MÅ JOBBE VED SIDEN AV JOBBEN: – Vi har medlemmer hos oss som har bierverv. Dette er for å få betalt utgiftene sine, sier hovedtillitsvalgt Oda Svartis Roos ved Enhet Sentrum i Oslo politidistrikt.

BUDSJETTKRISEN I POLITIET

Frykter ansattflukt i Oslo-politiet

Flere av kollegaene til hovedtillitsvalgt Oda Svartis Roos ved Enhet Sentrum i Oslo politidistrikt har sluttet, som følge av lav lønn og høy arbeidsbelastning. Nå ber hun justisministeren om et ordentlig løft. - Politikerne må se alvoret nå, for lederne våre kan ikke trylle, advarer hun.

Publisert

I forrige uke kunne Politiforum fortelle at etterforsker Anja Gamst slutter i politiet etter bare fire år. Bakgrunnen er lav lønn og høy arbeidsbelastning.

 Det overrasker ikke hovedtillitsvalgt Oda Svartis Roos ved Enhet Sentrum i Oslo.

– Vi har mistet flere dyktige og kompetente politikollegaer de siste årene av samme årsak. Jeg frykter det kan bli flere. Mange er bekymret for hvordan fremtiden vil bli. Bare før den siste rentehevingen sa flere «blir det flere rentehevinger så må jeg se meg om etter en annen jobb, for nå tåler jeg ikke mer økonomisk», sier hun.

 Renta ble som kjent satt opp.

 – Vi har etterforskere og operative politibetjenter med lav grunnlønn. De har ikke mye å leve for i landets hovedstad. Nå som ATB-avtalen skal reforhandles er mange redde for å miste tillegg. Da blir det enda vanskeligere å stå i politijobben. Vi har også folk som har slutta og som dobler den nye lønna si. Men det handler ikke bare om lønn, for også arbeidsvilkårene i de nye jobbene er bedre, fortsetter hun.

Ruster seg for andre jobber

 I de nye jobbene utenfor politiet får de en romsligere hverdag.

Når vi mister dyktige kollegaer som har jobbet hos oss i mange år, er det virkelig et sykdomstegn

 – Etterforskerne har også et voldsomt arbeidspress. Det er mange som sier til meg at de er veldig glad i jobben sin og det er en grunn til at de ble politi, men at det lønnsmessig ikke lenger er forsvarlig. Når vi mister dyktige kollegaer som har jobbet hos oss i mange år, er det virkelig et sykdomstegn, sier hun.

 – Frykter du ansattflukt i Oslo-politiet?

– Ja, det gjør jeg. Det er også mange politifolk som ruster seg for et annet arbeidsmarked og tar ekstra utdanninger på siden. Dette bekymrer meg, fortsetter hun.

 – Vi har medlemmer hos oss som har bierverv. Dette er for å få betalt utgiftene sine. Er det en sånn personalpolitikk vi vil ha i politiet der ansatte må ta seg ekstrajobber? Hvordan presterer de da hvis de må jobbe andre plasser samtidig? Vi står i så krevende oppdrag og sakene er komplekse at første pri må være å ha utvilte og fornøyde medarbeidere, som kan gi det ekstra som vi faktisk trenger, sier hun.

Gråter på jobb

 Svartis Roos forteller at det er harde prioriteringer hver dag.

 – Nå driver vi brannslukning, og lederne river seg i håret for hvordan de skal få endene til å møtes. Det er veldig presset beredskapsmessig hos oss. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjon vi står overfor med krig i Europa har vi operativtsett flere tiltak og bærer en stor del av hovedstadsoppdragene. Vi er ikke rustet for enda flere kriser. På min enhet kjenner hver og en budsjettsituasjonen på kroppen. Det bekymrer meg at ikke rammene for god personalpolitikk er tilstede, fortsetter hun.

Svartis Roos trekker også frem det politidirektør Benedicte Bjørnland nylig sa på Dagsrevyen, om at politiet må jobbe i flere akser for å unngå svenske tilstander i Norge.

Her pekte Bjørnland på at det handler om troverdig etterforskning, kapasitet og kraft til å stå i utholdende etterforskning over tid.

– Det er ikke vår etterforskningsavdeling rustet til nå. Vi har allerede store mengder med saker som gjør at man ikke får etterforsket alt slik man ønsker, og dette vil til slutt borgerne i enhet sentrum kjenn på. De vi faktisk er til for. I løpet av en uke kan man få inn 150-200 nye saker som er alvorlig kriminalitet. Restansene har begynt å komme. Ansatte sliter med dårlig samvittighet og dette tærer på folk, fortsetter hun.

 Det siste halvåret har hun møtt flere kollegaer som gråter på jobb.

De har det vanskelig og de føler at de ikke strekker til. De dropper kanskje lunsjen for å ta arbeid unna.

 – De har det vanskelig og de føler at de ikke strekker til. De dropper kanskje lunsjen for å ta arbeid unna. Jeg synes det er vanskelig å møte disse folkene som tillitsvalgt. Det er tøft å se kollegaer knekke sammen. Per nå har jeg heller ikke stort håp å gi dem med prognosene for neste års budsjett. Det er heller ikke penger til å rekruttere og beholde folk på grunn av budsjettsituasjonen, sier hun.

 Svartis Roos legger til at de har behov for flere etterforskere.

