Mann banket i eget hjem: Politiet søkte ikke etter gjerningspersoner

Voldshendelsen skjedde i Innlandet i år, viser en avviksmelding som Politiforum har fått innsyn i.

Mannen ble utsatt for slag og spark av flere gjerningspersoner i sitt eget hjem, før han klarte å rømme til en bekjent i nærheten.

Da politiet søkte gjennom hjemmet hans var det tomt. Mannen nevnte fornavnene på gjerningspersonene, men patruljen ble omprioritert til et annet oppdrag og fikk derfor ikke søkt etter dem, står det i avviksmeldingen.

– Det er trist for politiet og for tryggheten til publikum, som vi i utgangspunktet skal være med å skape. Den blir svekket når vi får flere slike hendelser. Det er ikke bra i det hele tatt, sier lokallagsleder Kjartan Waage i PF Innlandet.

– Vi ønsker at vi kunne vært robuste nok til å stå i flere oppdrag samtidig, i stedet for å måtte prioritere bort oppdrag.

Han forklarer på generelt grunnlag at patruljene ute ikke har annet valg enn å adlyde ordrene fra operasjonssentralen.

Om den konkrete hendelsen tidligere i år og at det ikke ble søkt etter gjerningspersonene, sier han:

– Hadde du spurt alle ute, så ville de selvfølgelig ha ønsket å gjøre det. Slike saker er viktige for oss å etterforske.

Det ble heller ikke søkt etter gjerningspersonene på et senere tidspunkt, og per i dag er det ingen som er siktet.

Saken er fremdeles under etterforskning som en kroppskrenkelsessak, og det er planlagt ytterligere etterforskning og nytt avhør av fornærmede, ifølge politiadvokat Oda Hanssen.

Les også

Én patrulje på vakt: – Det skjer ikke hver dag, men det skjer

– Under minimumsbemanning

Hendelsen i sommer illustrerer en presset operasjonssentral som ofte må prioritere hardt, mener Waage.

Han beskriver bemanningen i politidistriktet slik:

– Anstrengt. Marginalt. Det er minimumsbemanning i grunnen overalt. Og under minimumsbemanning på enkelte enheter, både når det gjelder det operative og etterforskning.

Blant annet er operasjonssentralen langt under minimumsbemanning, ifølge Waage.

– Hvor mange har jeg ikke lyst til å si noe om, men vi mangler en god del som gjør at vi ikke får listene til å gå rundt uten å bruke overtid. Det er svært uheldig. Vi har prøvd mye forskjellig, som bonusordninger, men vi klarer ikke å lokke folk tilbake.

Utstrakt bruk av overtid fører til ytterligere slitasje på mannskapet, mener PF-nestleder Christian Gjelten.

– Det er belastende i alle ledd. Å stå over det i en periode går, men å stå i det over lang tid og flere år, er slitsomt.

Se tilsvar fra visepolitimesteren lengre ned i artikkelen.

– Grensen nådd

Fra januar 2024 til 9. september i år har det blitt registrert 74 avvik på bemanning i Innlandet politidistrikt, viser en oversikt som Politiforum bedt om fra Politidirektoratet.

– Høyt, sier Waage om antallet.

Gjelten mistenker dessuten store mørketall:

– For når du først skriver et avvik, da er grensen nådd. Men det er ganske mange som ikke skriver avvik som også føler på dette, sier han.

Gjelten forteller om ansatte som må spise ved tastaturet, fordi de ikke føler de har tid til å forlate telefonen.

– Vi hører om ansatte på etterforskning som sitter og gråter på arbeidsplassen, fordi det er så høyt trykk. Antall saker er økende og også her må de prioritere hardt. Det er tøffe tak for mange, og når lønningene ikke samsvarer med belastningen, begynner mange å se seg vekk.

Ifølge Gjelten er situasjonen også krevende for politilederne, som ser at de mangler ansatte.

– De sitter i en kontinuerlig ansettelsesprosess for å forsøke å skaffe personell, samtidig som de skal levere på resultater. Belastningen på dem er også stor. Det ser vi på søkermassen på lederstillinger. Den er liten og det er bekymringsfullt.

Les også

«Det skjer oftere enn man tror at én patrulje har ansvaret for en hel by»

– Ser seg ikke tilbake

Begge mener at en av de største bemanningsutfordringene er at distriktet ikke klarer å holde på de mest erfarne.

– Når erfarent personell blir borte og erstattet med nyutdannede, så er det et ledd som blir borte, sier Waage.

– Én ting er å jobbe for å rekruttere, men vi må jobbe hardere for å beholde erfarne politipersonell. Den kompetansen som blir borte er ikke uerstattelig, men det tar mange år å bygge den opp igjen. Vi havner i et mellomvakuum som er tungt for oss.

