Endrer asylregistrering: Frykter 30-40 politifolk må gå i Sør-Øst

– Selv om beslutningen ikke er fattet ennå, så er jeg bekymret for det vi ser konturen av, advarer lokallagsleder Jon Edward Torp i PF Sør-Øst politidistrikt. 

Politiets Fellesforbunds (PF) lokallagsleder Jon Edward Torp.
Politiets Fellesforbunds (PF) lokallagsleder Jon Edward Torp.
Publisert Sist oppdatert

Alle asylsøkere som kommer til Norge skal i utgangspunktet registrere seg hos PU ved Nasjonalt ankomstsenter (NAS) i Råde. Men i kjølvannet av krigen i Ukraina ble det opprettet flere registreringssentre her til lands. 

Tanken var å rigge Norge for en flyktningkrise som kunne bli svært krevende og redusere presset på det nasjonale ankomstsenteret. Derfor valgte regjeringen å desentralisere asylregistreringen i fjor.

Det innebar at asylsøkerne fra Ukraina kunne søke asyl i ytterligere åtte andre politidistrikt, i tillegg til registrering i Råde. Fra 1. januar 2023 har antallet blitt redusert fra åtte til fem.

Mindre jobb

Men fra januar av til neste år gjøres det endringer i asylregistreringen. Da skal alle flyktninger fra Ukraina som kommer til Norge, og som ønsker å registrere seg ved ankomst, møte i Råde.

De fem registreringssentrene i politidistriktene videreføres, men gjelder kun for dem som skal bo privat, både før og etter registrering. Det innebærer at det ikke lenger vil være innkvarteringsmuligheter på de desentraliserte registreringssentrene.

Dermed blir det mindre jobb ute i politidistriktene og flere av politifolkene som jobber der kan bli nedbemannet. Hvor store endringene blir diskuteres nå mellom PU,  POD og politidistriktene.

Er bekymret

ER BEKYMRET: - Hvis ikke vi får denne tildelingen til neste år så innebærer det at vi får rundt 30-40 færre stillinger innen grense- og asylregistrering, sier lokallagsleder Jon E Torp Sør-Øst politidistrikt.
ER BEKYMRET: - Hvis ikke vi får denne tildelingen til neste år så innebærer det at vi får rundt 30-40 færre stillinger innen grense- og asylregistrering, sier lokallagsleder Jon E Torp Sør-Øst politidistrikt.

Et av distriktene som har registreringssenter er Sør-Øst politidistrikt. Nå er lokallagsleder Jon Edward Torp i Politiets Fellesforbund (PF) Sør-Øst bekymret.

– Selv om beslutningen ikke er fattet ennå, så er jeg bekymret for det vi ser konturen av, sier han.

Bare i fjor fikk politidistriktet tildelt 37 millioner kroner over budsjettet til asylregistreringen.

– Hvis ikke vi får denne tildelingen til neste år, innebærer det at vi får rundt 30-40 færre stillinger innen grense- og asylregistrering. Det går særlig utover arbeidet på Torp flyplass, som allerede i dag har dårlig kapasitet, advarer han.

- Klarer ikke løse oppgavene

I dag er brorparten av disse stillingene fylt av politivikarer.

Tas disse stillingene bort fra grenseoppdraget må stillingene erstattes og tas fra andre stillinger i distriktet.

– Da må vi avgi politifolk til grenseoppdragene, fordi vi ikke klarer å løse oppgavene med det som er igjen. Både Vestfold, Telemark og Buskerud trenger i utgangspunktet flere politifolk, så vi har egentlig ingen å avgi. Vi gruer oss for hva dette vil si i praksis. Vi vet ikke hvordan det vil slå ut annet enn at det vil gjøre vondt, fortsetter Torp.

Spørsmålet er bare hvor vondt det blir.

– Vi håper politikerne som bevilger penger ser at det her må kompenseres på et vis. Man kan godt styrke den sentrale asylregistreringen og flytte mer av den, men da må man bevilge mer penger til dette, fremfor å trekke midlene ut fra distriktene, fortsetter han.

Sykemeldingene øker

Det er ikke mer enn en drøy uke siden Torp rykket ut i kronikksform og sa at «Sør-Øst politidistrikt balanser på kanten av et stup». Her skrev han også: 

«Justisministeren skryter av storsatsning på politiet. Vi og våre medlemmer vet det er løgn.»

Alle våre medlemmer enten de jobber med sivil rettspleie, etterforskning, operativt ute eller står på grensen er slitne.

– Alle våre medlemmer, enten de jobber med sivil rettspleie, etterforskning, operativt ute eller står på grensen, er slitne. Sykemeldingene øker, det gjør saksmengden også. I tillegg øker responstiden. Verre skal det bli, og da mener vi det er på tide å si ifra, fortsetter han.

Han trekker også frem kravene til Schengen-yttergrensen, som de per i dag ikke klarer å oppfylle på en god nok måte.

– Vi har ikke mulighet sånn som situasjonen er i dag til å komme opp på det nivået som Schengen-samarbeidet egentlig krever. Vi har ikke ressurser til det. Det er vi litt forundret over, med tanke på det sikkhetsbildet vi har i Europa i dag. Da burde vi i hvert fall som et minimum sørge for å oppfylle de kravene som er stilt etter Schengen-regelverket, fortsetter han.