 Førstelinja er viktig

Hun mener justisminister Emilie Enger Mehl og øvrige politikere nå må se alvoret før det er for sent.

– Gi oss et ordentlig løft nå. Vi har masse dyktige ledere, som forvaltere pengene på en god måte og vil bruke pengene der det vil gi effekt. Også justisministeren har sagt at vi må drive forebygging for ikke å få svenske tilstander i Norge. Det som må til da er å øke grunnbemanning i politiet og ruste oss til å kunne stå i dette og drive forebygging. Vi kan ikke drive forebygging uten å ha en grunnbemanning i bunn. Førstelinja er viktig, fortsetter Svartis Roos.

Hun ser daglig ledere som gjør sitt beste for å utøve rollen sin.

– Men med den budsjettsituasjonen som er nå i 2023 og prognosene for 2024 så vil rammen for å utøve god personalpolitikk ikke være til stede. Det er justisministeren som må ta tak og se alvoret og ha tillit til å politiet bruker pengene de får tildelt på en god og effektiv måte. Men å ikke gjøre noe nå vil, jeg si at er ansvarsfravikelse. Det er alvorlig, fortsetter hun.

 Hun har jobbet i politiet siden 2013, og sier det de møter ute på gata ikke står i stil med budsjettsituasjonen.

 – At det er nå vi skal spinke og spare er jeg ikke logikken i. Politikerne må se alvoret nå, for lederne våre kan ikke trylle. Vi ber om hjelp til å møte kriminalitets utfordringen og så blir vi ikke hørt. Tør man virkelig det, spør hun.

Ikke råd til varm middag

Også lokallagsleder Marius Bækkevar i Oslo Politiforening (OPF) er kjent med at ansatte må ta ekstrajobber for å få det til å gå rundt.

STRAMT: – Vi har eksempler på etterforskere i OPD som må ta ekstrajobber for å få økonomien til å gå rundt og ansatte som ikke har råd til varm middag hver dag, sier lokallagsleder Marius Bækkevar i Oslo Politiforening.

– Vi har eksempler på etterforskere i OPD som må ta ekstrajobber for å få økonomien til å gå rundt og ansatte som ikke har råd til varm middag hver dag. Dette blir utfordrende å forklare i et politidistrikt hvor et stort antall ledere har 1,2 millioner eller mer i lønn. Gapet mellom polititjenestepersonen som faktisk utfører politiarbeid, til lederne bare tre nivåer over er nesten 800.000 kroner, sier han.

Bækkevar forteller at økonomisituasjonen er stram, og per august i år viser økonomisituasjonen at distriktet har et underskudd på 71 millioner kroner.

– OPF merker den økonomiske situasjonen ved at de ansatte får høyere og høyere arbeidsbelastning, og strammere og strammere arbeidstidsregime. HMS utfordres. Vi merker også at lønnspolitikken strammes til og vilkårene generelt blir dårligere for de ansatte i kombinasjon med økt krav om leveranse. Dette er svært uheldig for arbeidssituasjonen til den enkelte. Ofte rapporteres det også om knapphet på mannskaper, særlig hundeekvipasjer som er kraftig nedbemannet i 2023. Men også andre type ressurser, sier han.

Bækkevar forteller at arbeidsgiver for 2025 jobber ut fra et scenario hvor OPD skal ned ytterligere 219 millioner.

– Dette blir på toppen av et forventet merforbruk i 2023. Alle enheter i OPD har fått beskjed om å beregne et nedtrekk i 2024 som korresponderer med tallet 219 millioner kroner, avslutter han.

- Leit

Politiforum har bedt om kommentarer til saken fra justisminister Emilie Enger Mehl. I en e-post fra Justisdepartementets kommunikasjonsavdelingen heter det:

«Statssekretær Geir Indrefjord har allerede svart på spørsmål om dette og vi viser til det svaret».

Svaret departementet sikter til er Indrefjords kommentar i saken om Anja Gamst. Her het det:

«Politiet utfører en svært viktig jobb for samfunnet og bidrar til tryggheten både til den enkelte borger og til samfunnet som helhet. Det er en krevende jobb, og det er viktig for meg å understreke at den innsatsen politifolk i hele landet gjør hver dag betyr noe for svært mange i Norge.» 

Vider skriver han:

 «Regjeringen ønsker å styrke etterforskningsfaget og legger opp til å lansere et etterforskningsløft innen utgangen av året. Her vil det blant annet legges vekt på etterforskning som karrierevei og å tilføre feltet økte ressurser. Det er flott at Gamst har trivdes som etterforsker, og jeg håper at enda flere vil velge denne karriereveien i fremtiden

Visepolitimester Tore Soldal i Oslo politidistrikt, kommenterer saken slik i en e-post:

«Både politidistriktet og alle våre ansatte kjenner på konsekvensene av økte priser og høyere rente. Det er leit å lese historien til etterforsker Anja Gamst. Vi gjør vårt ytterste for å levere best mulig polititjeneste til innbyggerne innenfor de budsjettene vi har til rådighet. Statsbudsjettet for 2024 legges frem i slutten av denne uken og vi skal neste uke starte arbeidet med budsjettet for 2024 for Oslo politidistrikt».

TIPS POLITIFORUM: Hvordan påvirkes du av budsjettsituasjonen i politiet? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post oda@pf.no eller tlf. 92 05 15 45, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.

Powered by Labrador CMS