«Politiets Fellesforbund (PF) har feilet i lønnsarbeidet sitt»

Norsk politi er trolig på vei inn i sin største krise noensinne.

Aldri før har så mange lagt politikarrieren på hylla til fordel for bedre betalte stillinger og betingelser, som i fjor. Like mange kan følge etter i år.

Og hvem kan klandre dem etter mange år på «lut og kaldt vann»? 

Verre skal det bli. Det viser en spørreundersøkelse Politiforum har gjennomført blant 16.000 medlemmer av Politiets Fellesforbund (PF).

Her oppgir over syv av ti at de har tenkt på å forlate etaten. Hovedårsaken er lav lønn.

For svært mange strekker ikke politilønnen til for å dekke de løpende kostnadene til bolig og livsopphold. 

Så lavtlønnet er mange at de har kveldsjobber for å få det til å gå rundt. Som politifolka som jobber som etterforskere på dagtid, og sitter i kassa på Kiwi på kveldene. Eller som vasker eller har andre bierverv. 

Og det med fagforeningens parti, Arbeiderpartiet, i regjering.

På nær eksakt samme tid for ti år siden, svarte åtte av ti svenske politifolk at de vurderte å slutte i jobben som følge av lav lønn. Det var ingen tom trussel.

Ett år senere hadde rekordmange av dem sluttet. Først i nyere tid har bemanningen blitt trappet opp til å stå i stil med behovet. Nå utdannes hele 2000 nye svenske politifolk hvert år.

Her hjemme har politikerne fortsatt ikke tatt alvoret innover seg. Det kan nesten virke som at de mener politijobben er en slags mulighet for politifolk å drive veldedighet for staten.

Selv om vold har blitt en handelsvare, barn blir til soldater, og granater går av i Oslos gater, var det lite som tydet på at regjerningen innså alvoret da de vedtok neste års politibudsjett.

Samtidig opplever politiet fallende oppklaringsprosent, lavere tillit, høyere sykefravær og utstrakt bruk av både overtid og midlertidighet.

Man høster som man sår.

Når så mange oppgir at de vil slutte som følge av lav lønn, må man også kunne si at Politiets Fellesforbund (PF) har feilet i lønnsarbeidet sitt. Lønn er jo deres viktigste sak.

Kanskje må en fagforening også stå litt mer på barrikadene for medlemmene sine utad for å bli hørt og sett – både av egen arbeidsgiver og av politikerne. Samtidig må PF løfte frem debatten om lønn og lønnsforskjeller, også blant egne medlemmer. For det er ikke lik lønn for likt arbeid i politiet i dag. 

Det er først når man har kunnskap at man kan gjøre endringer – selv om det er vondt og vanskelig.

Selv ikke i hovedstaden klarer de nå å rekruttere politifolk. Denne negative trenden vil ta minst tre år å snu – med mindre justisministeren finner nye måter å utdanne politifolk på.

Politidirektoratet viser til at politiet er en attraktiv arbeidsplass. Det hjelper lite, når de ansatte slutter etter få år.

Jeg registrerer også at hverken politidirektøren eller justisministeren har funnet tid til å kommentere saken i denne utgaven av Politiforum.  Så alvorlig tar de altså ansattflukten i politiet.

Statssekretær Øren i Justisdepartementet viser på sin side til at POD «jobber aktivt for å beholde og rekruttere ansatte» – blant annet gjennom en ny rutine hvor alle som slutter i politiet får tilsendt et sluttevalueringsskjema.

Vi får virkelig håpe det er nok futt i de skjemaene til å skremme bort innbruddstyver og andre som begår kriminalitet. 

For dette er altså botemiddelet for manglende politi ute i gatene.