Når regjeringen i statsråd fredag legger fram forslaget til nysaldert budsjett for 2023, vil justisministeren be om 734 millioner ekstra til politiet og 106 millioner mer til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Vi tar regninga for 2023. Det har påløpt store, uforutsett utgifter på grunn av inflasjon, nødvendige IT-investeringer og det har vært en krevende tid for mange i politiet, sier Mehl til NTB.

Økte priser og lønninger har tømt politibudsjett på en måte at det ifølge flere politiledere har gått ut over kriminalitetsbekjempelsen. Flere polititopper har kritisert justisministeren for at de ikke har de nødvendige ressursene for å drive politiarbeid.

Blant annet har tidligere visepolitimester i Vest politidistrikt, Arne Johannessen, kalt årets politibudsjett det dårligste siden 2005.

Budsjettkrisen i politiet

Politiforum har i år rettet søkelyset på budsjettkrisen i politiet. 

Startskuddet var da POD-topp Roger Bjerke i mars uttalte at han frykter bemanningskutt i politiet. I april kunne vi fortelle at budsjettkrisen i politiet kunne føre til at over 500 stillinger måtte kuttes i politidistriktene.

Bare side regjeringsskifte har det blitt over 400 færre politiårsverk ute i distriktene. 

En av dem som valgte å slutte er etterforsker Anja Gamst. Hun begynner i Forsvaret, der hun dobler lønnen. Det fikk hovedtillitsvalgt Oda Svartis Roos ved Enhet Sentrum i Oslo politidistrikt, til å rykke ut å si at hun frykter ansattflukt i Oslo politiet.

I september uttalte også Kripos-sjef Kristin Kvigne til Politiforum at det holder ikke med 15 millioner til gjengsatsing. Måneden etter sa hun til Aftenposten at kapasiteten til politiet var sprengt.

– Det er klart at det er mange i politiet som opplever at de står i en presset ressurssituasjon. Det er viktig for meg å ta dem på alvor, sier Mehl.

Inflasjonen tok handlefriheten

Den stramme budsjettkrisen i politiet har også ført til at Sør-Vest politidistrikt har ansatt ringevikarer. Mens arbeidsledig politifolk har blitt sendt på arbeidstrening til Nordland politidistrikt.

Da politibudsjettet for 2022 ble lagt første gang på vårparten i 2021, la Finansdepartementet til grunn at inflasjonen ville ligge på 1,9 prosent. 

Virkeligheten ble imidlertid en ganske annen. Da 2022 ble klokket inn hadde inflasjonen steget til 7 prosent, noe som gjorde politietatens rammer alt annet enn romslige.

Samtidig har det vært et krevende år for politiet og oppgaver som man ikke kom utenom har kostet dyrt. Flere flyktninger enn planlagt har kommet fra Ukraina og massive demonstrasjoner i Oslo har ført til beordring av politifolk fra distriktene og til hovedstaden.

I går kunne også Politiforum fortelle at endringer i asylregistreringen, gjør at Sør-Øst politidistrikt kan miste opptil 40 politifolk på asylregistreringen.

 Flere av regjeringsmedlemmene har også reist på besøk inn i konfliktsoner, som daværende utenriksminister Anniken Huitfeldts (Ap) reise til Jemen i juni. Dette har påført PST solide merutgifter for sikring av myndighetspersoner.

Samlet har politiet, sammen med Politiets sikkerhetstjeneste, styrt mot nesten 400 millioner kroner i underskudd, selv med tilføring av 550 millioner kroner ekstra i revidert statsbudsjett like før sommerferien.

Også neste år vil bli krevende

Normalt vil merforbruk i ett år blir videreført til det neste. Men med Mehls grep på slutten av året, kan politietaten i det minste se fram til å starte 2024 uten å måtte dra med seg en underdekning i kassen.

I politibudsjettet for 2024 er det plusset på ytterligere 2 milliarder kroner, samt 72 millioner til PST for beskyttelse av myndighetspersoner. Totalt er forslaget til politibudsjett neste år på 27 milliarder. Mehl spår likevel ingen fest heller for neste år.

– Budsjettet for 2024 har vi også lagt fram med tanke på å gjøre situasjonen noe bedre, men også neste år vil bli krevende. Dyrtiden er ikke over og det treffer veldig hardt i driftstunge sektorer som politiet og kriminalomsorgen, sier Mehl.