Politibudsjettet: Dette vil påvirke politiets bemanning
– Dette her går ikke rundt, advarer tidligere analytiker Dag Arne Thoresen.
I dag la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2027.
– Driftsbudsjettet til politiet øker med 732,4 millioner, mens helårseffekten av lønnsoppgjøret i fjor var 740 millioner kroner. Hvis jeg leser dette riktig vil ikke dette gå rundt uten at det vil påvirker politiets bemanningen, advarer Dag Arne Thoresen.
Han er tidligere analytiker i Politiets Fellesforbund (PF), og pensjonerte seg tidligere i år.
Thoresen trekker frem at det i politiets årsrapport for 2025 kommer frem at konsekvensene av lønnsoppgjøret for 2025 alene utgjorde 740 millioner kroner.
– Med tilnærmet lik ramme som for lønnsoppgjøret i inneværende år, innebærer dette minimum et tilsvarende beløp som politiet må kompenseres med i 2027 for å være på samme budsjett nivå som i 2026. Dette her går ikke rundt, fortsetter han.
I tillegg kommer priskompensasjon for kjøp av varer og tjenester som også vil utgjøre betydelig antall millioner.
– Svært lang vei å gå
Når det gjelder midlene som er satt av til droner og IKT, er det en kjærkommen start, men eks-analytikeren understreker at politiet selv har anslått at moderniseringen av IT-systemene, vil koste 12–13 milliarder kroner.
– Vi vet alle at hele grunnmuren av saksbehandlingssystemer fra politioperative systemer til straffesak er langt på overtid i forhold til utskifting. Det er derfor en svært lang vei å gå før politiet har en oppgradert IKT grunnmur i politiet.
Tidligere undersøkelser har vist at åtte av tolv politidistrikter ligger langt under målet om to politi per 1000 innbygger.
– Dette innebærer at politiet trenger rundt 2000 flere politiårsverk for at politidistriktene skal nå dekningsgraden. Det tilsvarer et milliardbeløp i budsjettbehov.
– Det er også en kjent sak at politidistriktene og særorganenes handlingsrom er kraftig redusert de siste årene. Delvis på grunn av ulike effektiviseringstiltak og omfordelinger internt til blant annet forsvarlig drift av IKT, fortsetter han.
Bilene blir gamle
Per oktober 2025 hadde politiet 2 557 kjøretøy. Av disse er 1473 patruljebiler med en gjennomsnittsalder på 5,1 år.
– Politiets ressursanalyse for 2025 beskriver at utskiftingstakten har blitt redusert, blant annet på grunn av stramme budsjettrammer. Det er et stort paradoks at politiet ikke får bevilget midler over statsbudsjettet til nødvendige utskifting av kjøretøy. Dette fører til at man må vurdere nivået på bemanning opp mot alder på kjøretøy, poengterer den tidligere analytikeren.
Han peker på at disse vurderingene krever systemer og ressurser som må følges opp lokalt, som er ressurskrevende.
– Det kan jo også stilles spørsmål ved om politiet med en slik modell, faktisk er i stand til å oppnå gode priser på rammeavtaler ved kjøp av spesialtilpassede kjøretøy, når man ved kontraktsinngåelse egentlig ikke er i stand til å spesifisere hvor mange biler man kommer til å sette i bestilling, undrer han.
Må ha begge deler
Til VG sa politidirektør Håkon Skulstad «At hvis jeg må velge mellom flere folk og helhetlig digital satsing, så er mitt klare faglige råd: Mer teknologi».
– Deler du dette synet?
– Innføring av KI som arbeidsverktøy i politiets hverdag vil bidra til å effektivisere måten politiet arbeider på. Dette vil i første omgang etter mitt syn øke kvaliteten på den jobben som allerede utføres.
Thoresen peker så på hva erfaringer ute viser.
– Erfaringer fra både Nederland og Storbritannia viser at politiet her ikke har kuttet behovet for politifolk, men snarere flyttet personell til nye områder eller forsterker nåværende områder. Nyere forskning her til lands, på OsloMet, kan tyde på det samme.
Analytikeren legger til at det derfor fortsatt vil være behov for å bevilge mer penger til fornybar teknologi, som det er til å bevilge mer penger til flere politi.
– Det forskning derimot er rimelig omforent om er at administrative oppgaver som for eksempel regnskapsoppgaver og økonomistyring kan effektiviseres betydelig gjennom bruk av KI, avslutter han.