Åpner for finske, danske og svenske patuljer i Norge. Mange spørsmål står ubesvarte, mener fagforeningene.

I juni signerte justisministeren avtaler med kollegene i sine naboland for at politistyrkene skal kunne jobbe tettere sammen. En av avtalene går ut på at de nasjonale bistandsressursene i Norge og Sverige, som for eksempel Beredskapstroppen, bombetjenesten og helikoptertjenesten, skal kunne bistå hverandre ved alvorlige hendelser. Det kan være ved terrorangrep, gisseltaking eller annen grov kriminalitet.

Den andre avtalen går ut på at politiet i Norge, Danmark, Sverige, Island og Finland skal kunne bistå hverandre på tvers av grensene ved mer alminnelig politiarbeid. Spesielt i Innlandet politidistrikt er et slikt samarbeid allerede i gang med Bergslagen politiregion i Sverige, men intensjonsavtalen som justisministeren nå har undertegnet, gjelder alle de nordiske landene.

I avtalen står det blant annet at statenes politi bør kunne drive patruljeoppdrag på hverandres territorium, rykke ut på akutthendelser og stoppe kriminalitet. Også innledende etterforskningsskritt skal kunne gjøres av utenlandske patruljer i Norge, og av norske patruljer i utlandet, heter det.

Et slikt samarbeid kommer imidlertid ikke uten komplikasjoner. Hva skjer hvis en politimann skader seg under utrykning i de svenske skogene? Skal en dansk bevæpnet politikadett med seks måneders utdanning kunne operere på norsk side av grensa? Hvordan vil ulik politikultur gi utslag under kontakt med publikum?

– Vi vet at arbeidsgiver har satt i gang en prosess for å få klarhet i hvordan et samarbeid kan skje, men de har en lang vei å gå før det er avklart, sier Jan Johansson, hovedverneombud i politiregion Nord i Sverige, til Politiforum.

Innbyggere med ulikt syn på politi

Johansson og kolleger fra politiets fagforeninger i Norden var i juni samlet for å drøfte utfordringer samarbeidet kan medføre. Et problem den svenske vernetjenesten peker på, er hvordan publikum forholder seg til politiet.

– Innbyggerne må få hjelp, men en ting er hva som skjer i den akutte hendelsen. En annen ting er hva som skjer etterpå. Forstår man hverandre da? Politikulturen i de ulike landene er forskjellig. Det kan være forskjell på hvordan man tilnærmer seg mennesker i sårbare situasjoner for å hente ut informasjon. Det kan ha noe å si for rettssikkerheten for innbyggerne og er spørsmål som må avklares, sier Hans Olsson, også han en del av vernetjenesten i svensk politi.

Han mener innbyggerne i de ulike landene har ulikt syn på politirollen, og spesielt på andre lands politi.

– Går man inn i dette, må vi ha en trygghet i at de ansatte for en relevant opplæring i hvordan de skal operere i andre land, sier Olsson.

Advarer mot polititomme områder

Spesielt Nord i Sverige, der én politiregion utgjør omtrent halve Sveriges areal, er avstandene mellom politipatruljene store. Ved et grenseoverskridende samarbeid, øker sjansen for at store geografiske områder blir forlatt uten politi, mens politiet hjelper til på andre siden av grensa.

– Vi er allerede for få i politiregion Nord. Hvem skal dekke tomrommet, dersom våre ansatte i tillegg må kjøre til Norge eller Sverige, spør Jan Johansson, hovedverneombudet for politiregion Nord i Sverige.

De ulike politiutdanningene er også en utfordring. Mens Norge har treårig bachelorprogram, har danskene iverksatt hurtigutdanning for politikadetter som skal utplasseres langs grensene. Hva skjer hvis danske politi skal over grensa, og disse politiansatte med kort utdanning er raskest for å bistå?

– Vi vet at det allerede i dag stille strenge krav dersom en svensk politimann skal begynne å jobbe i Norge. Man må gjøre noe av det samme i disse tilfellene. Det holder ikke med et to ukers kurs for å operere som politi i et annet land, sier Paal Balchen, forbundssekretær i Politiets Fellesforbund.

Fagforeningene ikke invitert inn i samarbeidet

Når det kommer til ansattes sikkerhet og forsikring ved hendelser, sier de tillitsvalgte at de har et overblikk over hva som er gjeldende rett, men at det gjenstår detaljer på hvem som har ansvar dersom noe skulle skje.

– Problemet er at vi ikke vet hva arbeidsgiver har gjort, sier Hans Olsson.

For når fagforeningene nå drøfter utfordringene med et grenseoverskridende samarbeid, er det på eget initiativ. Arbeidsgiver har nemlig ikke invitert ansattrepresentanter inn i utarbeidelsen av avtalen.

– Vi savner selvsagt å bli invitert inn i samarbeidet. Vi vet ikke hvor langt arbeidsgiver har kommet i disse spørsmålene. Tillitsvalgte og vernetjenesten må inn i dette samarbeidet, sier Balchen i PF.