en kontekstsensitiv egenskap.

Rolig, imøtekommende og avslappet

Tryggingen for deltakerne kunne handle konkret om å fjerne trusselen, eller bare la personen ventilere ut sine følelser. I noen tilfeller handlet tryggingen om å minimere den asymmetriske relasjonen som en uniformert polititjenesteperson kan representere. En konkret handling kunne være å lette på antrekket, og sette seg ned sammen med den avhørte dersom tjenesten tillot det. Dette ble beskrevet som å «åpne seg opp», og komme på «samme nivå» som den avhørte.

Ved at polititjenestepersonen fremstår rolig, imøtekommende og avslappet vil den avhørte i større grad oppleve relasjonen som positiv og trygg, noe som igjen kan være stimulerende for informasjonsmengden i avhør. Paradoksalt nok ble bruk av tid sett på som en av de viktigste tiltakene for å skape trygghet hos den avhørte. Dette på tross av at deltakerne selv ofte følte på tidsnød. En av deltakerne beskrev egen bruk av tid som å «sette på håndbrekket» dersom de opplevde den andre som utrygg.

I arbeidet med studien min ble det klart at innramming av avhøret var en uadskillelig del av den viktige trygghetsskapingen ute på stedet. Situasjonen preges ofte av uoversiktlighet og mangel på informasjon. Innrammingen handlet om hvordan deltakeren gjennom forklaringer og avklaringer søkte å fjerne utrygghet og usikkerhet. Videre å skape forståelse for politiets tilstedeværelse, forutsigbarhet i forhold til avhørsprossen og veien videre. Slik ble grunnen beredt for felles oppmerksomhet og samarbeid.

Tydelig og direkte

Som en del av innrammingen var det å være tydelig og direkte i kontaktetableringen viktige suksesskriterier for en vellykket kontaktetablering. Slik kom de raskere til kjernen, og fikk satt retning for avhøret. En av deltakerne beskrev denne tilnærmingen som «å kappe løken» i stedet for å gå gjennom avhørets temaer lag for lag.

Gjennom tydelighet var det lettere for deltakerne å oppnå målet om effektivitet samtidig som de skapte klarhet og forutsigbarhet hos den de skulle avhøre. Dette gjaldt ikke bare for formidling av regler og avhørsprosessen, men også å spisse avhøret opp mot essensen. I tillegg til å oppleve å få mer relevant informasjon, fortalte flere deltakere at de selv fikk bedre mental kapasitet til å stille mer relevante spørsmål.

Det å være tydelig ble imidlertid sett på som utfordrende ute på stedet dersom de ikke hadde god nok oversikt over hendelsen. I tillegg vil en slik tilnærming kunne føre til økt usikkerhet og tilbaketrekning fra relasjonen dersom det er motstrid mellom avhører og avhørtes virkelighetsoppfatning.

Faren for manipulasjon vil i slike situasjoner kunne øke fordi polititjenestepersonen står i en asymmetrisk kunnskapsrelasjon til den han skal avhøre. Dette kan igjen forsterkes av ønsket om en effektiv gjennomføring av avhøret. Et interessant funn var likevel hvordan flere av deltakerne opplevde at det å være tydelig og direkte ofte var positivt for relasjonen til den de skulle avhøre. Dette ved at den avhørte i større grad følte seg sett og tatt på alvor.

Vanderhallen og Vervaeke beskriver en tydelig og direkte kommunikasjon som grunnlag for å skape en positiv arbeidsallianse. Forutsetningen er en tilnærming preget av empati, positivitet og ekthet. Holmberg beskriver denne ektheten som en tilnærming til avhør hvor avhørerens innstilling til den avhørte i stor grad påvirker hvordan budskapet blir formidlet.

Slik sett kan et tydelig og direkte budskap som fremmer forståelse oppleves som trygghetsskapende og positivt dersom det gis med respekt og omtanke for den avhørtes rettssikkerhet.

LES OGSÅ: Markant økning i psykiatrioppdrag

Referanser

  • Bunkholdt, V. (1989). Lærebok i psykologi.
  • Collins, R., Lincoln, R. & Frank, M. G. (2002). The Effect of Rapport in Forensic Interviewing. An interdisciplinary journal of the Australian and New Zealand Association of Psychiatry, Psychology and Law.
  • Fisher, R. P. & Geiselman, R. E. (1992). Memory-enhancing techniques for investigative interviewing : the cognitive interview. Springfield: Charles C. Thomas.
  • Holmberg, U. (2004). Crime victims' experiences of police interviews and their inclination to provide or omit information. International Journal of Police Science & Management.
  • Linell, P. (2010). Communicative activity types as organisations in discourses and discourses in organisations. Discourses in interaction.
  • Madsen, K. & Holmberg, U. (2014). Rapport Operationalized as a Humanitarian Interview in Investigative Interview Settings. Psychiatry, Psychology & Law.
  • Politidirektoratet. (2017). Kraftig økning i antall avhør på stedet.
  • Riis-Johansen, M. O. (2020). «Sånn formelle ting som jeg bare må si»: Kommunikative dilemma i presentasjonen av formalia i politiavhør. Nordic Journal of Studies in Policing.
  • Risan, P. (2017). Accommodating trauma in police interviews : an exploration of rapport in investigative interviews of traumatized victims. University of Bergen, Bergen.
  • Vallano, J. P. & Schreiber Compo, N. (2011). A comfortable witness is a good witness: rapport-building and susceptibility to misinformation in an investigative mockcrime interview. Applied Cognitive Psychology.
  • Vanderhallen, M. & Vervaeke, G. (2014). Between investigator and suspect: The role of the working alliance in investigative interviewing. I R. Bull (Red.), Investigative interviewing.
  • Vanderhallen, M., Vervaeke, G. & Holmberg, U. (2011). Witness and suspect perceptions of working alliance and interviewing style. Journal of investigative psychology and offender profiling.