Tilbakemeldingene som går igjen er at ansatte ofte slutter på grunn av for dårlig lønn, forteller Waage og Gjelten.

– Det er når ansatte får erfaring og kompetanse at vi ikke klarer å matche andre politidistrikt. Vi ligger nest nederst på lønnsstatistikken sammenlignet med de andre PF-medlemmene.

I tillegg til å miste ansatte til nærliggende distrikter, er det også flere som forlater politiyrket helt.

– Vi har snakket med folk som har sluttet, og de ser seg ikke tilbake. Dette er erfarne tjenestemenn som har jobbet i politiet i over 20 år. Det er bekymringsfullt. De er ikke interessert i å jobbe for knapper og glansbilder lenger. De må få en anstendig lønn, sier Gjelten.

PF-lederen mener distriktet må prøve å få tilbake noen av de som har sluttet.

– Og det eneste vi kan lokke med er lønn. Mange savner gode kolleger, men når de har sluttet har de funnet seg et nytt arbeidsmiljø, hvor det også er gode kolleger, sier han.

– Den negative spiralen vi er inne i tror jeg vi skal slite med å komme ut av på kort sikt. Hvis det ikke skjer noe drastisk.

Følger kontinuerlig med

Visepolitimester Bjarte Espe har stor forståelse for at situasjonen kan oppleves som tøff.

– Og det tar vi på alvor. Jeg har respekt for den enkelte ansatte og den jobben som gjøres, og vi som arbeidsgiver skal sørge for at arbeidssituasjonen ikke blir for belastende. Dette er vi opptatt av og det er blant temaene i samhandlingen med vernetjenesten og tillitsvalgte, skriver han i en e-post via pressevakten.

– Vi følger kontinuerlig med på situasjonen, og fra ledersiden er det viktig at vi er tydelige på priopriteringer av oppgaver for å ha en forsvarlig arbeidssituasjon.

Om bemanningssituasjonen i distriktet i dag, sier Espe at de har en tildelt økonomisk ramme som de skal balansere driftsutgiftene innenfor.

– Dette betyr at vårt samfunnsoppdrag skal løses med de ressursene vi til enhver tid har tilgjengelig. Vår bemanningssituasjon er krevende, med blant annet uønsket ledighet i stillinger der det har vært vanskelig å få tak i politiutdannede. Særlig har dette vært gjeldende innenfor etterforskning og ved operasjonssentralen.

– Vi er opptatt av å levere så mye og gode polititjenester til innbyggerne som mulig, og vi må gjøre strenge prioriteringer. Dog skal det ikke være tvil om at politiet kommer dersom det er akutt behov for hjelp.

Kommenterer minimumsbemanning

Espe skriver at det er behov for å kommentere det som blir sagt om minimumsbemanning.

– Minimumsbemanning er hos oss en fastsatt nedre grense for bemanning, basert på kunnskap om behov og vurderinger av oppgaver, risiko og forsvarlig drift. Den økonomiske rammen setter samtidig grenser for den samlede bemanningen og krever tydelige prioriteringer.

Minimumsbemanningen gjelder for den politioperative tjenesten knyttet til politipatrulje og beredskap, forklarer han.

– Operasjonssentralen har sine stillingshjemler fastsatt og planlegger med bemanning i henhold til dette for oppsett av vaktlister. Er det fravær som gir hull eller ledighet i vaktlisten, dekkes dette opp med overtid og ekstra personell.

– For etterforskning har vi ingen fastsatt minimumsbemanning. Det betyr at ledighet i stillinger for etterforskere kan oppstå hvis vi for eksempel ikke klarer å få rekruttert inn i stillingen.

– Ser positive tegn

Politiforum har spurt Espe om hva han mener må til for å få en robust bemanningssituasjon og hvordan de konkret jobber med dette.

– En robust bemanningssituasjon krever at vi både rekrutterer og beholder medarbeidere, bruker kompetansen godt og organiserer arbeidet slik at vi blir mindre sårbare. Dette er sentralt i vårt organisasjonsutviklingsarbeid.

– Vi samler etterforskningen i én organisatorisk linje og tydeliggjør ansvaret for etterforskning, patrulje og beredskap. Målet er bedre samhandling og større mulighet til å bruke kompetanse og kapasitet der behovet er størst.

Samtidig trenger distriktet flere ansatte på enkelte områder, fortsetter han.

– Ved operasjonssentralen har vi innført lønnstillegg og en bonusordning, og vi ser positive tegn i den siste rekrutteringen, blant annet flere erfarne søkere. Vi følger også arbeidsbelastningen og behovet for overtid. Organisasjonsendringene følges opp av tydelige prioriteringer og oppfølging av ledere og medarbeiderne.