Torp legger til:

– Vi ser ganske mørkt på dette her. For oss som har fast jobb og skal fortsette å jobbe i distriktet er det krevende. For slitasjen er stor.

Mangler 250 politifolk

Torp trekker også frem de 30-40 politivikarene som risikerer å stå uten jobb til nyttår.

– Mange av dem har jobbet til og fra i politidistriktet siden pandemien. De har levd i en i uforutsigbarhet som er vanskelig for oss andre å forstå, men som nå i hvert fall ikke går noen lys jul og nyttår i møte, fortsetter Torp.

Han legger til at flere av dem også nærmer seg tre år som midlertidig ansatte. 

Torp sier at problemet kunne vært løst med 30 millioner kroner, og at det i den store sammenhengen ikke er mye penger.

– Vi mangler cirka 250 stillinger i distriktet vårt for å ha to politifolk per tusen innbyggere. Vi har nå 1,61 politi per tusen innbyggere, og etter nyttår blir vi enda færre. Da er vi nede på bemanningstall som vi ikke ha sett siden 2016, avslutter han.

Får 70 millioner mindre

I 2024 er det satt av 262,5 millioner kroner over statsbudsjettet til arbeidet med asylregistrering. Det er rundt 70 millioner kroner mindre enn det som var satt av i år til det samme arbeidet.

Det er Politiets utlendingsenhet (PU), som har fått i oppdrag å koordinere hvordan midlene til registreringsarbeidet skal fordeles i politi-Norge.

– Det som er bestemt er at vi skal opprettholde desentralisert registrering. Men de fem politidistriktene som registrerer de fordrevne fra Ukraina, skal kun registrere de som bor privat. Det vil si at de som ikke har privat bolig, skal møte på NAS i Råde, sier PU-sjef Arne Jørgen Olafsen.

MINDRE JOBB: - Det vil være adskillig færre asylsøkere i de fem politidistriktene enn i 2022 og 2023, og da er det behov for færre ansatte knyttet til registreringsarbeid i de fem politidistriktene, sier PU-sjef Arne Jørgen Olafsen.
MINDRE JOBB: - Det vil være adskillig færre asylsøkere i de fem politidistriktene enn i 2022 og 2023, og da er det behov for færre ansatte knyttet til registreringsarbeid i de fem politidistriktene, sier PU-sjef Arne Jørgen Olafsen.

Mindre arbeid

Frem til nå har rundt 60 prosent av ukrainerne blitt registrert av PU og de resterende 40 prosent av politidistriktene.

– Med denne nye fordelingen som Justis- og beredskapsdepartementet nå har bestemt, vil brøken bli omtrent 85 prosent hos PU og 15 prosent i politidistriktene, fortsetter Olafsen.

– Hvilke konsekvenser vil dette få for politidistriktene?

Det innebærer at det blir mindre arbeid for politidistriktene hva gjelder selve registreringsoppgaven.

– Det innebærer at det blir mindre arbeid for politidistriktene hva gjelder selve registreringsoppgaven. Det kan være det blir noe mer behov for logistikk og informasjon, men i hovedsak skal det bli mindre registreringsarbeid for politidistriktene og tilsvarendende mer for PU, sier han.

– Hvis politidistriktene bare får 15 prosent av de samlede registreringsmidlene på 262,5 millioner kroner, så må det innebære en vesentlig reduksjon av både bemanning og i antallet registreringsentre?

– Vi planlegger med at det kommer 30.000 ukrainere i 2024 og så vil cirka 15 prosent av disse 30.000 bli registrert i politidistriktene. Det vil være adskillig færre asylsøkere i de fem politidistriktene enn i 2022 og 2023, og da er det behov for færre ansatte knyttet til registreringsarbeid i de fem politidistriktene. Rett og slett. Det blir da fordelt mindre penger til distriktene, fortsetter Olafsen.

Midlertidig oppdrag

På spørsmål fra Politiforum om PU vil oppbemanne for å håndtere det økte registreringsarbeidet, svarer Olafsen:

– Politiets oppdrag med å håndtere de fordrevne fra Ukraina er budsjettmessig definert som et midlertidig oppdrag. Det betyr at oppgavene i stor grad utføres av midlertidige ansatte. Nå har oppdraget pågått i mer enn 600 dager og det sier seg selv at midlertidige ansettelsesforhold med påfølgende usikkerhet ikke er spesielt tilfredsstillende for medarbeiderne. Blant politiets medarbeidere som er ansatt midlertidig på Ukraina-midler har turnoveren naturlig nok vært høyere enn ønskelig. Som et resultat av dette er det, og har vært, nødvendig å kontinuerlig rekruttere nye medarbeidere og lære dem opp.

Han ønsker ikke å si noe mer om tallene og viser til at PU i disse dager skal diskutere saken med POD og politidistriktene.

– Nå skal vi lese innspillene som har kommet inn fra politidistriktene og så skal vi i løpet av uken sende ut det vi mener er en riktig måte å fordele disse pengene på, avslutter Olafsen.

Powered by Labrador CMS