True crime har vært brennhett de siste årene, og på rekke og rad har det kommet bøker, serier og podcaster om Baneheia-saken, Birgitte Tengs-saken og mange andre. Sist ut i rekka er Netflix-serien om Eirik Jensen-saken, som treffende nok har fått tittelen «Mr Good?».

Som den drevne true crime-konsument har merket, kommer det sjelden noe nytt i slike serier, i hvert fall for de som har fulgt saken sånn noenlunde fra tidligere. For denne saken gjelder nok det de fleste. Serien har heller ikke ambisjoner om å bringe store avsløringer til torgs. De enkelte bevisene omtales ganske overfladisk, og seeren sitter igjen med de samme spørsmålene som før. Kort sagt: Kan det virkelig være riktig at Eirik Jensen gjorde dette, og hvor ble det i så fall av alle pengene?

Dessverre har serien en betydelig mangel ved at ganske mange av de sentrale aktørene ikke har medvirket. Det gjelder Cappelen, Spesialenheten for politisaker, statsadvokaten, med flere. Dermed blir scenen for en stor del lagt åpen for Jensen selv, mens det vanlige knippet med tidligere kolleger, kjeltringer og politi-rikssynsere er sterkt medvirkende. Uten at det tilfører noe mer enn det pleier.

Når Cappelen, politiet og påtalemakta ikke vil medvirke, blir det desto mer plass til Jensen og alle rundt han. Dermed får også serien en slagside, og Jensens forklaringer på bevisene blir stående relativt uimotsagt. Noe som gjør at det vanskelig å ikke få vondt av Eirik Jensen – for 21 år i fengsel er jo knallhardt.

Saken mot Erik Jensen er fortsatt relevant, og den har resultert i et stort fokus på blant annet korrupsjon, som etaten følger opp. Likevel er det ikke til å komme vekk i fra at referansene nå virker gammelmodige. Den nordiske MC-krigen, flydroppsaken, 100 kilo hasj og Young Guns: «Det er oldis», kommenterte en yngre kollega, og for mange havner nok dette i samme kurv som ABBA og Falklandskrigen.

Er serien verdt å bruke tiden på? Tja. Tidens norske politiskandale har mange interessante sider, men særlig klokere blir en ikke av å se «Mr. Good».