Hurtigruten har engasjert gransking av hva som skjedde da MS «Roald Amundsen» ble stanset i Tromsø med koronasmitte om bord. Formann i granskingskommisjonen er den høyt ansette advokat Jan Fougner.

Men samtidig har politiet satt i gang etterforskning.

Skal man ikke la politiet gjøre jobben, – uten innblanding av «granskere»? Politiet og påtalemyndigheten har autoritet når det gjelder å etterforske mulig straffbart forhold.

Jeg ser også uheldige sider av behandlingen av to uavhengige instanser.

For det første blir det dobbelt behandling. De mulig ansvarlige blir å avhøre dobbelt, både av politiet og av granskingskommisjonen.

For det andre kan det lett bli ansvarspulverisering mellom politiet og granskingskommisjonen. Det er sikkert ikke helt enkelt å finne fram til ansvarsforholdet. Det vil lett kunne være et påskudd, både for politiet og for granskingskommisjonen, – at etterforskningen gjøres også av en annen etat. Derved kan de selv lett være mer overflatiske enn om de hadde vært som utenforstående alene.

For det tredje har man forholdet til habilitet, – og da i granskingskommisjonene. Rett nok har advokat Jan Fougner presisert at han står helt fritt overfor Hurtigruten. – Men dette må jo for advokaten både være et mediterende oppdrag, som normalt vil gi grunnlag for et lukrativt honorar. Man vil gjerne være litt overbærende overfor «klienten», den som betaler. Jeg snakker her av egen erfaring etter nærmere 50 år som advokat.

Det er i det hele tatt en uskikk at det forordnes «gransking» overalt hvor det kan være ugler i mosen. Det oppfattes lett som en forsvarsmekanisme for ledelsen når noe går galt. – Så kan den samme ledelsen etterpå vaske sine hender og vise til at granskingen frifant dem.

Konklusjon: Det er uheldig at sel skapet selv oppnevner en granskingskommisjon. Spesielt gjelder dette når temaet også er gjenstand for politietterforskning, slik forholdet er her.

Innlegget har tidligere vært publisert hos iTromsø.