Hvordan kom jeg hit?
PHS-professoren beundrer etterforskerne aller mest
Etterforskerne på allmenseksjonene gjør så godt de kan med altfor lite ressurser, mener Nina Sunde
I denne spalten blir vi litt bedre kjent med ulike personer i politiet, og veivalgene de har tatt.
Navn: Nina Sunde
Alder: 50 år
– Hvorfor ville du bli politi?
– Jeg syntes politiyrket hørtes både spennende og meningsfullt ut. Jeg hadde veldig lyst til å bli etterforsker, og husker at jeg leste Nordisk Kriminalkrønike med stor interesse.
– Hva er ditt beste minne fra studietiden?
– Praksisåret i Hammerfest. I tillegg til at det var spennende å få prøve seg i politiyrket, så hadde vi noen fantastiske naturopplevelser. Vi hadde en uke på Finnmarksvidda med snøscooterkjøring, fikk være med på reinsanking, hurtigrutetur til Kirkenes, fuglefjell-safari, nordlys. Det var rett og slett et fantastisk år.
– Hva er det beste rådet du har fått?
– Pust med magen, og forestill deg at tilhørerne er nakne. Jeg var super-redd for å stå foran forsamlinger da jeg holdt mine første foredrag for cirka 20 år siden. Jeg hadde høy puls, skjelvende stemme og gele-knær. Men, med tiden og med god pusteteknikk og trening – slapp nervøsiteten. Siden formidling er en stor del av arbeidet mitt i dag, er jeg glad jeg har kommet over denne bøygen. Nå koser jeg meg med oppgaven.
– Hvem beundrer du mest i politiet og hvorfor?
– Jeg beundrer etterforskerne på allmenseksjonene, som gjør så godt de kan med altfor lite ressurser.
– Hvilken feil har du lært mest av?
– Å sette i gang for mange prosjekter samtidig. Jeg har lært at man også kan gå på veggen av oppgaver som er både morsomme og meningsfulle, når det blir for mange av dem.
– Hvorfor ble du politiprofessor?
– Jeg ønsket å kvalifisere meg til professor som en naturlig videreføring av forskningskompetansen jeg hadde opparbeidet etter doktorgraden. Professortittelen er det høyeste nivået i den akademiske karrierestigen, og det var naturlig å strekke seg i den retningen. Det handlet derfor både om faglig utvikling og om å komme i en posisjon hvor jeg kunne bruke kombinasjonen av politi- og forskningskompetanse til å utvikle kunnskap som er relevant for politiet og politiforskningen.
– Hvis du var justisminister for en dag – hva ville du gjort?
– Jeg ville sørget for et betydelig løft for etterforskningsfeltet, både politi og påtale. Det er altfor mange som søker seg til etterforskning, fordi de har lyst til å gjøre godt detektivarbeid, og som slutter fordi de opplever at de er blitt «samlebåndsarbeidere» uten tid og ressurser til å levere den kvaliteten som forventes av politiet.
– Dersom du kunne gått tilbake i tid: hva ville du sagt til deg selv da du var 20 år gammel?
– Ikke ha sånt hastverk med å bli politi. Du skal være politi lenge. Jeg var 19 år da startet på Politihøgskolen. Jeg burde tatt meg et år på folkehøgskole, reist litt, eller jobbet med noe annet en stund før jeg startet politi-livet.